Folk som blir godt likt

[AnonymBruker]

Jeg tenkte akkurat over det om dagen på facebook.  Jeg hadde en barndomsvenninne som alltid ble godt likt av folk. Vi vandret i samme miljø. Og det ble slik at noen av våre felles venner slettet meg av facebook, men skriver til henne på hennes facebook.  Vi var veldig knyttet som venninner. Og hanh sammen som "erteris". Men jeg følte meg iblant rar for jeg ble ikke så godt likt som henne blant mange mennesker. 

I dag har vi minimal kontakt. Hun har veldig stor omgangskrets fått. Masse venner. Jeg føler meg veldig rar som aldri klarte å få stor vennekrets og bli så godt likt. 

Hvorfor blir noen bedre likt enn andre? Hvorfor får noen lettere venner enn andre? Det er tanker som jeg tenkte på. Men jeg er fornøyd med fåtallsvenner og livet mitt. Kunne selv ikke tenke meg stor omgangskrets.  Men kom bare på tanken om hvordan jeg opplevde det. 

Anonymkode: 5be3c...635

[Eva Sofie]

Jeg tror ikke det har noe med om man er godt likt som person og ikke, men mer om man er ekstrovert eller introvert som person og hvor mye man liker å dele av livet sitt til andre? De som er mer utadvendte tiltrekker seg naturlig nok flere venner og en større omgangskrets, for skal man bli kjent med noen, må man gi av seg selv. Det gikk opp for meg først i voksen alder.

[AnonymBruker]

7 timer siden, Eva Sofie skrev:

Jeg tror ikke det har noe med om man er godt likt som person og ikke, men mer om man er ekstrovert eller introvert som person og hvor mye man liker å dele av livet sitt til andre? De som er mer utadvendte tiltrekker seg naturlig nok flere venner og en større omgangskrets, for skal man bli kjent med noen, må man gi av seg selv. Det gikk opp for meg først i voksen alder.

Hun var ikke særlig utadvendt.  Heller motsatt. Men hun var meget sjarmerende utseendemessig og veldig smilende. Jeg tror det trekker folk som en magnet mot henne. Men jeg kan ta feil. Jeg forsto ikke alltid hvorfor jeg ble fullstendig oversett av andre når jeg var hennes bestevenninne og gikk ved hennes side . Folk kunne slette meg på facebook, mens de var alltid skrivende og hyggelige til henne om hun la ut bilde. Så jeg følte meg litt rar. 

Men jeg tror at hun hadde et større ønske om å få mange venner og være sosial enn hva jeg hadde tilslutt. For det var vel det som gjorde at vi mister mye av kontakten. Hun fikk en haug med nye venner som jeg ikke gikk så godt i hop med. Men jeg har svært gode minner fra tiden vi hadde som bestevenninner. Hun var en fantastisk god venninne for meg i barndom og ungdomstid.  

Anonymkode: 5be3c...635

[AnonymBruker]

10 minutter siden, merida skrev:

@kuptonhadde et innlegg om dette, men jeg finner ikke igjen det. Men etter husken min skrev han noe om at de som er positive og tolker folks utdagn i beste mening er de som blir godt likt. Man ser ikke tanker, man ser adferd. 

Så det har ingenting med utseende og sjarm å gjøre itillegg? 

Jeg tenkte at hun har jo et meget sjarmerende godt likt utseende som mulig tiltrekker folk til å ønske kontakt. 

Anonymkode: 5be3c...635

[kupton]

Jeg synes denne artikkelen fra VG er god. Jeg har gjort en endring på den. Jeg har markert med fet skrift det @merida skriver i forrige innlegg:

Du har sikkert lagt merke til dem. Personer som fyller rommet på en innbydende måte og som du umiddelbart får sansen for. De som er passelig mye av seg selv uten at det bikker over.

Hvordan klarer de det? Er det medfødte egenskaper eller er det noe de gjør som vi andre kan lære av?

Ifølge Morten Brandt, en av landets mest foretrukne foredragsholdere innen motivasjon, er det noen klare fellestrekk blant dem som blir likt av mange.

