Ville du tilgitt deg selv?

[AnonymBruker]

Noe skjedde for 3,5 år siden. Jeg var svært syk. Siden den gang har hatet mot meg selv vokst mer enn en kan tenke seg. Jeg har straffet meg selv på utallige måter. 

Nå konkluderte retten, etter sakkyndig vurdering oppnevnt av retten pluss opplysninger fra andre hold, at jeg hadde en såkalt "mindre sterk sinnsforvirrelse". De legger mye vekt på dette, min sykdom og min fungering. Det er ikke i slik grad at jeg er erklært utilgjengelig, men det er formildende og forklarende da det er ute av min karakter. Straffen blir det den blir, men...

Ville dere klart å tilgi dere selv for å ha gjort noe svært dumt, hvis dere ble vurdert til å ha vært i en sinnsforvirrelse? Jeg vil så gjerne tilgi meg selv, men jeg tror ikke jeg kan det. Jeg tror ikke at etter gjennomført dom så vil jeg føle at nå har jeg gjort opp for meg. Jeg er redd jeg vil straffe meg selv, og sabotere mitt eget liv i all framtid. Hvordan tilgir man seg selv? Er det nok å vite med sikkerhet at en var svært syk? Dette er vondt og vanskelig. 

Anonymkode: b39a7...51a

[AnonymBruker]

Det kommer nok an på hva det kriminelle bestod i og hva alvorligheten av det er. Om du feks underslo penger i firmaet ditt : ja. Om du voldtok et lite barn : nei. 

Anonymkode: cc4ab...7a6

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kommer nok an på hva det kriminelle bestod i og hva alvorligheten av det er. Om du feks underslo penger i firmaet ditt : ja. Om du voldtok et lite barn : nei. 

Anonymkode: cc4ab...7a6

Har selvsagt ikke gjort noe slikt. Grovt skadeverk. Materiell skade. 

Anonymkode: b39a7...51a

[AnonymBruker]

Men det berørte noen jeg er glad i. Og skaden ble stor. Og de økonomiske konsekvensene for meg blir katastrofale. Vil aldri komme meg ut av det. 

Anonymkode: b39a7...51a

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noe skjedde for 3,5 år siden. Jeg var svært syk. Siden den gang har hatet mot meg selv vokst mer enn en kan tenke seg. Jeg har straffet meg selv på utallige måter. 

Nå konkluderte retten, etter sakkyndig vurdering oppnevnt av retten pluss opplysninger fra andre hold, at jeg hadde en såkalt "mindre sterk sinnsforvirrelse". De legger mye vekt på dette, min sykdom og min fungering. Det er ikke i slik grad at jeg er erklært utilgjengelig, men det er formildende og forklarende da det er ute av min karakter. Straffen blir det den blir, men...

Ville dere klart å tilgi dere selv for å ha gjort noe svært dumt, hvis dere ble vurdert til å ha vært i en sinnsforvirrelse? Jeg vil så gjerne tilgi meg selv, men jeg tror ikke jeg kan det. Jeg tror ikke at etter gjennomført dom så vil jeg føle at nå har jeg gjort opp for meg. Jeg er redd jeg vil straffe meg selv, og sabotere mitt eget liv i all framtid. Hvordan tilgir man seg selv? Er det nok å vite med sikkerhet at en var svært syk? Dette er vondt og vanskelig. 

Anonymkode: b39a7...51a

Om en venn av deg hadde gjort det samme, under samme formildende omstendigheter... Synes du vedkommende burde kunne tilgitt seg selv og gå videre i livet etter å ha gjort opp for seg? 

Der har du svaret ditt. 

Anonymkode: 821d8...4ee

[AnonymBruker]

det høres ekstremt dramatisk ut å pine seg selv resten av livet/vurdere selvmord og alt innen den sjangeren fordi man har utført materiell skade, altså utført skade på en ting?

Anonymkode: a4e2a...4f2

[Marye]

Jeg knuste en dør på psykiatrisk og straffen ble beltelegging

bryr meg ikke , 8 år siden p

Endret 14. januar 2021 av Marye

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om en venn av deg hadde gjort det samme, under samme formildende omstendigheter... Synes du vedkommende burde kunne tilgitt seg selv og gå videre i livet etter å ha gjort opp for seg? 

Der har du svaret ditt. 

Anonymkode: 821d8...4ee

Ja, men jeg har visst egne regler for meg selv. Er mye strengere mot meg enn mot andre. 

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

det høres ekstremt dramatisk ut å pine seg selv resten av livet/vurdere selvmord og alt innen den sjangeren fordi man har utført materiell skade, altså utført skade på en ting?

