Er dette psykose?

[Gjest (ikke undertegnet)]

Jeg hører stemmer. De forteller meg hva jeg har "lov" til, og (av og til) at jeg skal drepe meg selv eller andre, noe som har ført til mange selvmordsforsøk og drapstanker /-planer. Jeg har heldigvis ikke drept noen enda.......

Jeg ser dem av og til, de som snakker til meg, de kommer liksom utav veggen og er "truende".

Hodet forandrer seg, sånn at jeg blir gående og sjekke meg selv i speilet hele dagen. Jeg føler det er et annet menneske inni meg, som liksom holder på å sprenge seg vei. Kjenner tennene til den andre i munnen min. Det er forferdelig, og jeg har prøvd å ta livet av meg pga det, fordi det er så uutholdelig!!!

Sist jeg var på psyk , sa overlegen at jeg hadde en psykose. Jeg tror han ikke og vil ikke ta de pillene, fordi jeg vet det betyr døden for meg. jeg blir så trett og klarer ikke å beholde kontrollen da. Har legen rett, eller??

Hvorfor må man ta slike piller? Gud vil jo dette? Har vært psyk i noen år nå, kan dette være dissosiasjon, en annen lege mente det, fordi jeg ble misbrukt som barnet.

[ulva]

Det er som regel svært vanskelig å skille mellom psykoser og dissosiasjoner. Legen min sliter også med det. Ofte vil det være en blanding. Både det å høre stemmer, å snakke til seg selv og å føle seg som et annet menneske er symptomer på en dissosiasjon. Men det kan like gjerne være en psykose.

Men du - spiller det noen rolle? Det viktigste er vel at det faktisk er et stort problem for deg? Vil du ikke bli kvitt dette? Isåfall har du to valg: Svelge de bitre pillene, eller være pillefri og gå i terapi. Men skal du være uten medisiner, og sliter så mye som du sier, må du vite at du har kontroll nok til ikke å skade deg selv eller andre p.g.a. av stemmene.

En ting har jeg etterhvert lært om stemmer: Du behøver faktisk ikke gjøre som de sier! Det er fortsatt du som bestemmer. Sett foten ned og si nei! Ikke det at det hjelper til å begynne med, men med tiden går det bedre. At man hører stemmer er ikke i seg selv et tegn på sinnslidelse: Det betyr bare at du har uløste konflikter. Stemmene er noe innenfra som minner deg på dette, og du bør ta deg som en klar oppfordring til å løse disse. Forsøk å ta kroppen tilbake!

[Gjest (ikke undertegnet)]

Det er som regel svært vanskelig å skille mellom psykoser og dissosiasjoner. Legen min sliter også med det. Ofte vil det være en blanding. Både det å høre stemmer, å snakke til seg selv og å føle seg som et annet menneske er symptomer på en dissosiasjon. Men det kan like gjerne være en psykose.

Men du - spiller det noen rolle? Det viktigste er vel at det faktisk er et stort problem for deg? Vil du ikke bli kvitt dette? Isåfall har du to valg: Svelge de bitre pillene, eller være pillefri og gå i terapi. Men skal du være uten medisiner, og sliter så mye som du sier, må du vite at du har kontroll nok til ikke å skade deg selv eller andre p.g.a. av stemmene.

En ting har jeg etterhvert lært om stemmer: Du behøver faktisk ikke gjøre som de sier! Det er fortsatt du som bestemmer. Sett foten ned og si nei! Ikke det at det hjelper til å begynne med, men med tiden går det bedre. At man hører stemmer er ikke i seg selv et tegn på sinnslidelse: Det betyr bare at du har uløste konflikter. Stemmene er noe innenfra som minner deg på dette, og du bør ta deg som en klar oppfordring til å løse disse. Forsøk å ta kroppen tilbake!

Jeg godtar ikke at de kaller meg syk, for det har ikke med psykdom å gjøre. De onde maktene tar over kroppen min, sjelen min, fordi jeg er guds utvalgte. Ikke noen piller kan/har forandret på faktum, jeg har prøvd lenge, de hjelper ikke.

