Gå til innhold

En alvorlig sinnslidelse?


stjernestøv

Anbefalte innlegg

Hva kan man gjøre med det? Jeg klarer ikke leve som jeg vil, men kan det ikke like godt være noe fysisk? Og jeg liker jo ikke det ordet "alvorlig sinnslidelse". Hva betyr det egentlig? Det krymper seg i magen, og da er vel man ganske håpløs? Jeg vil leve i femte dimensjon i kjærlighet og fred, er det alvorlig? Det er jo positivt? Angsten og mørket er en illusjon, men okey alt er en illusjon. Dette livet her på jorden, måtte vi innse at vi er lys og kjærlighet og leve deretter. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Psykose? Det kan jo være så mye det, og jeg er jo ikke akkurat noen typisk psykotisk person. Hva syns dere om det? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var jo i 2014 jeg ikke klarte noe mer, da jeg fikk risperdal. Siden det har det stått stille, kan det være risperdal har gjort noe med meg fysisk og psykisk? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Behandling er vel det lureste. For noen er lidelsene som går under det begrepet livslange, og da gjelder det jo å forsøke å dempe symptomene slik at man kan leve et så bra liv som mulig. Jeg har lest litt her inne og det kommer veldig tydelig fram at du sliter med psykose. Det er dog veldig vanlig for mennesker med psykose å ikke ha sykdomsinnsikt, så det er ikke rart at du ikke tror at du er en typisk psykotisk person. Men å ha psykose gjør deg ikke til en dårlig person, det betyr bare at du trenger behandling og oppfølging. Ingenting galt med det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Naana47
20 minutter siden, stjernestøv skrev:

Psykose? Det kan jo være så mye det, og jeg er jo ikke akkurat noen typisk psykotisk person. Hva syns dere om det? 

Flere ganger har jeg tenkt at det du tror på er helt ok hvis det gir livet ditt mening og hjelper deg til å fungere fint i hverdagen. Det er jo så mye rart folk tror på, så hvorfor ikke liksom. Men det er vel noe med funksjonsevnen. Hvis troen din får deg til å miste funksjonsevne og du også får vansker mellom å skille indre opplevelser fra den reelle virkeligheten, at du på en måte mister gangsynet, så er det jo ikke bra. Eksempel er jo når du blir livredd for disse "onde kreftene/energiene" og blir overbevist om at de er ute etter deg. 

Jeg respekterer livssynet ditt, men jeg tenker at det sunneste ved ethvert livssyn er å være litt nøktern, og også være åpen for at det man tror på nødvendigvis ikke er den hele og fulle sannheten.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, ephiphany skrev:

Behandling er vel det lureste. For noen er lidelsene som går under det begrepet livslange, og da gjelder det jo å forsøke å dempe symptomene slik at man kan leve et så bra liv som mulig. Jeg har lest litt her inne og det kommer veldig tydelig fram at du sliter med psykose. Det er dog veldig vanlig for mennesker med psykose å ikke ha sykdomsinnsikt, så det er ikke rart at du ikke tror at du er en typisk psykotisk person. Men å ha psykose gjør deg ikke til en dårlig person, det betyr bare at du trenger behandling og oppfølging. Ingenting galt med det. 

Jeg får jo ikke bedre livskvalitet med medisiner heller, så det virker litt nytteløst akkurat det. Trodde alltid førtiårene skulle bli bra, det stemte jo ikke det. Hadde det alltid på følelsen at da ville jeg ha det bra, men kanskje jeg har forandret meg likevel. Tror sykepleieren sa en gang at jeg ikke var som de andre pasientene, det var noe der ja og da tenkte jo jeg mitt. De er inneforstått med at vi har ulike tanker om ting, men føler vi samarbeider uansett. Jeg får jo oppfølging da, føler meg som en utilstrekkelig person. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

4 minutter siden, Naana47 skrev:

Flere ganger har jeg tenkt at det du tror på er helt ok hvis det gir livet ditt mening og hjelper deg til å fungere fint i hverdagen. Det er jo så mye rart folk tror på, så hvorfor ikke liksom. Men det er vel noe med funksjonsevnen. Hvis troen din får deg til å miste funksjonsevne og du også får vansker mellom å skille indre opplevelser fra den reelle virkeligheten, at du på en måte mister gangsynet, så er det jo ikke bra. Eksempel er jo når du blir livredd for disse "onde kreftene/energiene" og blir overbevist om at de er ute etter deg. 

