Samtykkekompetent.

[stjernestøv]

Akkurat nå, Eva Sofie skrev:

Vi har to ulike oppfatninger av verden rundt oss. Jeg har aldri tenkt at det er negative energier rundt meg som påvirker meg i en eller annen retning, men jeg tenker at det er følelser inni meg som jeg selv på en eller annen måte har mulighet til å påvirke.

Hvordan kan jeg påvirke det? Få det vekk? 

[Gjest Naana47]

1 time siden, stjernestøv skrev:

Nei jeg vet ikke, men tror det er prosesser jeg må gjennom bare. Tror det, da blir det kanskje bra til slutt hvis jeg bare holder ut. 

Ja, da synes jeg nesten at du bare bør prøve dette hvis det er det du vil, du er jo blitt vurdert samtykkekompetent og i stand til å ta ansvar for ditt eget liv. Og siden ingen frarådelse herfra gjennom flere år biter på deg, så kanskje du bare må gå gjennom det da, for det er nok bare på den måten at du kan få et endelig svar på om dette er bra eller dårlig for deg. Hva som venter i andre enden får du jo ikke vite før du går gjennom det. Men da må du huske på at utfallet kan ta flere veier, f. eks kan du ende opp som et varig "psykotisk vrak".  Men du kan også komme styrket ut av det som en mer åndelig utviklet sjel, slik som du ønsker. Ingen vet, men det er uansett ditt valg. Du er i følge de som har vurdert deg en fri sjel som er i stand til å bestemme over deg selv og ta valg som gjelder ditt eget liv. 

Endret 23. januar 2021 av Naana47

[stjernestøv]

11 minutter siden, Naana47 skrev:

Ja, da synes jeg nesten at du bare bør prøve dette hvis det er det du vil, du er jo blitt vurdert samtykkekompetent og i stand til å ta ansvar for ditt eget liv. Og siden ingen frarådelse herfra gjennom flere år biter på deg, så kanskje du bare må gå gjennom det da, for det er nok bare på den måten at du kan få et endelig svar på om dette er bra eller dårlig for deg. Hva som venter i andre enden får du jo ikke vite før du går gjennom det. Men da må du huske på at utfallet kan ta flere veier, f. eks kan du ende opp som et varig "psykotisk vrak".  Men du kan også komme styrket ut av det som en mer åndelig utviklet sjel, slik som du ønsker. Ingen vet, men det er uansett ditt valg. Du er i følge de som har vurdert deg en fri sjel som er i stand til å bestemme over deg selv og ta valg som gjelder ditt eget liv. 

Tusen takk for kloke ord ❤️ Dette skal jeg ta til meg, det er nok dette som er min vei og min hensikt med livet. Vi har jo alle vårt å jobbe med, tror det er meningen jeg skal klare det. Men ingen blir jo aldri ferdig utviklet, det er en livslang prosess. 

[Gjest Naana47]

7 minutter siden, stjernestøv skrev:

Tusen takk for kloke ord ❤️ Dette skal jeg ta til meg, det er nok dette som er min vei og min hensikt med livet. Vi har jo alle vårt å jobbe med, tror det er meningen jeg skal klare det. Men ingen blir jo aldri ferdig utviklet, det er en livslang prosess. 

Jeg vet ikke hva som er den spesifikke hensikten med noens liv, men jeg er enig i at livet for alle er en slags reise hvor erfaringene vi gjør oss er med på å forme oss og utvikle oss, og at vi hele tida lærer. Men det gjelder jo i begge retninger. Man kan komme styrket eller svekket ut av de enkelte opplevelsene/erfaringene, men summen av alt vil forme oss til den vi er eller blir. 

Jeg må innrømme at jeg er en smule bekymret for om du velger å åpne opp for all denne åndeligheten. Selv om det kan gi både positive og negative virkninger, er jeg mest bekymret for det siste. Du har jo erfaring fra tidligere at du har blitt svært så redd og dårlig når du har åpnet opp og latt dette flyte fritt. Men iom at kompetente personer i psykiatrien har vurdert deg dithen at du er i stand til å fatte kloke valg for deg selv, kan ikke jeg sitte her å fraråde deg det heller. Jeg vil heller appellere til fornuften og ansvarsfølelsen din. Du har jo ansvar for ditt eget liv og egne valg, men jeg tror jo du gjør lurt i å tenke nøye gjennom det. Veie for og imot og se realistisk på det. "Hvor stor er oddsene for at dette vil ende dårlig (basert på tidligere erfaringer), og hvor stor sjanse er det for at dette vil være positivt for meg?"

Ønsker deg bare alt godt, og håper at du vil ende på riktig konklusjon. ❤️

[stjernestøv]

5 minutter siden, Naana47 skrev:

Jeg vet ikke hva som er den spesifikke hensikten med noens liv, men jeg er enig i at livet for alle er en slags reise hvor erfaringene vi gjør oss er med på å forme oss og utvikle oss, og at vi hele tida lærer. Men det gjelder jo i begge retninger. Man kan komme styrket eller svekket ut av de enkelte opplevelsene/erfaringene, men summen av alt vil forme oss til den vi er eller blir. 

Jeg må innrømme at jeg er en smule bekymret for om du velger å åpne opp for all denne åndeligheten. Selv om det kan gi både positive og negative virkninger, er jeg mest bekymret for det siste. Du har jo erfaring fra tidligere at du har blitt svært så redd og dårlig når du har åpnet opp og latt dette flyte fritt. Men iom at kompetente personer i psykiatrien har vurdert deg dithen at du er i stand til å fatte kloke valg for deg selv, kan ikke jeg sitte her å fraråde deg det heller. Jeg vil heller appellere til fornuften og ansvarsfølelsen din. Du har jo ansvar for ditt eget liv og egne valg, men jeg tror jo du gjør lurt i å tenke nøye gjennom det. Veie for og imot og se realistisk på det. "Hvor stor er oddsene for at dette vil ende dårlig (basert på tidligere erfaringer), og hvor stor sjanse er det for at dette vil være positivt for meg?"