Hvorfor er alle leger så bestemt på å kalle det psykdom, når det er religiøse svar på ting som skjer? Ville de gitt leponex til Jesus, da han sa han kunne gå på vannet, eller når han vekket mennesker fra dødssøvnen? Jeg bare spør??

guden vil det som skjer, så da må det være et svar? Jeg vet jeg går langs en vei som fører til døden og befrielsen, ikke noe kan endre det. Alle dør, ikke sant? Livet er sjult for alle, de tror de lever, men gjør det ikke. Jeg lever, men de tror jeg er død

[Gjest (ikke undertegnet)]

Jeg godtar ikke at de kaller meg syk, for det har ikke med psykdom å gjøre. De onde maktene tar over kroppen min, sjelen min, fordi jeg er guds utvalgte. Ikke noen piller kan/har forandret på faktum, jeg har prøvd lenge, de hjelper ikke.

Hvorfor er alle leger så bestemt på å kalle det psykdom, når det er religiøse svar på ting som skjer? Ville de gitt leponex til Jesus, da han sa han kunne gå på vannet, eller når han vekket mennesker fra dødssøvnen? Jeg bare spør??

guden vil det som skjer, så da må det være et svar? Jeg vet jeg går langs en vei som fører til døden og befrielsen, ikke noe kan endre det. Alle dør, ikke sant? Livet er sjult for alle, de tror de lever, men gjør det ikke. Jeg lever, men de tror jeg er død

ja, du er syk

[Gjest calestia]

Jeg godtar ikke at de kaller meg syk, for det har ikke med psykdom å gjøre. De onde maktene tar over kroppen min, sjelen min, fordi jeg er guds utvalgte. Ikke noen piller kan/har forandret på faktum, jeg har prøvd lenge, de hjelper ikke.

Hvorfor er alle leger så bestemt på å kalle det psykdom, når det er religiøse svar på ting som skjer? Ville de gitt leponex til Jesus, da han sa han kunne gå på vannet, eller når han vekket mennesker fra dødssøvnen? Jeg bare spør??

guden vil det som skjer, så da må det være et svar? Jeg vet jeg går langs en vei som fører til døden og befrielsen, ikke noe kan endre det. Alle dør, ikke sant? Livet er sjult for alle, de tror de lever, men gjør det ikke. Jeg lever, men de tror jeg er død

hvis nå jesus hadde tråkka inn på psykens kontor, tror jeg han kjapt hadde fått leponex ja...

menneskeskikkelser kan ikke gå på vannet, like lite som de kan fly, selv om man kan tro mye rart innimellom..

hva er så ille hvis det viser seg at du er psyk?

Hva er så ille at du ikke engang kan tenke tanken på at det faktisk er sånn??

for å bare undre littegranne..; jeg vet umerket godt at jeg ikk ekan fly, eller at jeg kan alle verdens koordinater, vet utmerket godt at Gandalv ikk ehar noen som helst interesse av meg.., og at jeg ikk eblir sjøsyk, selv om jeg blir det noen ganger ..

men tror du jeg vet det når jeg kan fly???

( jeg er ikke sinnsyk, bare på tuppa innimellom, men vet ihvertfall hvor forbanna lite kontroll man har noen ganger, selv om man tror man har det..)

etter min mening er du psyk.

basta. og er du psyk, vet du ikke alltid ditt eget beste. basta, det vet jeg også, best å høre på andre i grunn, selv om jeg ikke gjør det selv, så jeg burde ikke snakke.. men jeg mener det nå likevel..

; ) lykke til..

[Gjest rota]

Jeg godtar ikke at de kaller meg syk, for det har ikke med psykdom å gjøre. De onde maktene tar over kroppen min, sjelen min, fordi jeg er guds utvalgte. Ikke noen piller kan/har forandret på faktum, jeg har prøvd lenge, de hjelper ikke.

Hvorfor er alle leger så bestemt på å kalle det psykdom, når det er religiøse svar på ting som skjer? Ville de gitt leponex til Jesus, da han sa han kunne gå på vannet, eller når han vekket mennesker fra dødssøvnen? Jeg bare spør??

guden vil det som skjer, så da må det være et svar? Jeg vet jeg går langs en vei som fører til døden og befrielsen, ikke noe kan endre det. Alle dør, ikke sant? Livet er sjult for alle, de tror de lever, men gjør det ikke. Jeg lever, men de tror jeg er død

Hvis Jesus hadde levd i vår tid så hadde han helt sikkert blitt sett på som psyk, og blitt tvangsinnlagt, men det er da likevel litt fremgang da, for han ble jo den gangen korsfestet. I mellomtiden har vi hatt mange som var litt utenfor de vanlige som ble brent på bål.

Så om mange år fra nå inn i fremtiden så kanskje slikt noe er normalt. Hvem vet, tidene og utviklingen forandres stadig.

