Når psykologen snakker om sin familie...

[AnonymBruker]

Jeg liker også en mer "levende" terapirelasjon, hvor ikke alle svar er kjølige og kliniske. Er også enige med dere som mener at det ikke er nødvendig å dele "alt".  

Anonymkode: acbdf...168

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Terapeuten bør ikke være redd for å gi sin støtte, og skal forsøke å skape en trygghetsfølelse som gjør at pasienten kan utforske seg selv. Verktøyet i terapien er ikke bare ordene, men også den affektive erfaringen. Pasienten må føle at han kan stole på terapeuten."

Det er akkurat det jeg mener er så viktig! Den boken kunne jeg tenkt meg å lest.

Anonymkode: 5ea8b...801

Jeg også!

Anonymkode: 6370e...38e

[AnonymBruker]

35 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Ja, og vi er nok ikke uenige, men du forstår vel også problemstillingen dersom du forsøker å sette deg inn i situasjonen jeg forsøkte å beskrive uten å bli for detaljert? At om jeg hadde visst for mye om min psykolog der, kunne jeg ha valgt å latt være å fortelle om den hendelsen. Det er bare ett eksempel. Jeg har vært i en terapirelasjon der jeg har tatt hensyn til terapeuten og tenkt på hvordan hun har kunnet reagere på hva jeg har tatt opp i timene, som resultat av at hun har delt for mye av sitt privatliv som blant annet besto av en del angst og ensomhet. Da går det for langt i motsatte retning. Jeg tror, som så mange steder ellers i livet, at den gylldne middelvei vil bære best å balansere på - også her. At en terapeut kan vise nok omsorg og trygghet, samtidig tilstrekkelig med distanse til å gi pasienten frihet til å kunne fortelle om det han eller hun har behov for. Men, igjen kan jeg bare ta utgangspunkt ifra meg selv, noe vi fleste gjør her på forumet, og det gjør det jo også interessant...

Det beste håper jeg er å kunne være så fleksibel at man kan tilpasse seg pasienten, vi er vel alle ulike og har ulike problemstillinger? 

Jeg skjønner at du kunne fått problemer der, men håper samtidig at du forstår at nettopp det å vite om det kunne gitt meg en trygghet til å kunne fortelle om det.

Anonymkode: 6370e...38e

[AnonymBruker]

6 timer siden, Eva Sofie skrev:

Ja, og vi er nok ikke uenige, men du forstår vel også problemstillingen dersom du forsøker å sette deg inn i situasjonen jeg forsøkte å beskrive uten å bli for detaljert? At om jeg hadde visst for mye om min psykolog der, kunne jeg ha valgt å latt være å fortelle om den hendelsen. Det er bare ett eksempel. Jeg har vært i en terapirelasjon der jeg har tatt hensyn til terapeuten og tenkt på hvordan hun har kunnet reagere på hva jeg har tatt opp i timene, som resultat av at hun har delt for mye av sitt privatliv som blant annet besto av en del angst og ensomhet. Da går det for langt i motsatte retning. Jeg tror, som så mange steder ellers i livet, at den gylldne middelvei vil bære best å balansere på - også her. At en terapeut kan vise nok omsorg og trygghet, samtidig tilstrekkelig med distanse til å gi pasienten frihet til å kunne fortelle om det han eller hun har behov for. Men, igjen kan jeg bare ta utgangspunkt ifra meg selv, noe vi fleste gjør her på forumet, og det gjør det jo også interessant...

Jada, jeg er helt enig i det du sier og jdg ville bare belyse det jeg synes er ekstra viktig med utdraget. En gylden middelvei er å foretrekke uansett. Ikke for nye og heller ikke for lite.

Anonymkode: 5ea8b...801

[Eva Sofie]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Terapeuten bør ikke være redd for å gi sin støtte, og skal forsøke å skape en trygghetsfølelse som gjør at pasienten kan utforske seg selv. Verktøyet i terapien er ikke bare ordene, men også den affektive erfaringen. Pasienten må føle at han kan stole på terapeuten."

Det er akkurat det jeg mener er så viktig! Den boken kunne jeg tenkt meg å lest.

Anonymkode: 5ea8b...801

Det ser ut som om den har blitt gjort tilgjengelig digitalt. Jeg har vært borti denne formen for nedlasting ved et par tilfeler tidligere, og da er det forfatterne selv som har valgt å gjøre dokumentet tilgjengelig. Jeg håper derfor ikke at jeg gjør noe galt ved å dele denne lenken:

https://docplayer.me/77718821-Last-ned-terapiens-gave-irvin-d-yalom-last-ned.html

[Eva Sofie]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Terapeuten bør ikke være redd for å gi sin støtte, og skal forsøke å skape en trygghetsfølelse som gjør at pasienten kan utforske seg selv. Verktøyet i terapien er ikke bare ordene, men også den affektive erfaringen. Pasienten må føle at han kan stole på terapeuten."

Det er akkurat det jeg mener er så viktig! Den boken kunne jeg tenkt meg å lest.

Anonymkode: 5ea8b...801

Ellers, om en ikke ser seg råd til å betale under 200 kr. for en pocketutgave av boken, om en synes den er interessant nok, kan en sjekke sitt lokale bibliotek. Min erfaring er at biblioteker tar inn både skjønnlitteratur og faglitteratur - og selv er jeg en flittig låner av begge deler. Det er også mulig å komme med ønsker til litteratur som bibliotekene skal kjøpe inn om det er en bok de ikke har allerede.

På Finn.no er det et stort skattekammer av brukte bøker som selges for en rimelig penge og det samme i en rekke Facebook-grupper. Det er da vanlig, om en ikke kan hente boken personlig, at man selvsagt betaler for porto, men i dag er det også mulig at mottaker betaler for pakken ved henting av pakken. Personlig ville jeg ha foreslått sistnevnte metoden om jeg på nytt skulle kjøpe bøker av noen. Det er vanligst å bruke vipps som betalingsform og at selger tar bilde av kvittering fra Posten når sendingen er postlagt som bevis - det er min erfaring. Ikke opplevd problemer, men jeg har kunn kjøpt bøker av privatpersoner tre ganger de siste årene.

Lykke til