Ønsker deg bare alt godt, og håper at du vil ende på riktig konklusjon. ❤️

Tusen takk for kloke ord fra deg også ❤️ Noe å tenke på. Jeg tror kanskje dere oppfatter meg annerledes enn jeg er i RL, her ser man det svart på hvitt uten noe mer. Man kan ikke se noe på meg i RL, jeg har alltid vært en rolig person som ikke liker dramatikk. Hadde jeg lagd masse dramatikk ut av ting hadde det sikkert vært annerledes, men jeg har opplevd så mye i livet og jeg har alltid klart å bevare roen. Bortsett fra i ungdommen da men det er vel mer normalt. 

[Gjest Naana47]

7 minutter siden, stjernestøv skrev:

Tusen takk for kloke ord fra deg også ❤️ Noe å tenke på. Jeg tror kanskje dere oppfatter meg annerledes enn jeg er i RL, her ser man det svart på hvitt uten noe mer. Man kan ikke se noe på meg i RL, jeg har alltid vært en rolig person som ikke liker dramatikk. Hadde jeg lagd masse dramatikk ut av ting hadde det sikkert vært annerledes, men jeg har opplevd så mye i livet og jeg har alltid klart å bevare roen. Bortsett fra i ungdommen da men det er vel mer normalt. 

Det inntrykket jeg har av deg her inne som person er nettopp at du er rolig. Du virker som en veldig snill person i tillegg.

[stjernestøv]

Jeg kan være full i angst og helt nervevrak men det synes ikke på utsiden, folk ser bare en person som sitter der og er rolig. Har hatt nok med dramatiske folk å gjøre, jeg skjønner ikke vitsen med det. 

[stjernestøv]

1 minutt siden, Naana47 skrev:

Det inntrykket jeg har av deg her inne som person er nettopp at du er rolig. Du virker som en veldig snill person i tillegg.

Åh tusen takk for det  Og likeså til deg ❤️ 

[Gjest Naana47]

23 minutter siden, stjernestøv skrev:

Jeg kan være full i angst og helt nervevrak men det synes ikke på utsiden, folk ser bare en person som sitter der og er rolig. Har hatt nok med dramatiske folk å gjøre, jeg skjønner ikke vitsen med det. 

.

Endret 23. januar 2021 av Naana47

[Gjest Naana47]

12 minutter siden, Naana47 skrev:

.

 

34 minutter siden, stjernestøv skrev:

Jeg kan være full i angst og helt nervevrak men det synes ikke på utsiden, folk ser bare en person som sitter der og er rolig. Har hatt nok med dramatiske folk å gjøre, jeg skjønner ikke vitsen med det. 

Slettet mitt første svar til deg fordi jeg igjen følte at jeg utleverte meg for mye. 

Men formulert på en annen måte vil jeg si at jeg kjenner meg igjen i det å noen ganger ha masse følelser på innsida som det er vanskelig å få gitt uttrykk for. For det aller meste er jeg også helt rolig utad selv om det kan storme noe veldig inni meg. Tror folk svært sjeldent kan skjønne at det er noe, fordi jeg sjeldent sier noe om det. Når jeg er for meg selv derimot kan jeg tillate meg å gi utløp. Det hjelper meg mye også å skrive av meg tanker og følelser.

Det er voksent og modent å ha en slik maske utad, for man kan jo ikke gi seg hen til følelser slik barn gjør. Men for noen kan masken sitte så fast at det selv i terapirommet kan være vanskelig å hevde egne behov. Det har nok noe med oppdragelsen en har fått å gjøre, at det kan skyldes at en i oppveksten ikke fikk lov til å vise negative følelser som f.eks angst, sinne og frustrasjon, og ble opplært til å holde kjeft. 

[stjernestøv]

1 minutt siden, Naana47 skrev:

 

Slettet mitt første svar til deg fordi jeg igjen følte at jeg utleverte meg for mye. 

Men formulert på en annen måte vil jeg si at jeg kjenner meg igjen i det å noen ganger ha masse følelser på innsida som det er vanskelig å få gitt uttrykk for. For det aller meste er jeg også helt rolig utad selv om det kan storme noe veldig inni meg. Tror folk svært sjeldent kan skjønne at det er noe, fordi jeg sjeldent sier noe om det. Når jeg er for meg selv derimot kan jeg tillate meg å gi utløp. Det hjelper meg mye også å skrive av meg tanker og følelser.

Det er voksent og modent å ha en slik maske utad, for man kan jo ikke gi seg hen til følelser slik barn gjør. Men for noen kan masken sitte så fast at det selv i terapirommet kan være vanskelig å hevde egne behov. Det har nok noe med oppdragelsen en har fått å gjøre, at det kan skyldes at en i oppveksten ikke fikk lov til å vise negative følelser som f.eks angst, sinne og frustrasjon, og ble opplært til å holde kjeft. 

Ja er enig med deg i dette, man gjør det man er opplært til...rart det skal være så vanskelig å forandre på. Når man blir voksen kan man jo begynne på nytt, lage seg selv som man vil..eller kanskje ikke. Men jeg har jo tross alt vært mer voksen nå enn barn, skjønner ikke logikken i det der jeg. 

[stjernestøv]