– De er ofte lyttende og husker hva du har sagt, og så er de gode til å identifisere det positive i det du sier.

Vær passelig positiv

Umiddelbart tenker en kanskje at de som blir godt likt er de positive ja-menneskene, men balansen mellom å bli oppfattet som positiv og en som er litt for mye av det gode, er hårfin.

– Det kan fort gå motsatt vei. Har du et overdrevent behov for å bli godt likt, kan du bli et overfladisk ja-menneske. Da fokuserer du mer på å bli likt enn på den du snakker med, og det er få som liker slike folk.

Dermed kan ditt intense ønske om å bli likt i stedet føre til at andre oppfatter deg som grunn, innpåsliten, krypende og uærlig.

– Folk som er overstrømmende positive, kan faktisk virke frastøtende på andre.

Ifølge Brandt er et annet typisk fellestrekk blant likanes personer at de bruker ørene og faktisk hører på det vi sier.

– Vi liker folk som lytter til oss, gir positiv respons, virker entusiastiske, og som husker hva vi har fortalt.

De som lykkes best her, bruker en egenskap som andre har glemt at de har, tror han.

– De er ekte og oppriktig interessert i andre mennesker. De fokuserer mindre på seg selv og mer på andre, og i møte med slike personer er det lettere å føle seg betydningsfull. Så leser og tilpasser de seg ulike personligheter, situasjoner og sinnstilstander fordi de er utstyrt med både empati og innlevelse.

– Velg mellom å ha rett eller gode relasjoner

Psykolog Sondre Risholm Liverød i webpsykologen.no tror de godt likte er gode på å finne den mest sympatiske fortolkningen av det andre mennesker uttrykker. Det betyr at de noen ganger lytter forbi det folk sier, og heller ser etter følelsen som ligger bak.

– Det sies at man kan velge mellom å ha rett eller gode relasjoner. Når man fanges av behovet for å vinne en diskusjon eller overbevise andre, vil relasjonen bære preg av konkurranse, noe som kan være interessant og spennende, men slitsomt i lengden.

De som blir best likt, går ikke inn for å vinne over andre, men motiveres snarere av å finne en dypere mening, utdyper han.

– Det er en stor forskjell på meningssøkende og konkurrerende relasjoner. Når man søker etter mening, vil man møte forskjeller og uenigheter med nysgjerrighet, og denne typen nysgjerrighet vitner om åpenhet og interesse. Det gjør at tilliten øker, den andre senker skuldrene. Når man klarer å legge til rette for et mellommenneskelig klima av denne typen, blir man godt likt.

Raushet er gull

De er også rause, fortsetter foredragsholder Brandt. Men her går det et markant skille mellom ekte og påtatt raushet.

– Vi liker best rause personer som deler ubetinget av det de har. Men hvis de ikke gjør det på en ektefølt måte, oppfattes det som et lån eller en handel, og det er ikke den rausheten vi tiltrekkes av.

Så er det lite som kan måle seg med et ekte smil som brer seg i hele ansiktet, og når folk ler sammen med oss.

– Det er en væremåte som virker tiltrekkende fordi de utstråler positivitet og virker avslappet både til seg selv, til andre mennesker og til verden for øvrig.

Teknikken som virker

Det kan være vanskelig å vite hvor mye av fremtoningen og væremåten som kommer naturlig og hva som er tillært eller kanskje påtatt, men Brandt mener det er mulig å lære seg flere ulike teknikker som dytter en høyere opp på liker-skalaen. Den ene handler om å fokusere på det positive.

– Reflekter over hvilken grad du gir uttrykk for negativitet, for eksempel ved at du snakker nedlatende, kritiserer eller fordømmer andre eller deg selv. Hvis det skjer ofte, vil det å finne mer positive ting å fokusere på garantert hjelpe deg.

Hvis det er vanskelig å få til sånn uten videre, kan du øve deg.

– Sett deg på en benk og vurder mennesker som går forbi. Ser du etter flest positive eller negative sider ved dem? Hvis det er flest negative, så kan du trene på å bare lete etter positive ting med dem, tipser han.