Jeg respekterer livssynet ditt, men jeg tenker at det sunneste ved ethvert livssyn er å være litt nøktern, og også være åpen for at det man tror på nødvendigvis ikke er den hele og fulle sannheten.  

Ja min tro gir livet mening for meg, og det er jo feil at det er min tro som gjør at jeg fungerer dårlig. Det er nok andre ting, onde energier er det over alt. Det er det jeg må prøve å gjøre noe med nå, jeg må bare endre meg. Jeg MÅ klare å endre meg, ikke få angst osv. Da er jeg jo på en mørk vei, jeg vil være på en lys vei. De sier man har et valg de alternative, lys eller mørke. Jeg må jo bare få det til. 

Jeg er veldig åpen for andre sin sannhet, det er jo interessant at folk tror på så ulike ting. Det er noe grunnleggende i oss tror jeg, kanskje vi er født med det? Jeg er ikke oppvokst i et alternativt miljø, så hvor kommer troen min fra? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja min tro gir livet mening for meg, og det er jo feil at det er min tro som gjør at jeg fungerer dårlig. Det er nok andre ting, onde energier er det over alt. Det er det jeg må prøve å gjøre noe med nå, jeg må bare endre meg. Jeg MÅ klare å endre meg, ikke få angst osv. Da er jeg jo på en mørk vei, jeg vil være på en lys vei. De sier man har et valg de alternative, lys eller mørke. Jeg må jo bare få det til. 

Jeg er veldig åpen for andre sin sannhet, det er jo interessant at folk tror på så ulike ting. Det er noe grunnleggende i oss tror jeg, kanskje vi er født med det? Jeg er ikke oppvokst i et alternativt miljø, så hvor kommer troen min fra? 

Har du vurdert å få veiledning av en klarsynt eller lignende? Hvis du mener at du er så sensitiv for energier og slikt ville det kanskje være lurt for deg å lære deg til å ‘skru av’, kontrollere det?

Anonymkode: 857b1...d94

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Har du vurdert å få veiledning av en klarsynt eller lignende? Hvis du mener at du er så sensitiv for energier og slikt ville det kanskje være lurt for deg å lære deg til å ‘skru av’, kontrollere det?

Anonymkode: 857b1...d94

Har fått det tidligere i flere år av flere av dem, ei hjalp meg gratis i flere år. Det var så trygt og godt å ha henne, hun kjente meg jo bedre enn jeg kjente meg selv. Men hun kunne jo ikke fortsette å hjelpe meg resten av livet, det ble bare mindre og mindre kontakt. Spesielt etter jeg fikk schizofreni diagnose ble det mindre kontakt, men hadde jo fått den diagnosen en gang før og uten at jeg visste det. Tidligere skjønte hun ikke hvorfor de ville jeg skulle ta nevroleptika, til slutt sa hun "Ja ta det nå så du får litt fred". Så det stenger nok av en del, men å ikke takle det selv gjør meg motløs. Alle de klarsynte jeg har vært i kontakt med har sagt jeg må jorde meg, det var fint å ha hun som hjalp meg gratis. Hun tok meg i nakkeskinnet, noen ganger fikk jeg kjeft. Måtte leve et vanlig liv, alle må skrelle poteter sa hun. Fikk meg litt ned på jorda når jeg var ekstremt svevende. Jeg må nok ta tak i dette alene nå, jeg har verktøyene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, stjernestøv skrev:

De sier man har et valg de alternative, lys eller mørke. Jeg må jo bare få det til. 

Ikke la optimisme gå over i selvbebreidelse. Det er ikke din skyld at du lider av det du gjør, og det er altfor lettvint å påstå at man kan "velge det bort". Man kan påvirke hva som får dominere hverdagene, men ikke få alt negativt til å forsvinne helt. Det gjelder enten det er psykiske eller fysiske sykdommer (eller livshendelser som skyldes tilfeldigheter / uflaks).

