Om å dusje og skifte klær...

[Fru2020]

Jeg har så lenge jeg har vært syk i perioder hatt store problemer med å følge dette opp. For tiden har jeg klærne på dag og natt og det kan gå uker mellom hver gang jeg skifter.

Jeg har diskutert med psykiateren min og hun sa sist gang at jeg nok ikke hadde jobbet med dette, bare håpet at det skulle gå over.

Dere som har hatt lignende utfordringer. Hvordan har dere jobbet med dette? Jeg har oppfølging fra kommunen og psykiateren mente de kunne hjelpe meg. Men de kan jo ikke skifte klær på meg.....

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Fru2020 skrev:

Jeg har så lenge jeg har vært syk i perioder hatt store problemer med å følge dette opp. For tiden har jeg klærne på dag og natt og det kan gå uker mellom hver gang jeg skifter.

Jeg har diskutert med psykiateren min og hun sa sist gang at jeg nok ikke hadde jobbet med dette, bare håpet at det skulle gå over.

Dere som har hatt lignende utfordringer. Hvordan har dere jobbet med dette? Jeg har oppfølging fra kommunen og psykiateren mente de kunne hjelpe meg. Men de kan jo ikke skifte klær på meg.....

Så du drar ut på kafé, henger med venner og sånn selvom det er uker siden du dusjet og skiftet klær?? 

Anonymkode: 32854...06c

[RamonaK]

Jeg har hatt det sånn i perioder, men tvinger meg selv til å gjøre det selvom det føles som å løpe maraton noen ganger.

[stjernestøv]

Det er et tiltak, dusjer hver tredje dag men skifter ikke klær så ofte. Skifter undertøy da, det må bare gjøres. 

[Cesium]

Jeg kjenner meg igjen. I perioder klarer jeg bare ikke. Men jeg unngår også sosial kontakt da, fordi jeg skjemmes. 

[Fru2020]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så du drar ut på kafé, henger med venner og sånn selvom det er uker siden du dusjet og skiftet klær?? 

Anonymkode: 32854...06c

 

24 minutter siden, Cesium skrev:

Jeg kjenner meg igjen. I perioder klarer jeg bare ikke. Men jeg unngår også sosial kontakt da, fordi jeg skjemmes. 

Når man ikke orker å skifte klær orker en ikke være sosial.

Hvis jeg har en avtale utenom helsevesenet som jeg klarer å gjennomføre skifter jeg klær. 

[AnonymBruker]

Hvordan reagerer de i helsevesenet på at du ikke skifter klær? Lukter det ikke av plaggene? Og hvordan gjør du det med håret? Blir ikke det heller vasket på mange uker?

Mener de i psykiatrien at dette er noe du skal klare å løse selv? Det høres jo ut som du kanskje trenger mer oppfølgning slik at du kan klare å skifte klær og dusje oftere. De kan jo ikke skifte klær på deg men kanskje det er noen som kan komme og være hos deg og oppmuntre/gi deg den energien du trenger til å skifte til rene klær?  Jeg har selv perioder hvor jeg sliter med å motivere meg til dusj og klesskift, men det går aldri lengre enn maks 2-3 dager nå lenger heldigvis.

 

Anonymkode: a6875...dd8

[kupton]

Av og til er det tråder om "å ta seg sammen". Dette er et eksempel på det. Dette er et spørsmål om å ville nok.

[Fru2020]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan reagerer de i helsevesenet på at du ikke skifter klær? Lukter det ikke av plaggene? Og hvordan gjør du det med håret? Blir ikke det heller vasket på mange uker?

Mener de i psykiatrien at dette er noe du skal klare å løse selv? Det høres jo ut som du kanskje trenger mer oppfølgning slik at du kan klare å skifte klær og dusje oftere. De kan jo ikke skifte klær på deg men kanskje det er noen som kan komme og være hos deg og oppmuntre/gi deg den energien du trenger til å skifte til rene klær?  Jeg har selv perioder hvor jeg sliter med å motivere meg til dusj og klesskift, men det går aldri lengre enn maks 2-3 dager nå lenger heldigvis.

 

Anonymkode: a6875...dd8

Jeg tror ikke de fra kommunen har merket det. De er flere forskjellige som kommer så de husker nok ikke fra gang til gang. Det kommer ikke så mye lukt når du bare ligger i sengen hele døgnet.

Psykiateren mente også at dette kunne jeg få hjelp med. Jeg vet bare ikke helt hvordan den hjelpen skulle vært.

[Fru2020]

3 minutter siden, kupton skrev:

Av og til er det tråder om "å ta seg sammen". Dette er et eksempel på det. Dette er et spørsmål om å ville nok.