Småprat og si hei

En annen teknikk er å sørge for øyekontakt når du hilser på en ny kollega, eller å spørre en venn om hvordan dagen har vært og faktisk høre etter når svaret kommer.

Ragnhild Bang Nes, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, anbefaler noe så enkelt som et smil.

– Vi liker folk som smiler, det smitter og sprer humør og livsglede – og signaliserer imøtekommenhet, fortsetter hun og forteller at selv spedbarnsforskning har vist dette. Tre måneder gamle spedbarn blir mer beroliget av smilende ansikt og foretrekker å iaktta prososiale handlinger fremfor fiendtlige og antisosiale.

Alt vi gjør påvirker hjernen og endrer den, og det er derfor Nes har god tro på at det er mulig å øve seg til å bli et bedre likt medmenneske.

Det kan vi gjøre både i vår nærmeste krets og gjennom de løsere relasjonene våre, foreslår hun.

– De løse relasjonene er viktigere for trivselen og helsen vår enn de fleste er klar over. Tren på å bli en bedre versjon av deg selv gjennom disse. Småprat med den som sitter i kassen på nærbutikken, si hei til folk du går forbi i skogen og hils anerkjennende til bussjåføren.

Dette er gode måter å øve på å bli mer åpen, smilende og likandes. Du sprer attpåtil hygge og livsglede rundt deg.

Professor Espen Røysamb ved Universitetet i Oslo har råd for hvordan man kan forsterke gode relasjoner til andre.

– By på deg selv, ta sjansen på andre mennesker og husk at relasjoner handler både om å gi og ta imot.

På samme måte som smil og entusiasme virker smittende, kan overdrevet sinne, irritasjon og klaging fargelegge relasjoner på en negativ måte.

– Vær i stand til å si unnskyld når det er på sin plass, og vær god til å si takk. Vær ekte nysgjerrig og interessert i andre, ta imot fortrolighet med empati, og vis at du er til å stole på – at du er der når det trengs, sier han.

Må du virkelig være likt av «alle»?

På det andre siden kan det være nødvendig å spørre seg selv om det faktisk er nødvendig å bli likt av alle.

Martin Larsen Ørnfjord er psykolog og har utviklet en norsk versjon av personlighetstesten HEXACO, som er en seksfaktormodell som beskriver likheter og forskjeller mellom folks personlighet.

Han er opptatt av å tone ned strebenen etter å bli godt likt av alle, og tror de fleste har en mellommenneskelig væremåte som er god nok til at de klarer å bli likt av de menneskene de trenger å bli likt av.

– For mange kan det være lurt å nøye seg med det, for dersom man går veldig inn i «prosjekt bli bedre likt» så kan det føre med seg noen negative konsekvenser.

Det kan blant annet hemme det sosiale samspillet, mener han.

– Hvis du for eksempel blir veldig opptatt av å fremstå som genuin, kan et voldsomt fokus på det medføre at du ikke føler deg genuin nok. Det kan også gjøre at selve innholdet i samtalen kommer i bakgrunnen, og i verste fall kan føre til et dårligere sosialt samspill som ender med at du bli mindre godt likt.

Røysamb stiller også spørsmål ved om man egentlig har noe å hente av å være fantastisk godt likt av «alle».

– Det er så mye vi skal prestere, og dersom vi også må prestere å bli godt likt av alle, kan dette fort bli en lykketyv i stedet for en lykkekilde.

Samtidig poengterer han at gode sosiale relasjoner er fundamentalt for vår livskvalitet og psykiske helse.

De kan være kilde til vekst og utvikling, de bidrar til et psykologisk immunforsvar i møte med motgang, og de gir hverdagen mening.

– For å ha høy livskvalitet hjelper det å være rik – ikke på penger, men på gode relasjoner. Derfor tenker jeg det er mer meningsfylt å ha som mål å utvikle og gi næring til gode relasjoner, enn bare å satse på å bli best likt av alle. Det innebærer også at i stedet for å prøve å bli en annen enn man er, er det bedre å være en ekte versjon av seg selv.