De "alternative" og "the secret"-tilhengerne er på ville veier når de dytter alt fra lotterigevinster til kreft inn i individets ansvar, tro  og valgmulighet. 

Jeg forsøker ikke å få deg fra å fokusere på det positive, jeg synes bare ikke du skal tro at plagene dine skyldes noe du ikke får til bra nok. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, laban skrev:

Ikke la optimisme gå over i selvbebreidelse. Det er ikke din skyld at du lider av det du gjør, og det er altfor lettvint å påstå at man kan "velge det bort". Man kan påvirke hva som får dominere hverdagene, men ikke få alt negativt til å forsvinne helt. Det gjelder enten det er psykiske eller fysiske sykdommer (eller livshendelser som skyldes tilfeldigheter / uflaks).

De "alternative" og "the secret"-tilhengerne er på ville veier når de dytter alt fra lotterigevinster til kreft inn i individets ansvar, tro  og valgmulighet. 

Jeg forsøker ikke å få deg fra å fokusere på det positive, jeg synes bare ikke du skal tro at plagene dine skyldes noe du ikke får til bra nok. 

Ok. Takk. Føler jo alt jeg feiler og mislykkes gang på gang, og da tenker jeg "Hva er galt med meg som ikke får det til"? Vil jo ikke ha den angsten og det mørket, vil leve i lys og kjærlighet jeg. Og nå er det så mange som legger ut videoer om det, at vi kan selv velge veien vår. Lys eller mørke, vi kan velge å ikke la oss styre av frykt. Nei jeg vet ikke, men jeg prøver så godt jeg kan. Da går det ofte over til selvbebreidelse dessverre, men jeg vil ikke være på den mørke veien. Får se hva jeg får til. 

Men hva er det da hvis dette ikke er mitt eget ansvar? Altså livet mitt. Skal jeg bare høre på psykiatrien å gjøre som de sier? Føler jo meg og sykepleieren har et godt forhold og jeg hører på han, men jeg må jo ta ansvaret for livet mitt? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ok. Takk. Føler jo alt jeg feiler og mislykkes gang på gang, og da tenker jeg "Hva er galt med meg som ikke får det til"? Vil jo ikke ha den angsten og det mørket, vil leve i lys og kjærlighet jeg. Og nå er det så mange som legger ut videoer om det, at vi kan selv velge veien vår. Lys eller mørke, vi kan velge å ikke la oss styre av frykt. Nei jeg vet ikke, men jeg prøver så godt jeg kan. Da går det ofte over til selvbebreidelse dessverre, men jeg vil ikke være på den mørke veien. Får se hva jeg får til. 

Men hva er det da hvis dette ikke er mitt eget ansvar? Altså livet mitt. Skal jeg bare høre på psykiatrien å gjøre som de sier? Føler jo meg og sykepleieren har et godt forhold og jeg hører på han, men jeg må jo ta ansvaret for livet mitt? 

Tenk deg en som har diabetes. Hun hører på legen og gjør det som legen sier at hun må gjøre for å leve med sykdommen. Hun må selv ta ansvar for livet sitt, men ta hensyn til den sykdommen hun har. Samme er det jo med deg. Du bør høre på det legen sier fordi legen har en utdannelse innen din problematikk. Men du er den eneste som har ansvaret for ditt liv. Du må leve ditt liv med de forutsetningene du har. Og ingen lever et liv i bare lys og kjærlighet. Livet er alt fra mørkt til lys, fra ondt til kjærlighet. 

Anonymkode: 857b1...d94

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenk deg en som har diabetes. Hun hører på legen og gjør det som legen sier at hun må gjøre for å leve med sykdommen. Hun må selv ta ansvar for livet sitt, men ta hensyn til den sykdommen hun har. Samme er det jo med deg. Du bør høre på det legen sier fordi legen har en utdannelse innen din problematikk. Men du er den eneste som har ansvaret for ditt liv. Du må leve ditt liv med de forutsetningene du har. Og ingen lever et liv i bare lys og kjærlighet. Livet er alt fra mørkt til lys, fra ondt til kjærlighet. 