Men utifra dagens viten så er du psyk. Men hvis du ikke liker å kalle deg det, så kan du si at du har problemer etter tidligere traumatiske opplevelser, og det finnes det hjelp for idag. Du trenger hjelp til å finne deg selv igjen. Det er ikke riktig at det skal føles som om det er andre enn deg selv inni deg. Det er bare du som skal være inni deg selv, og det kan du få hjelp til å klare å være igjen. Men det tar tid.

Samarbeid med legen din, så går det bra til slutt.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette høres ut som en psykose.

Jeg synes absolutt du skal høre på legen og ta de medisinene som blir foreslått.

Det kan da umulig være godt å ha det slik?

Hvorfor vil du ikke bli bedre?

[ulva]

Jeg godtar ikke at de kaller meg syk, for det har ikke med psykdom å gjøre. De onde maktene tar over kroppen min, sjelen min, fordi jeg er guds utvalgte. Ikke noen piller kan/har forandret på faktum, jeg har prøvd lenge, de hjelper ikke.

Hvorfor er alle leger så bestemt på å kalle det psykdom, når det er religiøse svar på ting som skjer? Ville de gitt leponex til Jesus, da han sa han kunne gå på vannet, eller når han vekket mennesker fra dødssøvnen? Jeg bare spør??

guden vil det som skjer, så da må det være et svar? Jeg vet jeg går langs en vei som fører til døden og befrielsen, ikke noe kan endre det. Alle dør, ikke sant? Livet er sjult for alle, de tror de lever, men gjør det ikke. Jeg lever, men de tror jeg er død

Jeg skal ikke si noe om hva som er mulig og ikke, for jeg har selv opplevd så mye underlig. Kanskje noen kan gå på vannet - hvem vet?

Men hvorfor skulle gud ønske deg noe vondt? Kan du svare på det? Hvorfor kan de ikke gi deg fred, og veilede istedenfor å villede?

Dersom det virkelig er slik at det er engler som etter guds vilje inntar kroppen din, så spiller det ingen rolle om du tar pillene - som du selv skriver. Så gjør et forsøk: Er du syk, blir du frisk/bedre, og alle er glade. Men har du rett, og det ikke er sykdom, men et åndelig anliggende, vil det ikke endre noen ting.

Men du - gud straffer deg ikke fordi du ble misbrukt som barn. Det gjør du selv. Kanskje du misforstår hans forsøk på å hjelpe deg? Du må finne deg selv igjen. Kan du ikke gjøre et forsøk? Du har det jo tydeligvis både forvirrende og vondt?

[Gjest (ikke undertegnet)]

Dette høres ut som en psykose.

Jeg synes absolutt du skal høre på legen og ta de medisinene som blir foreslått.

Det kan da umulig være godt å ha det slik?

Hvorfor vil du ikke bli bedre?

De tvang meg til å ta medisinene (sprøyter) og det ble ikke bedre. Derfor. Jeg skulle ønske det var en vei ut, men vitenskapen dreper ikke ondskapen i meg. Dessverre.

[starr]

Jeg godtar ikke at de kaller meg syk, for det har ikke med psykdom å gjøre. De onde maktene tar over kroppen min, sjelen min, fordi jeg er guds utvalgte. Ikke noen piller kan/har forandret på faktum, jeg har prøvd lenge, de hjelper ikke.

Hvorfor er alle leger så bestemt på å kalle det psykdom, når det er religiøse svar på ting som skjer? Ville de gitt leponex til Jesus, da han sa han kunne gå på vannet, eller når han vekket mennesker fra dødssøvnen? Jeg bare spør??

guden vil det som skjer, så da må det være et svar? Jeg vet jeg går langs en vei som fører til døden og befrielsen, ikke noe kan endre det. Alle dør, ikke sant? Livet er sjult for alle, de tror de lever, men gjør det ikke. Jeg lever, men de tror jeg er død

Hei!

Du skriver at du opplever det som om onde makter tar over sjelen din fordi du er en av guds utvalgte.

Av nysgjerrighet: Hva gjør at du føler deg som en av Gud utvalgte og hvorfor er du sikker på at det er onde makter (og ikke noen andre psyke eller ikke-psyke forestillinger) som overvelder deg?

Du skriver at det finnes religiøse svar på det legen vil forklare med sykdom; har du hatt den samme religiøse overbevisningen hele livet, eller er dette noe som har våknet i deg etterhvert?