Det sier jeg til meg selv hele tiden. Skjerp deg. Dette burde du fått til av deg selv. Dette er ikke så vanskelig. I tillegg er det skammen man føler over å ha det sånn.

Jeg tror likevel at du har rett i at det handler om å ville nok. Det er bare det at når tankene hele tiden handler om å leve eller å dø så blir det å skifte klær så uviktig. Da lever jeg i den boblen av vonde tanker som jeg ikke kommer ut av.

Men jeg ser jo når jeg klarer å være rasjonell at det å ivareta basale behov (sliter med mat og søvn i tillegg) er et steg i god retning. Men jeg klarer ikke å gi det plass i tankeverden min.

Alt forsvinner i selvmordstanker i livet mitt.

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Fru2020 skrev:

Det sier jeg til meg selv hele tiden. Skjerp deg. Dette burde du fått til av deg selv. Dette er ikke så vanskelig. I tillegg er det skammen man føler over å ha det sånn.

Jeg tror likevel at du har rett i at det handler om å ville nok. Det er bare det at når tankene hele tiden handler om å leve eller å dø så blir det å skifte klær så uviktig. Da lever jeg i den boblen av vonde tanker som jeg ikke kommer ut av.

Men jeg ser jo når jeg klarer å være rasjonell at det å ivareta basale behov (sliter med mat og søvn i tillegg) er et steg i god retning. Men jeg klarer ikke å gi det plass i tankeverden min.

Alt forsvinner i selvmordstanker i livet mitt.

Å dusje og skifte klær orker du ikke, men å dra til behandling på dps 2 ganger i uka dét klarer du.. 

Tror du bare må ta deg sammen. 

Anonymkode: 32854...06c

[Lillemus]

33 minutter siden, Fru2020 skrev:

Jeg tror ikke de fra kommunen har merket det. De er flere forskjellige som kommer så de husker nok ikke fra gang til gang. Det kommer ikke så mye lukt når du bare ligger i sengen hele døgnet.

Åjo, det gjør det, men du kjenner det nok ikke selv siden du er i den lufta og lukten hele tiden. Det er det samme som med røykere, de kjenner heller ikke hvordan de lukter.

[kupton]

29 minutter siden, Fru2020 skrev:

Alt forsvinner i selvmordstanker i livet mitt.

Jeg kan fortelle deg om en strategi jeg brukte på mange pasienter som hadde det som deg, dvs at de brukte dager, uker og måneder (og noen ganger år) på selvmordsgrublerier og dermed kastet bort mye tid av livet sitt som de kunne brukt på noe bedre som kanskje fikk dem ut av depresjonen. Det kan høres litt enkelt og brutalt ut, men det virket.

Etter å ha tenkt så mye frem og tilbake på selvmord, stiller du deg spørsmålet: "Skal jeg gjøre det i dag?" Hvis svaret er entydig JA, så er det svaret.

Hvis svaret er tja eller nei, bestemmer du deg for å ta det opp til vurdering igjen med det samme spørsmålet 3. mars. I mellomtiden legger du dette spørsmålet i skuffen og låser den. De neste 27 dagene bruker du på å gjøre noe helt annet enn å gruble på selvmordsspørmål. Helst noe du liker å gjøre. Kommer selvmordstankene, tenker du at det skal jeg ta stilling til 3. mars.

Når 3. mars kommer, stiller du på nytt samme spørsmål til deg selv. Igjen hvis svaret er tja eller nei, legger du bort det og tar en ny vurdering 3. april.

Lykke til :-)

[AnonymBruker]

Jeg har aldri slitt med å holde meg ren eller skifte tøy, jeg liker ikke å lukte og jeg begynner å klø i hodet og på ryggen etter to dager uten dusj. 

Men jeg sliter med mat ,har aldri lyst på noe ,spiser kunn frokostblanding av den lite sunne typen. Har ingen spiseforstyrrelse. Men familien maser om mat og DPS  ønsker blodprøver.  Jeg prøver å spise og lager mat ,kjøper frukt og grønnsaker, men det blir mye kastet og alt for lite spist.  Jeg jobber med det med å prøve hver dag,vet ikke hva ellers jeg kan gjøre. 

Anonymkode: a99f4...97f

[aa-k-j]

Jeg har mer og mer fått problemer med å komme meg i dusjen. Dusjer om jeg har ærender eller skal på besøk som ikke er så ofte. Jeg ser bare ikke poeng lenger med å stelle meg så mye. Skifter undertøy og t-skjorte daglig, men synes dusj er mest oppskrytt. Føler meg ikke mer vel etter en dusj heller. 