[kupton]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så det har ingenting med utseende og sjarm å gjøre itillegg? 

Hva er sjarm? Kan det være noe av det som står i artikkelen jeg kopierte?

[AnonymBruker]

11 minutter siden, kupton skrev:

Hva er sjarm? Kan det være noe av det som står i artikkelen jeg kopierte?

Sjarm menes med et utstrålende ytre.  Jeg tenkte ofte at det var hennes ytre som ser utadvendt ut og sjarmerende ut som gjorde at hun ble godt likt. Hun var veldig beskjeden type egentlig. Ikke en type som tok kontakt med andre. Men andre tok alltid kontakt med henne vel og merke. Men jeg forstår det jo det med personlighettypen. Den kan være interessant for andre fordi hun var veldig snill,  hyggelig, lyttende, rolig og lyttende type. Hun hadde nok også egenskaper / adferd som tiltrekker. 

Jeg var bestevenninnen hennes i barndom og ungdomstid  Vi var veldig like egentlig. Men hun hadde uansett en bedre evne til å tiltrekke seg kontakter enn hva jeg hadde. Jeg har alltid hatt problemer med å få venner. 

Selv om jeg alltid har hatt problemer å få venner så sier kollegaer og sjefen min på jobben at jeg er en veldig snill , positiv og blid person som kunder og kollegaer liker å prate med på jobb. Og det merker jeg. Men i fritid så har jeg ingen venner annet enn familie, og kjæresten.  I skolesammenheng så var jeg alltid utenfor. Men jeg hadde den gode venninnen som jeg omtaler i tråden. Savner kontakten med henne, men tror det er delvis begge sin skyld ar kontakten ble brutt.  Hun fikk venner som jeg ikke hadde så mye sans for og. Og da blir det ofte sånn. Men uansett : gode minner og det var nok noe med hennes personlighet som gjorde henne så populær som venninne også. 

Anonymkode: 5be3c...635

[AnonymBruker]

25 minutter siden, kupton skrev:

Jeg synes denne artikkelen fra VG er god. Jeg har gjort en endring på den. Jeg har markert med fet skrift det @merida skriver i forrige innlegg:

Du har sikkert lagt merke til dem. Personer som fyller rommet på en innbydende måte og som du umiddelbart får sansen for. De som er passelig mye av seg selv uten at det bikker over.

Hvordan klarer de det? Er det medfødte egenskaper eller er det noe de gjør som vi andre kan lære av?

Ifølge Morten Brandt, en av landets mest foretrukne foredragsholdere innen motivasjon, er det noen klare fellestrekk blant dem som blir likt av mange.

– De er ofte lyttende og husker hva du har sagt, og så er de gode til å identifisere det positive i det du sier.

Vær passelig positiv

Umiddelbart tenker en kanskje at de som blir godt likt er de positive ja-menneskene, men balansen mellom å bli oppfattet som positiv og en som er litt for mye av det gode, er hårfin.

– Det kan fort gå motsatt vei. Har du et overdrevent behov for å bli godt likt, kan du bli et overfladisk ja-menneske. Da fokuserer du mer på å bli likt enn på den du snakker med, og det er få som liker slike folk.

Dermed kan ditt intense ønske om å bli likt i stedet føre til at andre oppfatter deg som grunn, innpåsliten, krypende og uærlig.

– Folk som er overstrømmende positive, kan faktisk virke frastøtende på andre.

Ifølge Brandt er et annet typisk fellestrekk blant likanes personer at de bruker ørene og faktisk hører på det vi sier.

– Vi liker folk som lytter til oss, gir positiv respons, virker entusiastiske, og som husker hva vi har fortalt.

De som lykkes best her, bruker en egenskap som andre har glemt at de har, tror han.

– De er ekte og oppriktig interessert i andre mennesker. De fokuserer mindre på seg selv og mer på andre, og i møte med slike personer er det lettere å føle seg betydningsfull. Så leser og tilpasser de seg ulike personligheter, situasjoner og sinnstilstander fordi de er utstyrt med både empati og innlevelse.