Det er vanskelige grenser mellom hva som er psykt og hva man kan se på som spesielle overbevisninger. Ofte, tor jeg, det er vanskelig å vite hva som kommer først. Man kan uten tvil ha det svært så tungt og vanskelig og ha opplevelser som er ganske sjeldne uten å være psyk, men hvis du føler deg invadert, så synes jeg det virker merkelig om det skulle være "Guds mening" at du må gå gjennom så skrekkelige prøvelser!! Synes ikke du, eller er dette logisk for deg?

Har du slitt med dette lenge, i mange år, eller er du ung og prøver å finne ut av verden, meningen og livets vei?

[starr]

Dette høres ut som en psykose.

Jeg synes absolutt du skal høre på legen og ta de medisinene som blir foreslått.

Det kan da umulig være godt å ha det slik?

Hvorfor vil du ikke bli bedre?

Nils Håvard Dahl!

Av interesse for psykoser (og erfaring som pårørende):

I møtet psykotiske forestilliger hos andre mennesker, forstår jeg at man ikke bør "følge opp" for mye med respons som aksepterer en vrangforetilling, men forholde seg til den vanlige realiteten.

Likevel, all kommunikasjon fordrer, etter min erfaring, at begge forholder seg til hverandres opplevde virkelighet, hvor psyk den enn måtte være hos en av partene.

Jeg får av og til inntrykk av at en del psykiatere er veldig konsekvente i sin avvisning av psykotisk tankegods, så konsekvente at jeg lurer på i hvor stor grad man i det hele tatt kan "nå frem" til den som sliter med sine psykotiske opplevelser i sin "verden".

Er det en norm at man hele tiden ikke skal foholde seg til annet enn realitetene, eller varierer det, slik at man av og til "forhandler" også med forestillinger som dere anser som psykotiske?

[Gjest Liza i London]

Nils Håvard Dahl!

Av interesse for psykoser (og erfaring som pårørende):

I møtet psykotiske forestilliger hos andre mennesker, forstår jeg at man ikke bør "følge opp" for mye med respons som aksepterer en vrangforetilling, men forholde seg til den vanlige realiteten.

Likevel, all kommunikasjon fordrer, etter min erfaring, at begge forholder seg til hverandres opplevde virkelighet, hvor psyk den enn måtte være hos en av partene.

Jeg får av og til inntrykk av at en del psykiatere er veldig konsekvente i sin avvisning av psykotisk tankegods, så konsekvente at jeg lurer på i hvor stor grad man i det hele tatt kan "nå frem" til den som sliter med sine psykotiske opplevelser i sin "verden".

Er det en norm at man hele tiden ikke skal foholde seg til annet enn realitetene, eller varierer det, slik at man av og til "forhandler" også med forestillinger som dere anser som psykotiske?

Hvordan man forholder seg, er vel i det vesentlige avhengig av hvilken faglig forankring man har.

Anser man en psykose som et resultat av kjemisk imbalanse, så er det klart at medisiner er eneste løsning.

Har man en mer dynamisk tilnærming, kan det å forsøke å tolke og forstå denne tankegangen være et uhyre viktig redskap.

men det er også en enorm forskjell på det å forsøke å forstå tankegangen, å være sammen med pasienten i det h*n tenker/ opplever - og det å ikke korrigere samtidig.

Jeg har erfaring for at mange kommer gjennom psykotiske episoder uten medisiner om de er i en skikkelig terapisituasjon.

Men dette forutsetter en meget grundig diagnose - og i tillegg, tilstanden er som regel så angstfull at det eneste fornuftige vil være medisiner! Så ta ikke dette til inntekt for noe annet.

Men jeg er enig med deg, enhver terapeut bør kunne joine pasienten der h*n er, for så å vise veien videre.

[Gjest (ikke undertegnet)]

Hei!

Du skriver at du opplever det som om onde makter tar over sjelen din fordi du er en av guds utvalgte.

Av nysgjerrighet: Hva gjør at du føler deg som en av Gud utvalgte og hvorfor er du sikker på at det er onde makter (og ikke noen andre psyke eller ikke-psyke forestillinger) som overvelder deg?

Du skriver at det finnes religiøse svar på det legen vil forklare med sykdom; har du hatt den samme religiøse overbevisningen hele livet, eller er dette noe som har våknet i deg etterhvert?