Anonymkode: 857b1...d94

Ja psykiatrien pleier å sammenligne det med diabetes, blir bare så usikker når de kaller det for psykose. Kan det kalles noe annet? Og medisiner har jo ikke økt livskvaliteten min i grunn, men jeg hører jo på sykepleieren når han snakker til meg. Hører på psykiateren også, men vi har noen ganger ulikt syn på ting. Men nå er det jo psykiatrien som skal hjelpe meg, skal prøve å se på dem som hjelpere i menneskelig skikkelse. Det er jo det de er. Ja jeg er ansvarlig for mitt liv og hvordan jeg lever det, sant det. Ja det har vel mange sider....livet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Føler og mye at jeg sover når jeg er våken, at jeg egentlig ligger og sover. Tenk om det er sånn at vi ligger å sover en plass, at vår menneskekropp er vår avatar? Jeg er jo ikke kroppen min. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Naana47
2 timer siden, stjernestøv skrev:

Ja min tro gir livet mening for meg, og det er jo feil at det er min tro som gjør at jeg fungerer dårlig. Det er nok andre ting, onde energier er det over alt. Det er det jeg må prøve å gjøre noe med nå, jeg må bare endre meg. Jeg MÅ klare å endre meg, ikke få angst osv. Da er jeg jo på en mørk vei, jeg vil være på en lys vei. De sier man har et valg de alternative, lys eller mørke. Jeg må jo bare få det til. 

Jeg er veldig åpen for andre sin sannhet, det er jo interessant at folk tror på så ulike ting. Det er noe grunnleggende i oss tror jeg, kanskje vi er født med det? Jeg er ikke oppvokst i et alternativt miljø, så hvor kommer troen min fra? 

Hva mener psykiatrien er årsaken til den dårlige fungeringen din da? Og hva mener du selv at det skyldes?

Ja, det er interessant. Det er nok noe grunnleggende i oss som søker viten om alle tings eksistens. Er jo noe av det som skiller oss fra dyrene også. Dyr har ikke evnen til å tenke over sånne ting. Jeg kommer heller ikke fra noe religiøst eller "alternativt" hjem, men likevel fikk jeg en tro på Gud i begynnelsen av tenårene. Ble kjent med noen som gikk i en menighet og ble med i kor og tentreff. Trivdes godt der og det ble et fristed. Tror mye av det som dro meg inn i det var budskapet om at Gud elsker alle og ønsker å bli din venn, osv (😂) Trengte det den gangen av forskjellige årsaker. Hva var det som dro deg inn i det alternative miljøet? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Naana47 skrev:

Hva mener psykiatrien er årsaken til den dårlige fungeringen din da? Og hva mener du selv at det skyldes?

Ja, det er interessant. Det er nok noe grunnleggende i oss som søker viten om alle tings eksistens. Er jo noe av det som skiller oss fra dyrene også. Dyr har ikke evnen til å tenke over sånne ting. Jeg kommer heller ikke fra noe religiøst eller "alternativt" hjem, men likevel fikk jeg en tro på Gud i begynnelsen av tenårene. Ble kjent med noen som gikk i en menighet og ble med i kor og tentreff. Trivdes godt der og det ble et fristed. Tror mye av det som dro meg inn i det var budskapet om at Gud elsker alle og ønsker å bli din venn, osv (😂) Trengte det den gangen av forskjellige årsaker. Hva var det som dro deg inn i det alternative miljøet? 

De mener det er det åndelige som gir meg dårlig fungering og angst, men jeg mener det er tilfeldig for jeg har jo alltid hatt angst. 

Ja det er interessant. Jeg søkte Gud i oppveksten, men jeg fant ikke Gud i noen menighet eller kirke...var jo overalt jeg :) Fant Gud inni meg selv og utenfor meg selv, ja overalt. Han/hun var ikke innesperret noe sted. Mine foreldre var ikke kristne. Min besta snakket litt til meg om åndelige ting, tror hun var litt alternativ. Men hun døde da jeg var seks år, så husker ikke mye av det men det er jo mulig jeg fikk litt input der. Så jeg har alltid trodd på Gud, snakket ofte med Gud i oppveksten og fikk svar og. Gud var ikke en som dømte meg, bare lyttet og var kjærlig. Men hun klarsynte som hjalp meg sa jeg levde i en fantasiverden da jeg var liten "Nå begynner du på samme måte" husker jeg hun sa. Men tror det var virkelig jeg da. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Naana47
22 minutter siden, stjernestøv skrev:

De mener det er det åndelige som gir meg dårlig fungering og angst, men jeg mener det er tilfeldig for jeg har jo alltid hatt angst. 

