Det er ikke mange som vil hjelpe...

[AnonymBruker]

Det er ikke mange som vil hjelpe det er ihverfall min erfaring som sliter. Det er ikke sant som Maud Angelica sa i talen i farens begravelse at mange vil hjelpe hvis du spør om hjelp. Jeg har spurt flere steder. Sist kontaktet jeg en psykiater, han besvarte ikke henvendelsen engang. Prøvde å chatte med kirkens sos, men traff på en helt uengasjert person som bare lirte av seg noen få meningsløse fraser uten hjelp og mening.. Hva er din erfaring?

Anonymkode: 6112a...fd2

[stjernestøv]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke mange som vil hjelpe det er ihverfall min erfaring som sliter. Det er ikke sant som Maud Angelica sa i talen i farens begravelse at mange vil hjelpe hvis du spør om hjelp. Jeg har spurt flere steder. Sist kontaktet jeg en psykiater, han besvarte ikke henvendelsen engang. Prøvde å chatte med kirkens sos, men traff på en helt uengasjert person som bare lirte av seg noen få meningsløse fraser uten hjelp og mening.. Hva er din erfaring?

Anonymkode: 6112a...fd2

Jeg får mye hjelp, senest i dag sa sykepleieren "Vi er jo her for å hjelpe deg". Hva med å få henvisning til dps?

Endret 27. januar 2021 av stjernestøv

[Fru2020]

Min erfaring er at det er mye hjelp å få, men det kan gå litt tregt i oppstarten. De fleste psykiatere tar ikke mot henvendelser på den måten, du trenger å bli henvist av fastlegen din. Alternativ er en privat psykiater/psykolog det du betaler alt selv, det kan bli en dyr løsning, men en god løsning om du føler du trenger hjelp med en gang.

Endel kommuner har et lavterskel tilbud som det kan kontakte, som feks Rask psykisk helsehjelp. Da trenger du ikke vente så lenge.

Hjelpetelefoner fungerer nok best til å tømme tankene sine til, en kan bare ikke forvente at de skal gjøre jobben til en behandler.

[Glitter]

Jeg tror dessverre det er en god blanding av folk som opplever å få masse hjelp og hvem som føler de ikke får det. Hvorfor det er sånn vet jeg ikke. Helt i starten så slet jeg også med å få hjelp, men når det etter hvert ble oppdaget hvor dårlig jeg var så fikk jeg mye mer oppfølging, og det vil jeg trenge i noen år hvis jeg skal klare meg.

 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke mange som vil hjelpe det er ihverfall min erfaring som sliter. Det er ikke sant som Maud Angelica sa i talen i farens begravelse at mange vil hjelpe hvis du spør om hjelp. Jeg har spurt flere steder. Sist kontaktet jeg en psykiater, han besvarte ikke henvendelsen engang. Prøvde å chatte med kirkens sos, men traff på en helt uengasjert person som bare lirte av seg noen få meningsløse fraser uten hjelp og mening.. Hva er din erfaring?

Anonymkode: 6112a...fd2

Min erfaring er at det er litt tilfeldig om du får hjelp. At det kommer litt an på hvordan din fastlege er og kapasiteten hos behandlere der du bor. Det kommer an på om du har fått en diagnose eller ikke. Min erfaring er at da jeg trengte hjelp første gang tok det en evighet å få hjelp. Da jeg først hadde kommet inn i systemet og fikk en diagnose har det gått lettere å få hjelp på nytt. Men jeg måtte henvises av fastlege eller en annen psykolog. 

Anonymkode: 48881...968

[AnonymBruker]

Det handler om kjemi. Har du ikke kjemi med noen og blir mislikt av alle er det lite hjelp å få.

Anonymkode: d0d03...c8c

[kupton]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sist kontaktet jeg en psykiater

Psykiatere er såkalt andrelinjetjeneste/spesialisthelsetjeneste. Der kreves det henvisning fra (fast)lege.

[AnonymBruker]

Jeg går til en psykiater ved poliklinikken og er veldig fornøyd, men når jeg sier at jeg trenger time en gang i uken eller en raskere time så har han ikke kapasitet og det gjør meg sykere. Hva kan jeg gjøre med det?

Anonymkode: c6a3b...783

[Villanda]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke mange som vil hjelpe det er ihverfall min erfaring som sliter. Det er ikke sant som Maud Angelica sa i talen i farens begravelse at mange vil hjelpe hvis du spør om hjelp. Jeg har spurt flere steder. Sist kontaktet jeg en psykiater, han besvarte ikke henvendelsen engang. Prøvde å chatte med kirkens sos, men traff på en helt uengasjert person som bare lirte av seg noen få meningsløse fraser uten hjelp og mening.. Hva er din erfaring?

Anonymkode: 6112a...fd2

At det stort sett er hjelp å få.

[kupton]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg går til en psykiater ved poliklinikken og er veldig fornøyd, men når jeg sier at jeg trenger time en gang i uken eller en raskere time så har han ikke kapasitet og det gjør meg sykere. Hva kan jeg gjøre med det?

Anonymkode: c6a3b...783

Jeg tror dessverre ikke at det er så mye å gjøre med det. De aller fleste behandlere har helt full avtalebok 2-3 uker fremover. Kanskje kan du få noen ekstra samtaler med personer i den kommunale psykiatritjenesten.

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke mange som vil hjelpe det er ihverfall min erfaring som sliter. Det er ikke sant som Maud Angelica sa i talen i farens begravelse at mange vil hjelpe hvis du spør om hjelp. Jeg har spurt flere steder. Sist kontaktet jeg en psykiater, han besvarte ikke henvendelsen engang. Prøvde å chatte med kirkens sos, men traff på en helt uengasjert person som bare lirte av seg noen få meningsløse fraser uten hjelp og mening.. Hva er din erfaring?

Anonymkode: 6112a...fd2

Tror desverre at systemet sliter med å hjelpe folk i psykiatrien.  Maud Angelina tenker nok at det kan være hjelp å få. Og at de som sliter må søke om hjelp. Men det kan nok skje tilfeller med lang ventetid og dårlig med hjelp. 

Anonymkode: e8c2e...b0e

[AnonymBruker]

5 timer siden, kupton skrev:

Jeg tror dessverre ikke at det er så mye å gjøre med det. De aller fleste behandlere har helt full avtalebok 2-3 uker fremover. Kanskje kan du få noen ekstra samtaler med personer i den kommunale psykiatritjenesten.

Jeg forstår at de har mye å gjøre, men noen ganger så er det hjelp der og da som gjelder. Den kommunale psykiatritjenesten har også ventetid så jeg føler at jeg faller mellom barken og veden. Jeg har stort lidelsestrykk og medisinene tar ikke alt så det er tungt å ha det sånn. 

Anonymkode: c6a3b...783

[AnonymBruker]

Min erfaring erat for å få hjelp og bli tatt på alvor så må en ta masse overdoser først. 

Ellers så er det ingen som tror deg. 

Anonymkode: 693de...7bf

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Min erfaring erat for å få hjelp og bli tatt på alvor så må en ta masse overdoser først. 

Ellers så er det ingen som tror deg. 

Anonymkode: 693de...7bf

Jeg har vurdert overdose og andre alvorlige ting for så syk er jeg. Lidelsestrykket er enormt og det driver meg til vannvidd snart. Det holder jeg ikke ut lenge til, men enten så tror de meg ikke eller så har de gitt meg opp. Livet er hardt.

Anonymkode: c6a3b...783