Det er vanskelige grenser mellom hva som er psykt og hva man kan se på som spesielle overbevisninger. Ofte, tor jeg, det er vanskelig å vite hva som kommer først. Man kan uten tvil ha det svært så tungt og vanskelig og ha opplevelser som er ganske sjeldne uten å være psyk, men hvis du føler deg invadert, så synes jeg det virker merkelig om det skulle være "Guds mening" at du må gå gjennom så skrekkelige prøvelser!! Synes ikke du, eller er dette logisk for deg?

Har du slitt med dette lenge, i mange år, eller er du ung og prøver å finne ut av verden, meningen og livets vei?

jeg snakker med guden om alt og han forteller meg hva som kommer til å hende

derfor, når legen sier at det ikke VIRKELIG skjer, så vet jeg jo at han tar feil, siden guden besøkte meg natten før

jeg når ikke inn til legen og det har jeg godtatt, skulle ønske de kunne la meg være i fred, jeg syns det er så nedverdigende når de tvinger meg med de sprøytene

jesus trodde de heller ikke, de korsfestet han, men det er takket være hans pinsler vi nå har evig liv

jeg vet jeg må holde ut fordi guden har en oppgave til meg, han prøver meg ut for å se om jeg er sterk nok

guden har alltid snakket til meg, sier jeg er hans datter, derfor må det (jeg) holdes hemmelig

ondemaktene har funnet meg, de prøver å drepe meg, psyker meg ut, men jeg må klare meg

derfor KAN jeg ikke ta de medisinene, fordi jeg blir forferdelig sløvet av dem hvordan skal jeg klare å holde vakt, når jeg bare har lyst til å sove, sove??

legen hører ikke på meg, han har forhåndsdømt meg, og det kan føre til at jeg dør, og aldri får oppfylt min gjerning

jeg blir så fortvilet, jeg har stukket av så mange ganger og politiet setter etter, jeg blir så fortvilet, hvorfor kan de bare ikke la meg være??

[starr]

jeg snakker med guden om alt og han forteller meg hva som kommer til å hende

derfor, når legen sier at det ikke VIRKELIG skjer, så vet jeg jo at han tar feil, siden guden besøkte meg natten før

jeg når ikke inn til legen og det har jeg godtatt, skulle ønske de kunne la meg være i fred, jeg syns det er så nedverdigende når de tvinger meg med de sprøytene

jesus trodde de heller ikke, de korsfestet han, men det er takket være hans pinsler vi nå har evig liv

jeg vet jeg må holde ut fordi guden har en oppgave til meg, han prøver meg ut for å se om jeg er sterk nok

guden har alltid snakket til meg, sier jeg er hans datter, derfor må det (jeg) holdes hemmelig

ondemaktene har funnet meg, de prøver å drepe meg, psyker meg ut, men jeg må klare meg

derfor KAN jeg ikke ta de medisinene, fordi jeg blir forferdelig sløvet av dem hvordan skal jeg klare å holde vakt, når jeg bare har lyst til å sove, sove??

legen hører ikke på meg, han har forhåndsdømt meg, og det kan føre til at jeg dør, og aldri får oppfylt min gjerning

jeg blir så fortvilet, jeg har stukket av så mange ganger og politiet setter etter, jeg blir så fortvilet, hvorfor kan de bare ikke la meg være??

Jeg kan forestille meg hvor viktig det må være å ha en tro på at gud har en mening med det hele, sånn som du sliter.

Likevel, det virker absolutt som du trenger medisiner. Medisinene vil ikke kunne ta fra deg ditt forhold til gud på noen måte, hvis det forhold som er viktig for deg. Det tror jeg heller ikke legen din er ute etter. Kanskje kan medisinene, når de får tid til å virke over en lengre periode, gjøre ting mindre slitsomt? Er det ikke verdt å være tålmodig og gi det en skikkelig sjanse?

Ikke eksperimenter med å la være å ta medisiner, vær så snill!!!

Du trenger ikke "holde vakt", for onde makter. Slik du beskriver dem, er de nok et utslag av psykose, eller at "hjernen løper løpsk i sine forestillinger", slik jeg ser det for meg, uten å ha opplevd det selv. Det kan være vanseklig å trekke grensene mellom vanlige forestillinger, religiøse opplevelser og psykotiske forestillinger, men stol heller på legen din enn på "onde makter" og en gud som sier du må holde det hemmelig.

God bedring, håper livet ditt blir mindre slitsomt etterhvert. Det er ingen makter som vil deg ondt!