Ja det er interessant. Jeg søkte Gud i oppveksten, men jeg fant ikke Gud i noen menighet eller kirke...var jo overalt jeg :) Fant Gud inni meg selv og utenfor meg selv, ja overalt. Han/hun var ikke innesperret noe sted. Mine foreldre var ikke kristne. Min besta snakket litt til meg om åndelige ting, tror hun var litt alternativ. Men hun døde da jeg var seks år, så husker ikke mye av det men det er jo mulig jeg fikk litt input der. Så jeg har alltid trodd på Gud, snakket ofte med Gud i oppveksten og fikk svar og. Gud var ikke en som dømte meg, bare lyttet og var kjærlig. Men hun klarsynte som hjalp meg sa jeg levde i en fantasiverden da jeg var liten "Nå begynner du på samme måte" husker jeg hun sa. Men tror det var virkelig jeg da. 

Ok. Som du skjønner så kan jo ikke jeg si noe om hvem av dere har som har rett. Men jeg tror jeg ville ha hørt på legene og behandlerne mine, om jeg var deg. De har jo utredet deg og de kjenner deg jo gjennom flere år. De har sett fungeringen din både med og uten medisiner, og hvis de mener du burde ta medisiner synes jeg at du burde det. Du har jo også sagt selv her at det hjelper mot overveldende energier. Noen har sagt til deg her at du kanskje trenger en dose AP som balanserer de to verdenene. En dose stor nok til å holde deg i denne verden og liten nok til å ikke miste den andre helt av syne. Noe sånt.

Artig at du kalte din bestemor for besta, for det gjorde jeg også. Og min besta var det også som første gang introduserte meg for Gud da jeg var liten og hun tok meg med på søndagsskolen. :)

Endret av Naana47
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Naana47 skrev:

Ok. Som du skjønner så kan jo ikke jeg si noe om hvem av dere har som har rett. Men jeg tror jeg ville ha hørt på legene og behandlerne mine, om jeg var deg. De har jo utredet deg og de kjenner deg jo gjennom flere år. De har sett fungeringen din både med og uten medisiner, og hvis de mener du burde ta medisiner synes jeg at du burde det. Du har jo også sagt selv her at det hjelper mot overveldende energier. Noen har sagt til deg her at du kanskje trenger en dose AP som balanserer de to verdenene. En dose stor nok til å holde deg i denne verden og liten nok til å ikke miste den andre helt av syne. Noe sånt.

Artig at du kalte din bestemor for besta, for det gjorde jeg også. Og min besta var det også som første gang introduserte meg for Gud da jeg var liten da hun tok meg ned på søndagsskolen. :)

Sykepleieren har sluttet å snakke om medisiner. Ja det er det å finne en balanse. 

Ja besta er koselig syns jeg, er selv besta :) Kjekt å ha en besta. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, stjernestøv skrev:

Hva kan man gjøre med det? Jeg klarer ikke leve som jeg vil, men kan det ikke like godt være noe fysisk? Og jeg liker jo ikke det ordet "alvorlig sinnslidelse". Hva betyr det egentlig? Det krymper seg i magen, og da er vel man ganske håpløs? Jeg vil leve i femte dimensjon i kjærlighet og fred, er det alvorlig? Det er jo positivt? Angsten og mørket er en illusjon, men okey alt er en illusjon. Dette livet her på jorden, måtte vi innse at vi er lys og kjærlighet og leve deretter. 

Man må leve som man ønsker.

Anonymkode: 02089...597

Lenke til kommentar
Del på andre sider

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man må leve som man ønsker.

Anonymkode: 02089...597

Ja det må man, jeg kan gjerne leve i en "fantasiverden". 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...