– Velg mellom å ha rett eller gode relasjoner

Psykolog Sondre Risholm Liverød i webpsykologen.no tror de godt likte er gode på å finne den mest sympatiske fortolkningen av det andre mennesker uttrykker. Det betyr at de noen ganger lytter forbi det folk sier, og heller ser etter følelsen som ligger bak.

– Det sies at man kan velge mellom å ha rett eller gode relasjoner. Når man fanges av behovet for å vinne en diskusjon eller overbevise andre, vil relasjonen bære preg av konkurranse, noe som kan være interessant og spennende, men slitsomt i lengden.

De som blir best likt, går ikke inn for å vinne over andre, men motiveres snarere av å finne en dypere mening, utdyper han.

– Det er en stor forskjell på meningssøkende og konkurrerende relasjoner. Når man søker etter mening, vil man møte forskjeller og uenigheter med nysgjerrighet, og denne typen nysgjerrighet vitner om åpenhet og interesse. Det gjør at tilliten øker, den andre senker skuldrene. Når man klarer å legge til rette for et mellommenneskelig klima av denne typen, blir man godt likt.

Raushet er gull

De er også rause, fortsetter foredragsholder Brandt. Men her går det et markant skille mellom ekte og påtatt raushet.

– Vi liker best rause personer som deler ubetinget av det de har. Men hvis de ikke gjør det på en ektefølt måte, oppfattes det som et lån eller en handel, og det er ikke den rausheten vi tiltrekkes av.

Så er det lite som kan måle seg med et ekte smil som brer seg i hele ansiktet, og når folk ler sammen med oss.

– Det er en væremåte som virker tiltrekkende fordi de utstråler positivitet og virker avslappet både til seg selv, til andre mennesker og til verden for øvrig.

Teknikken som virker

Det kan være vanskelig å vite hvor mye av fremtoningen og væremåten som kommer naturlig og hva som er tillært eller kanskje påtatt, men Brandt mener det er mulig å lære seg flere ulike teknikker som dytter en høyere opp på liker-skalaen. Den ene handler om å fokusere på det positive.

– Reflekter over hvilken grad du gir uttrykk for negativitet, for eksempel ved at du snakker nedlatende, kritiserer eller fordømmer andre eller deg selv. Hvis det skjer ofte, vil det å finne mer positive ting å fokusere på garantert hjelpe deg.

Hvis det er vanskelig å få til sånn uten videre, kan du øve deg.

– Sett deg på en benk og vurder mennesker som går forbi. Ser du etter flest positive eller negative sider ved dem? Hvis det er flest negative, så kan du trene på å bare lete etter positive ting med dem, tipser han.

Småprat og si hei

En annen teknikk er å sørge for øyekontakt når du hilser på en ny kollega, eller å spørre en venn om hvordan dagen har vært og faktisk høre etter når svaret kommer.

Ragnhild Bang Nes, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, anbefaler noe så enkelt som et smil.

– Vi liker folk som smiler, det smitter og sprer humør og livsglede – og signaliserer imøtekommenhet, fortsetter hun og forteller at selv spedbarnsforskning har vist dette. Tre måneder gamle spedbarn blir mer beroliget av smilende ansikt og foretrekker å iaktta prososiale handlinger fremfor fiendtlige og antisosiale.

Alt vi gjør påvirker hjernen og endrer den, og det er derfor Nes har god tro på at det er mulig å øve seg til å bli et bedre likt medmenneske.

Det kan vi gjøre både i vår nærmeste krets og gjennom de løsere relasjonene våre, foreslår hun.

– De løse relasjonene er viktigere for trivselen og helsen vår enn de fleste er klar over. Tren på å bli en bedre versjon av deg selv gjennom disse. Småprat med den som sitter i kassen på nærbutikken, si hei til folk du går forbi i skogen og hils anerkjennende til bussjåføren.

Dette er gode måter å øve på å bli mer åpen, smilende og likandes. Du sprer attpåtil hygge og livsglede rundt deg.

Professor Espen Røysamb ved Universitetet i Oslo har råd for hvordan man kan forsterke gode relasjoner til andre.