[Marye]

Jeg synes det er et helvetes tiltak og dusje og skifte klær når jeg er dårlig, men når jeg først greier dusje så føler meg mye lettere og depresjonen blir mye bedre!

[stjernestøv]

1 time siden, Lillemus skrev:

Åjo, det gjør det, men du kjenner det nok ikke selv siden du er i den lufta og lukten hele tiden. Det er det samme som med røykere, de kjenner heller ikke hvordan de lukter.

Jeg vasker meg alltid på hendene etter å ha røykt og går ut og røyker, hvis jeg derimot er hos mine foreldre på besøk stinker jeg. Kjenner også at de stinker og det stinker inne hos dem, de røyker inne. 

Endret 3. februar 2021 av stjernestøv

[Fru2020]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Å dusje og skifte klær orker du ikke, men å dra til behandling på dps 2 ganger i uka dét klarer du.. 

Tror du bare må ta deg sammen. 

Anonymkode: 32854...06c

Jeg drar på DPS en gang i uken. Det tar bare noen minutter. Ute av sengen maks en time. 

...men jeg prøver å ta meg sammen, derav denne tråden.

1 time siden, Lillemus skrev:

Åjo, det gjør det, men du kjenner det nok ikke selv siden du er i den lufta og lukten hele tiden. Det er det samme som med røykere, de kjenner heller ikke hvordan de lukter.

Kan godt være det lukter, men tenker de fra kommunen hadde reagert om det var mye lukt. 

59 minutter siden, kupton skrev:

Jeg kan fortelle deg om en strategi jeg brukte på mange pasienter som hadde det som deg, dvs at de brukte dager, uker og måneder (og noen ganger år) på selvmordsgrublerier og dermed kastet bort mye tid av livet sitt som de kunne brukt på noe bedre som kanskje fikk dem ut av depresjonen. Det kan høres litt enkelt og brutalt ut, men det virket.

Etter å ha tenkt så mye frem og tilbake på selvmord, stiller du deg spørsmålet: "Skal jeg gjøre det i dag?" Hvis svaret er entydig JA, så er det svaret.

Hvis svaret er tja eller nei, bestemmer du deg for å ta det opp til vurdering igjen med det samme spørsmålet 3. mars. I mellomtiden legger du dette spørsmålet i skuffen og låser den. De neste 27 dagene bruker du på å gjøre noe helt annet enn å gruble på selvmordsspørmål. Helst noe du liker å gjøre. Kommer selvmordstankene, tenker du at det skal jeg ta stilling til 3. mars.

Når 3. mars kommer, stiller du på nytt samme spørsmål til deg selv. Igjen hvis svaret er tja eller nei, legger du bort det og tar en ny vurdering 3. april.

Lykke til 🙂

Jeg savner å få konkrete mål i psykiatrien, dette skal jeg teste ut. Takk!

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Fru2020 skrev:

 

Jeg savner å få konkrete mål i psykiatrien, dette skal jeg teste ut. Takk!

Men det tar jo ikke lange tiden å skifte klær heller? Jeg mener ikke å være ufølsom eller noe, men jeg skjønner ikke at det krever mindre å dra til DPS enn å dusje i 5 minutter og ta på rent tøy.

Jeg har brukt den metoden som Kupton skisserer her, og til en viss grad så funker det faktisk. Jeg har fortsatt endel selvmordstanker som kommer og går løpet av uken, men de er ikke like sterke og konstante nå som jeg har sagt til meg selv at   jeg må leve til den og den datoen f.eks 04.06.2021 så skal jeg få lov til å dø på den måten jeg vil. Jeg vet jo også at jeg teknisk sett kan ta mitt eget liv uten at noen stopper meg, og det er også en bisarr trygghet i seg selv for meg og får meg til å holde ut litt til, å vite at jeg har muligheten.

Anonymkode: a6875...dd8

[frosken]

4 timer siden, Fru2020 skrev:

Jeg tror ikke de fra kommunen har merket det. De er flere forskjellige som kommer så de husker nok ikke fra gang til gang. Det kommer ikke så mye lukt når du bare ligger i sengen hele døgnet.

Psykiateren mente også at dette kunne jeg få hjelp med. Jeg vet bare ikke helt hvordan den hjelpen skulle vært.

Du kan sikkert få en eller annen fra kommunen til å fortelle deg at nå må du gå i dusjen, og så sitter de der da vel til du har kommet i gang.  

Jeg hadde foretrukket å sørge for å dusje selv annenhver dag og pusse tenner + skylle med fluor hver kveld. Dersom du ønsker å få dette til, så får du det til. Det vanskelige er kanskje å ønske det?