Det er bare å ta seg sammen..... ? !?

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Er han faren til sønnen din TS? Dette hørtes litt kaldt ut til å komme fra ens egen far. 

Ta deg sammen er sånn typisk uinteressert og sur gretten gubbe respons til psykisk sykdom.

Anonymkode: ca971...ab5

Nei han er ikke faren. 

Anonymkode: 56a7c...e2e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Er han faren til sønnen din TS? Dette hørtes litt kaldt ut til å komme fra ens egen far. 

Ta deg sammen er sånn typisk uinteressert og sur gretten gubbe respons til psykisk sykdom.

Anonymkode: ca971...ab5

Men der er veldig trist for meg å høre min manns mening. At det kun er å ta seg sammen liksom. At sønnen min burde slutte hos psykolog... osv.  . Men jeg tror at han ikke forstår seg på psykologi. Er alltid noen som ikke forstår at det er vanskelig for de som er i slike situasjoner. Det skyldes ofte livssituasjoner som ensomhet/ manglende nettverk / situasjoner osv. Men det forstår ikke alle seg på. 

Anonymkode: 56a7c...e2e

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Men der er veldig trist for meg å høre min manns mening. At det kun er å ta seg sammen liksom. At sønnen min burde slutte hos psykolog... osv.  . Men jeg tror at han ikke forstår seg på psykologi. Er alltid noen som ikke forstår at det er vanskelig for de som er i slike situasjoner. Det skyldes ofte livssituasjoner som ensomhet/ manglende nettverk / situasjoner osv. Men det forstår ikke alle seg på. 

Anonymkode: 56a7c...e2e

Ja, det er mannen din som burde "ta seg sammen". Lite empatisk væremåte.

 

Anonymkode: ca971...ab5

[laban]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det skyldes ofte livssituasjoner som ensomhet / manglende nettverk / situasjoner osv. Men det forstår ikke alle seg på. 

Nå må du ikke misforstå meg, jeg vet ikke om jeg klarer å formulere det jeg mener. Prøv å lese det med litt godvilje. Altså: På en måte kan de ha litt rett begge to. Det er ikke sikkert at sønnen din lider av noe som han aldri vil komme seg ut av eller bli psykotisk av, hvis han ikke får hjelp. Det kan hende at det er en kombinasjon av at han er litt utsatt (sånt er ofte litt arvelig) og typiske ungdomsproblemer - sosial klønethet, ensomhet osv., som du nevner. Slike ting kan fort gjøre at en ung voksen synes alt ser håpløst ut.  Da kan det tenkes at han uansett ville kommet ut av det ved å bli eldre / modnere og selv tatt tak i livet sitt til slutt. Men trolig ikke uten å ha rotet og slitt og kanskje pådratt seg større problemer (som rus, langt fravær fra arbeid / utdanning og elendig økonomi) i løpet av den tiden det ville tatt, muligens flere år. Derfor er det absolutt en stor fordel at han får hjelp og veiledning av en fagperson. Håper psykologen klarer å styre ham inn på et spor med mer aktivitet når han får det bedre psykisk. 

Da mannen din vokste opp, var det kanskje ingen annen mulighet enn å få orden på livet sitt på egen hånd. Så han ser kanskje ingen andre veier enn enten å "ta seg sammen" eller gå til grunne. Han har kanskje sett eksempler på at de som aldri kom seg ut av en litt forvirret tilværelse som ung, aldri kom seg videre - bl.a. fordi det ikke var mulig å få hjelp hvis man ikke var så syk at man ble fjernet fra samfunnet.

Så han er jo inne på noe når han påstår at løsningen er å "ta seg sammen" hvis man tolker det litt godvillig som "å ta tak i problemene sine". Men alle klarer ikke det uten hjelp, og det er en risikosport å teste hvor lang tid det vil ta før man eventuelt kommer dit at det er mulig. Å slutte hos psykologen for tidlig er helt sikkert en dårlig løsning, og det er ofte mye bedre at en utenforstående gir råd og veiledning enn at ens nærmeste prøver å gjøre det. 

Jeg synes du kan svare mannen din at det er nettopp det psykologen skal hjelpe sønnen din med - gi ham verktøy til å klare å "ta seg sammen". Jeg tror den beste støtten dere kan gi ham, er å passe på at han følger opp terapien og at dere beholder et såpass godt forhold til ham at han forteller dere sannheten om hvordan det går med ham. Det er viktig at han ikke roter til økonomien eller blir altfor passiv. 

 

 

[kupton]

På den ene side kjenner jeg ingen psykiske lidelser som fikses ved "å bare ta seg sammen".

På den annen side er det sjelden en kommer til målet i behandling uten at en også ganske ofte må ta seg sammen.

[FGT]

På 24.1.2021 den 15.21, AnonymBruker skrev:

Ja det er vel sant. Men for dem som er skikkelig langt nede så kan det være ganske vanskelig og de må mulig ha ekstra hjelp til det. Er vel en grunn for at vi har psykologer. Men forstår tankene til min mann. Men det er ikke så lett for alle å ta seg sammen. 

Anonymkode: 56a7c...e2e

Ne det er sant. Vet ikke helt hva du skal ta seg sammen om, men du må i hvert fall ha et ønske om det, selv om han også selvfølgelig har et ønske om det. Motivasjonen må være der. Og ikke minst forstå betydningen av det slik at du kan føle lønn for strevet. 

 

Endret 25. januar 2021 av FGT

[AnonymBruker]

23 timer siden, kupton skrev:

På den ene side kjenner jeg ingen psykiske lidelser som fikses ved "å bare ta seg sammen".

På den annen side er det sjelden en kommer til målet i behandling uten at en også ganske ofte må ta seg sammen.

Jeg mener at det er viktig å føle psykologens opplegg for å se om det funker. 

Anonymkode: 56a7c...e2e

[Trine]

På 24.1.2021 den 15.11, AnonymBruker skrev:

Jeg og min mann har delt syn på psykisk helse og psykologi. Jeg har et voksent barn som sliter litt. Vedkommende går på faste psykologtimer. Min mann sier at det er jo bare å slutte å gå der, og heller ta seg sammen. For alt sånnt bunner i latskap og ingen vilje til å bare fungere og ta seg sammen. Jeg er ikke enig i det. Jeg har selv vært psykisk syk tidligere. Såpass syk at jeg havnet nærmest i en psykose. Da var det ganske vanskelig å bare ta seg sammen, selv om jeg kunne ønske at jeg klarte det. Tok 4 måneder pg så var jeg bra igjen. 

Hva med dere? Har dere en mening om at det er så enkelt som å ta seg sammen dersom man har angst/ depresjon / er i en psykosetilstand eller lignende? 

Anonymkode: 56a7c...e2e

Hvis det bare er å ta seg sammen, burde mannen din vurdere å gjøre nettopp det. Han burde ta seg sammen og akseptere at barnet deres trenger behandling hos psykolog.