– By på deg selv, ta sjansen på andre mennesker og husk at relasjoner handler både om å gi og ta imot.

På samme måte som smil og entusiasme virker smittende, kan overdrevet sinne, irritasjon og klaging fargelegge relasjoner på en negativ måte.

– Vær i stand til å si unnskyld når det er på sin plass, og vær god til å si takk. Vær ekte nysgjerrig og interessert i andre, ta imot fortrolighet med empati, og vis at du er til å stole på – at du er der når det trengs, sier han.

Må du virkelig være likt av «alle»?

På det andre siden kan det være nødvendig å spørre seg selv om det faktisk er nødvendig å bli likt av alle.

Martin Larsen Ørnfjord er psykolog og har utviklet en norsk versjon av personlighetstesten HEXACO, som er en seksfaktormodell som beskriver likheter og forskjeller mellom folks personlighet.

Han er opptatt av å tone ned strebenen etter å bli godt likt av alle, og tror de fleste har en mellommenneskelig væremåte som er god nok til at de klarer å bli likt av de menneskene de trenger å bli likt av.

– For mange kan det være lurt å nøye seg med det, for dersom man går veldig inn i «prosjekt bli bedre likt» så kan det føre med seg noen negative konsekvenser.

Det kan blant annet hemme det sosiale samspillet, mener han.

– Hvis du for eksempel blir veldig opptatt av å fremstå som genuin, kan et voldsomt fokus på det medføre at du ikke føler deg genuin nok. Det kan også gjøre at selve innholdet i samtalen kommer i bakgrunnen, og i verste fall kan føre til et dårligere sosialt samspill som ender med at du bli mindre godt likt.

Røysamb stiller også spørsmål ved om man egentlig har noe å hente av å være fantastisk godt likt av «alle».

– Det er så mye vi skal prestere, og dersom vi også må prestere å bli godt likt av alle, kan dette fort bli en lykketyv i stedet for en lykkekilde.

Samtidig poengterer han at gode sosiale relasjoner er fundamentalt for vår livskvalitet og psykiske helse.

De kan være kilde til vekst og utvikling, de bidrar til et psykologisk immunforsvar i møte med motgang, og de gir hverdagen mening.

– For å ha høy livskvalitet hjelper det å være rik – ikke på penger, men på gode relasjoner. Derfor tenker jeg det er mer meningsfylt å ha som mål å utvikle og gi næring til gode relasjoner, enn bare å satse på å bli best likt av alle. Det innebærer også at i stedet for å prøve å bli en annen enn man er, er det bedre å være en ekte versjon av seg selv.

Jeg hadde en stund et stort ønske om å bli likt av andre. Men det måtte jeg gi opp. Min søster sa til meg at jeg var for opptatt av det og at jeg må akseptere at det fins alltid en del mennesker som ikke vil like meg. Jeg fikk det bedre med meg selv etter at hun sa det. Aksepterte mer meg selv og situasjonen. Min søster er sykepleier og en god psykolog for meg iblant. 

Anonymkode: 5be3c...635

[kupton]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde en stund et stort ønske om å bli likt av andre. Men det måtte jeg gi opp. Min søster sa til meg at jeg var for opptatt av det og at jeg må akseptere at det fins alltid en del mennesker som ikke vil like meg. Jeg fikk det bedre med meg selv etter at hun sa det. Aksepterte mer meg selv og situasjonen. 

Anonymkode: 5be3c...635

Viktig det du skriver her. Uansett hvordan du er, vil det være noen som ikke liker deg.

Jeg beskrev for mange pasienter en 5-90-5- fordeling (mulig tallene er annerledes) der det er 5% av folk du liker spesielt godt (bestevennerpotensiale), det er 90% som du synes er helt ok, og det er 5% som du ikke liker. Det har nok noe med det forslitte begrepet "kjemi" å gjøre.

[kupton]

Siden AB..635 skriver utseende og sjarm, betyr vel det at de to ikke er identiske. Det kan være at utseende er en del av sjarm, men ikke alt.

