Knytte seg til behandler

[MiaMaia]

Er det lurt eller mindre lurt å knytte seg til behandler? Og hvordan kan man knytte seg til en, evnt hvordan unngå for tett tilknytning? Litt i sammenheng med tråden om at behandler snakker om seg selv. 
 

Jeg tenker at det kan være en balansegang på hvor knyttet en bør bli. Litt relasjon bør en oppnå for å kunne bli trygg på personen, mens for nær relasjon kan gjøre det vanskelig senere spesielt når en skal avslutte behandling. 

[kupton]

Det kommer an på hva du mener med å knytte seg til. Jeg har ofte sett på relasjonen ganske lik den som er mellom en trener og en idrettsutøver. Hvis ikke utøveren melder tydelig tilbake hvordan en har det og hvordan det går, er det vanskelig for treneren å hjelpe. Samtidig må utøveren vite og forstå at treneren ikke kan trene for han/henne. Treneren kan hjelpe, veilede, komme med gode råd og også stille utforskende spørsmål. Men det er utøveren som må på med treningsklærne og komme seg ut på veien/ i løypa etc.

[frosken]

1 time siden, MiaMaia skrev:

Er det lurt eller mindre lurt å knytte seg til behandler? Og hvordan kan man knytte seg til en, evnt hvordan unngå for tett tilknytning? Litt i sammenheng med tråden om at behandler snakker om seg selv. 
 

Jeg tenker at det kan være en balansegang på hvor knyttet en bør bli. Litt relasjon bør en oppnå for å kunne bli trygg på personen, mens for nær relasjon kan gjøre det vanskelig senere spesielt når en skal avslutte behandling. 

Jeg liker trener-metaforen kupton bruker ovenfor. Men i tillegg så mener jeg at den typen problemer den enkelte har, også har betydning for hva slags relasjon som er hensiktsmessig mellom behandler og pasient. For noen er det å tåle kontakt og nærhet en sentral tematikk, og i slike tilfeller tror jeg det å utforske nettopp relasjonen til behandler i terapitimene kan være svært sentralt. Målet er ikke at det skal være smertefritt å avslutte behandlingen. 

[Glitter]

Jeg er bygd sammen slik at enkelte personer knytter jeg meg mye til. Før jeg fikk AS diagnosen så hadde jeg jo avhengig PF i tillegg til EUPF,  så jeg har det med å knytte meg for sterkt til enkelte uansett om det er privatpersoner eller behandlere. De få jeg slipper ordentlig inn kan jeg bli for mye knyttet til. Det er ikke så lett å gjøre noe med. Min behandler vet dette, og vi jobber jo med at jeg skal lære meg å være mer selvstendig generelt i livet, men at jeg knytter meg slik til behandler er noe som foreløpig bare må aksepteres. Vet ikke om det er pga Asperger/avhengig PF eller om det har med manglende trygghet i oppveksten, men jeg har alltid hatt en eller annen person i livet som jeg har vært alt for knyttet til. Så de som har lignende problematikk vil jeg tro har lettere for å bli for knyttet til behandler. Og ja det er fryktelig vondt når relasjonen tar slutt. Det har jeg opplevd med en annen behandler. Fikk det ordentlig vondt. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Glitter skrev:

Jeg er bygd sammen slik at enkelte personer knytter jeg meg mye til. Før jeg fikk AS diagnosen så hadde jeg jo avhengig PF i tillegg til EUPF,  så jeg har det med å knytte meg for sterkt til enkelte uansett om det er privatpersoner eller behandlere. De få jeg slipper ordentlig inn kan jeg bli for mye knyttet til. Det er ikke så lett å gjøre noe med. Min behandler vet dette, og vi jobber jo med at jeg skal lære meg å være mer selvstendig generelt i livet, men at jeg knytter meg slik til behandler er noe som foreløpig bare må aksepteres. Vet ikke om det er pga Asperger/avhengig PF eller om det har med manglende trygghet i oppveksten, men jeg har alltid hatt en eller annen person i livet som jeg har vært alt for knyttet til. Så de som har lignende problematikk vil jeg tro har lettere for å bli for knyttet til behandler. Og ja det er fryktelig vondt når relasjonen tar slutt. Det har jeg opplevd med en annen behandler. Fikk det ordentlig vondt. 

Jag har også asperger og har hatt det på samme måte i oppveksten og nå med behandlere når det gjelder å ha en fast person å knytte seg veldig til. Min forrige behandler som slutta for snart 1 år siden får jeg fortsatt vondt i brystet og magen av å tenke på fordi det bruddet for meg var så vondt. 

Som voksen har jeg ikke venner eller nettverk bortsett fra en mor og søster som bor på andre siden av landet, og har sluttet i behandling for å spare meg selv fra å gå gjennom det enda en gang.

Anonymkode: b042b...c4f

[AnonymBruker]

Jeg tror det kommer an på hva man legger i tilknytning. En behandler skal jo ikke erstatte en venn, partner eller familierelasjoner, men Frosken sier det godt, at noen ganger må man øve på tillit, at når man sliter med nettopp tilknytning og relasjoner er det viktig å skape en slags relasjon til behandler, å bli kjent, klare å stå i en følelsesmessig nærhet.  

Anonymkode: 1041b...dfe

[MiaMaia]

På 1.2.2021 den 11.16, AnonymBruker skrev:

Jeg tror det kommer an på hva man legger i tilknytning. En behandler skal jo ikke erstatte en venn, partner eller familierelasjoner, men Frosken sier det godt, at noen ganger må man øve på tillit, at når man sliter med nettopp tilknytning og relasjoner er det viktig å skape en slags relasjon til behandler, å bli kjent, klare å stå i en følelsesmessig nærhet.  

Anonymkode: 1041b...dfe

Det er det med følelsesmessig nærhet jeg synes er vanskelig. Det å bli så trygg på personen at jeg tørr å dele, vise og kjenne på følelsene som kommer. Jeg merker jeg setter opp en vegg for å ikke la hen komme for nært. Eller få for mye innsikt i følelsene mine.