Anonymkode: a4e2a...4f2

Det er ikke som om jeg bare har rippet opp en bil eller noe. Det straffes med fengsel fra 1-6 år. Aktor foreslo 1 år og 4 mnd. På grunn av tilståelse og at det er brudd på menneskerettighetene fordi det har tatt 3,5 år samt at jeg var så syk tok han det ned til 8 mnd. På grunn av min psykiske helse og frarådelse fra alle hold om fengsel, foreslo han samfunnsstraff. 250 timer. Advokaten mente det var for strengt. At noen av aktor sine påstander ikke var riktige, og mente at med nevnte rabatter ville 4-5 mnd fengsel være riktig og omgjort til samfunnsstraff 120-150 timer. Noe av det får jeg muligens fullføre i behandling. Så venter jeg nå på om dommere er enig. At jeg slipper fengsel. 

Det vil også sannsynligvis komme et massivt krav om erstatning fra forsikringsselskapet. Seks-sifret. Hvis summen stemmer da. Noe Advokaten ikke kan fatte at stemmer. Ut fra skadeomfanget skulle man tro det var typ 4-500 000 kr. Men det er kommet et udokumentert beløp på over 2 millioner fra forsikringsselskapet. Aktor har ikke skaffet dokumentasjon nok, så dette ble en stor diskusjon i retten. 

Jeg er en grusom person. Kan ikke se hvordan jeg kan tilgi meg selv. Men jeg ønsker jo å gjøre det. 

Anonymkode: b39a7...51a

[Grendel]

Det å tilgi betyr at man ikke er sint lenger. Det betyr ikke at handlingen plutselig er ok eller glemt. Du må legge dette bak deg og gå videre etter hvert.

Men først må du kanskje kjempe litt for din sak og se nøye på hvordan forsikringsselskapet kom frem til kravet sitt. 

[AnonymBruker]

Å tilgi seg selv er noe av det enkleste i verden. Det finnes garantert noen som har gjort noe værre enn deg og klart å tilgitt seg selv. 

Anonymkode: 2a5c1...5b9

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en grusom person. Kan ikke se hvordan jeg kan tilgi meg selv. Men jeg ønsker jo å gjøre det.

Du er ikke en grusom person. De gjorde noe skade som du angrer på, men ingen ble fysisk skadd. Var det noe grunn til at gjorde det du gjorde?

Erstatningen, det eneste er så søke gjeldsletting når beløpet kommer, siden du ikke har mulighet til å betale tilbake. 

Anonymkode: 0c4e6...b1a

[AnonymBruker]

11 timer siden, Grendel skrev:

Det å tilgi betyr at man ikke er sint lenger. Det betyr ikke at handlingen plutselig er ok eller glemt. Du må legge dette bak deg og gå videre etter hvert.

Men først må du kanskje kjempe litt for din sak og se nøye på hvordan forsikringsselskapet kom frem til kravet sitt. 

 

Ja, men etter 3,5 år har jeg fortsatt ikke greid å slutte å være sint på meg selv. 

Advokaten er i hvert fall klar på at det skal være dokumentasjon på absolutt alt. 

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er ikke en grusom person. De gjorde noe skade som du angrer på, men ingen ble fysisk skadd. Var det noe grunn til at gjorde det du gjorde?

Erstatningen, det eneste er så søke gjeldsletting når beløpet kommer, siden du ikke har mulighet til å betale tilbake. 

Anonymkode: 0c4e6...b1a

Jeg vet ikke hvorfor jeg gjorde det. Jeg husker ikke så mye av det. Vet ikke hva de mener med sinnsforvirrelse, men jeg var ikke meg selv. Det vet jeg. 

De kan vel ta pant i boligen min. Jeg har lav inntekt så da blir jeg tvunget til å leie en hybel omtrent, og jeg har noen som skal kunne bo hos meg. Jeg blir dessverre ruinert for livet. 

Anonymkode: b39a7...51a

[Worrisome Plenty]

Du er ikke en grusom person. Du har jo samvittighet. Du plages av det du har gjort. DVS du angrer oppriktig. Du har ødelagt mest for deg selv, med erstatningen du må betale. Skaden er sikkert reparert av forsikringsselskapet.

 

 

[AnonymBruker]

1 time siden, Worrisome Plenty skrev:

Du er ikke en grusom person. Du har jo samvittighet. Du plages av det du har gjort. DVS du angrer oppriktig. Du har ødelagt mest for deg selv, med erstatningen du må betale. Skaden er sikkert reparert av forsikringsselskapet.

 

 

Ja, den er jo reparert. Tror ikke jeg i det øyeblikket mente å ødelegge for noen andre heller. Min eneste teori gjennom disse årene er at det var for å destruere meg selv. Det er ikke godt å si, men om det er tilfellet så klarte jeg det. 

Anonymkode: b39a7...51a

[Grendel]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, men etter 3,5 år har jeg fortsatt ikke greid å slutte å være sint på meg selv. 