En annen sak er at dersom en tilskriver alt til utseende, har en sagt at dette kan jeg ikke påvirke selv. Jeg er sikker på at det å bli likt er en egenskap som den enkelte kan påvirke i stor grad - om en vil.

[AnonymBruker]

12 minutter siden, merida skrev:

Det er vel heller ikke til å unngå at mennesker med pent utseende generelt tiltrekker seg andre lettere enn de som er «mindre pene»? Når man blir kjent med de som er «mindre pene» kan det derimot hende at disse menneskene er «penere» på innsiden enn de med pent utseende. Personlig synes jeg ikke utseende har noe å si. For meg er det det indre hos andre som teller, ingen kan bestemme utseende de blir født med, og da blir det helt feil for meg å tiltrekkes av utseende. Jeg tiltrekkes av det indre og ikke det ytre. 

Tenker det samme. Venninnen min fikk ofte høre om hvor pen hun så ut. Hun fikk høre om hvor pene klær hun hadde. Så jeg tenkte at utseende hennes var det som tiltrakk mest. Ellers hadde hun fine interesser,  og var en interessant personlighet. Men hun var ganske beskjeden og ikke en som tok kontakt selv, men andre tok kontakt med henne. Jeg kunne gå ved hennes side, og høre på alle komplimentene.  Må si at jeg ble misunnelig på henne mange ganger men ikke ondsinnet. Jeg ønsket henne det beste uansett. Men jeg tenkte at det var mulig at jeg ikke hadde samme utstråling og så fine klær og dermed så var ikke jeg så interessant å bli venn med. Men hun hadde en personlighet som er veldig fin og bra. Så dermed kan jeg ikke bare vektlegge utseende. Men tror at utseende dro til seg venner. 

Anonymkode: 5be3c...635

[AnonymBruker]

8 minutter siden, kupton skrev:

Siden AB..635 skriver utseende og sjarm, betyr vel det at de to ikke er identiske. Det kan være at utseende er en del av sjarm, men ikke alt.

En annen sak er at dersom en tilskriver alt til utseende, har en sagt at dette kan jeg ikke påvirke selv. Jeg er sikker på at det å bli likt er en egenskap som den enkelte kan påvirke i stor grad - om en vil.

Men det er vanskelig å forandre personlighet og ? . Å bli likt kan ha med personlighet å gjøre itilegg. Er enig i det. Men vanskelig å endre den. Utseende kan ha en del av det, men ikke alt. Enig i det. 

Anonymkode: 5be3c...635

[kupton]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men det er vanskelig å forandre personlighet og ?

Ja, det er det. Men om du tenker - endre adferd - blir det litt enklere.

[kupton]

1 minutt siden, merida skrev:

Man kan vel styre eller velge hvordan man er mot andre og hvordan man fremstår - iallefall til en viss grad. Eller ?

Ja, det kan man absolutt.

[stjernestøv]

Jeg tror utseende har noe å si på om man får oppmerksomhet på FB grupper i hvert fall, de mindre pene får ingen eller lite kommentarer mens de pene får masse kommentarer. Det virker jo så overfladisk, men det er vel sikkert sånne grupper. Man kan jo ikke se hvordan en person er ut fra et bilde. 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, merida skrev:

Man kan vel styre eller velge hvordan man er mot andre og hvordan man fremstår - iallefall til en viss grad. Eller ?

Såklart. Jeg har alltid forsøkt å vært hyggelig,  smilende og lyttende ovenfor andre, men har allikevel aldri fått mange venner. Men jeg klarer ikke å forandre meg til å bli en annen.  Men jeg har alltid fått høre at jeg er snill og hyggelig selv om jeg aldri har fått noe særlig med venner. 

Anonymkode: 5be3c...635

[AnonymBruker]

3 minutter siden, stjernestøv skrev:

Jeg tror utseende har noe å si på om man får oppmerksomhet på FB grupper i hvert fall, de mindre pene får ingen eller lite kommentarer mens de pene får masse kommentarer. Det virker jo så overfladisk, men det er vel sikkert sånne grupper. Man kan jo ikke se hvordan en person er ut fra et bilde. 

Jeg tror at et bra utseende har sine fordeler. Hadde jeg byttet utseende med henne så hadde jeg mulig fått venner. Det er mine tanker. Hun ser ikke perfekt ut men hun har en utstråling og et utseende som virker utadvendt og sosialt selv om hun var beskjeden. 

Anonymkode: 5be3c...635

[AnonymBruker]

7 minutter siden, stjernestøv skrev:

Jeg tror utseende har noe å si på om man får oppmerksomhet på FB grupper i hvert fall, de mindre pene får ingen eller lite kommentarer mens de pene får masse kommentarer. Det virker jo så overfladisk, men det er vel sikkert sånne grupper. Man kan jo ikke se hvordan en person er ut fra et bilde. 

Jeg husker spesiellt i datingsammenheng. Mange påstår at det er personlighet og interesser man velger partner utifra. Men jo finere bilde jeg lå inn på datingsider... jo mer menn var interessert. Behøvde ikke å skrive noe om meg selv så lenge jeg hadde et bra bilde liksom. Da var de interesserte med en gang. Men i vennesammenheng så skulle man tro det ikke betydde så mye men tror at et sjarmerende ok utseende appellerer til kontakt og selv om personlighet er viktigere. 

Jeg ble venninne med henne av helt annet enn utseende hennes. Jeg og henne var veldig like ellers. Kan jo også være at andre har det sånn og. Skal ikke trekke det under en stol men tror at hun lettere får kontakter pga utseende og etterhvert så ser jo de at personligheten er fin og. 

Anonymkode: 5be3c...635

[stjernestøv]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror at et bra utseende har sine fordeler. Hadde jeg byttet utseende med henne så hadde jeg mulig fått venner. Det er mine tanker. Hun ser ikke perfekt ut men hun har en utstråling og et utseende som virker utadvendt og sosialt selv om hun var beskjeden. 

Anonymkode: 5be3c...635

Ja tror også utseende har noe å si. Men så har du de med masse karisma uansett hvordan de ser ut, de sprer glede rundt seg og har glimt i øye. Det er i hvert fall personer jeg tiltrekkes mot, personer som er åpne og lojale. Negative personer liker jeg ikke omgås uansett om de er pene, det skaper en veldig tung og vanskelig energi. Nei jeg liker folk ut fra hvordan de oppfører seg, jeg liker ærlighet og det at man kan le sammen. Og liker personer med selvironi som ikke tar seg selv så høytidelig, og jeg liker at vi kan snakke om problemer/psykisk helse sammen uten at det blir trist og tungt. Jeg liker de vennene jeg har selv om jeg nå ser dem lite pga corona. 

[stjernestøv]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg husker spesiellt i datingsammenheng. Mange påstår at det er personlighet og interesser man velger partner utifra. Men jo finere bilde jeg lå inn på datingsider... jo mer menn var interessert. Behøvde ikke å skrive noe om meg selv så lenge jeg hadde et bra bilde liksom. Da var de interesserte med en gang. Men i vennesammenheng så skulle man tro det ikke betydde så mye men tror at et sjarmerende ok utseende appellerer til kontakt og selv om personlighet er viktigere. 

Jeg ble venninne med henne av helt annet enn utseende hennes. Jeg og henne var veldig like ellers. Kan jo også være at andre har det sånn og. Skal ikke trekke det under en stol men tror at hun lettere får kontakter pga utseende og etterhvert så ser jo de at personligheten er fin og. 

Anonymkode: 5be3c...635

Ja spesielt menn går etter utseende på datingsider, men det gjør nok kvinner og. De ser noe øye liker og tar kontakt ut fra det, de vet jo ingenting om vedkommende. 

Jeg hadde en venninne med modellutseende da vi vokste opp, var venner fra barneskolen og litt opp i voksen alder. Hun var veldig dårlig likt og folk sa til meg at jeg ikke måtte være med henne, da hun hadde dårlig innflytelse på meg. Men hun trakk jo til seg mannfolk som en magnet, men det var kun for sex. Ellers var hun veldig dårlig likt pga sin oppførsel, jeg likte henne godt da.