Advokaten er i hvert fall klar på at det skal være dokumentasjon på absolutt alt. 

Jeg vet ikke hvorfor jeg gjorde det. Jeg husker ikke så mye av det. Vet ikke hva de mener med sinnsforvirrelse, men jeg var ikke meg selv. Det vet jeg. 

De kan vel ta pant i boligen min. Jeg har lav inntekt så da blir jeg tvunget til å leie en hybel omtrent, og jeg har noen som skal kunne bo hos meg. Jeg blir dessverre ruinert for livet. 

Anonymkode: b39a7...51a

Bare husk at dette er verst akkurat nå når du står midt oppe i det.

Det som virker helt uoverkommelig nå vil gå seg til på en eller annen måte. 

[AnonymBruker]

Jeg fikk 239 timer samfunnsstraff i stedet for 8 måneder i fengsel. Ok, men tror nok ennå jeg blir å miste hjemmet.

Og denne rettsaken har rippet sånn opp i alt at min selvoppfattelse er så mørk at jeg føler jeg fortjener all mulig lidelse. Og lidelse har jeg påført meg også. Men selv etter det så har jeg ennå massiv trang til å straffe meg selv. Er i en massiv krise eller sammenbrudd nå og har endt opp i psykiatrien. Min virkelighetsoppfatning rundt meg selv og min situasjon er så sterk at jeg føler alle rundt med lyver. Selv om jeg intellektuelt kan se at det er kanskje ikke logisk. Men kanskje jeg er den eneste som ser meg og mitt liv for det det Er? En parasitt uten fremtid som bare burde forsvinne så folk slipper mitt nærvær.

Anonymkode: b39a7...51a

[AnonymBruker]

Samfunnsstraff er tross alt bedre enn fengsel. 

Kanskje vanskelig, men se etter lyspunkter i livet. 

Anonymkode: 0c4e6...b1a

[frosken]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk 239 timer samfunnsstraff i stedet for 8 måneder i fengsel. Ok, men tror nok ennå jeg blir å miste hjemmet.

Og denne rettsaken har rippet sånn opp i alt at min selvoppfattelse er så mørk at jeg føler jeg fortjener all mulig lidelse. Og lidelse har jeg påført meg også. Men selv etter det så har jeg ennå massiv trang til å straffe meg selv. Er i en massiv krise eller sammenbrudd nå og har endt opp i psykiatrien. Min virkelighetsoppfatning rundt meg selv og min situasjon er så sterk at jeg føler alle rundt med lyver. Selv om jeg intellektuelt kan se at det er kanskje ikke logisk. Men kanskje jeg er den eneste som ser meg og mitt liv for det det Er? En parasitt uten fremtid som bare burde forsvinne så folk slipper mitt nærvær.

Anonymkode: b39a7...51a

Høres ut som om dette har gått så bra som det kunne, når ting først var som de var. Er erstatningsbeløpet også fastsatt?

[AnonymBruker]

4 timer siden, frosken skrev:

Høres ut som om dette har gått så bra som det kunne, når ting først var som de var. Er erstatningsbeløpet også fastsatt?

Nei. Det har kommet et beløp fra forsikringsselskapet, men som jeg muligens sa tidligere i tråden så mener advokaten at det virker helt hinsides. 

Er så ødelagt nå. Har tvangstanker om at jeg kan ikke vise meg blant folk. Må skåne de for mitt nærvær. Og hode mitt er så fullt at jeg husker ikke om jeg har skrevet noe om dette tidligere i tråden. Alt jeg sier blir feil. Føler jeg må slutte og snakke så de som jobber her ikke skal tolke meg feil og for å unngå at de skal se hvor fæl jeg er og avsky meg så mye som jeg gjør selv.

Hvis jeg ikke mister hjemmet så har det gått så bra som det kan. Tviler dessverre sterkt på det.

Anonymkode: b39a7...51a

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Det har kommet et beløp fra forsikringsselskapet, men som jeg muligens sa tidligere i tråden så mener advokaten at det virker helt hinsides. 

Er så ødelagt nå. Har tvangstanker om at jeg kan ikke vise meg blant folk. Må skåne de for mitt nærvær. Og hode mitt er så fullt at jeg husker ikke om jeg har skrevet noe om dette tidligere i tråden. Alt jeg sier blir feil. Føler jeg må slutte og snakke så de som jobber her ikke skal tolke meg feil og for å unngå at de skal se hvor fæl jeg er og avsky meg så mye som jeg gjør selv.

Hvis jeg ikke mister hjemmet så har det gått så bra som det kan. Tviler dessverre sterkt på det.

Anonymkode: b39a7...51a

dette høres ikke ut som normale reaksjoner på anger. jeg tror dine reaksjoner, dramatikken i det, bunner i sykdomstegn fra dine grunnleggende diagnose/r.

Anonymkode: a4e2a...4f2