BP1 og plutselig hurtige svigninger. PB eller BPD?

[AnonymBruker]

- Fikk diagnosen bp1 i 2016. 
- Har ikke hørt at noen har mistenkt bpd hos meg før. Aldri vært snakk om.

- Pleide å ha depresjoner eller hypo/manier som varte i 2-3 måneder. Fikk kontroll etter tre års utprøving med medisiner.
- Har vært stabil i et år.

- De siste to ukene har jeg vært ustabil. Mesteparten av døgnet, og de fleste dager, har jeg følt med deprimert. Jeg har sovet 12-14 timer pr. natt. 
- Enkelte dager har jeg hatt noen timer i strekk med hyperaktivitet. Det føles som hypomani. Det er veldig intenst. Tankene flyr, jeg prater og synger konstant, gjør noe hele tiden, brått veldig seksuell, kjøper masse ting, det vanlige.
Så kommer det en brå slutt, jeg blir trøtt, lei meg, gråter, vil sove og aldri våkne igjen. Plutselig er det helt motsatt, og jeg skjønner ikke hvordan jeg skal leve videre med dette.

- En i behandlingsteamet mitt jeg ikke kjenner synes det hørtes ut som borderline. Men kan jeg plutselig få det? Jeg kjenner ikke igjen noen av symptomene unntatt humørsvingningene de to siste ukene. Kan man plutselig få borderline som 32-åring? Behandleren jeg snakker om sier at bipolare ikke svinger sånn ila. en dag. Det har ikke skjedd før akkurat de to siste ukene, som sagt. Men er det ikke sånn at bipolare kan få rapid cykling eller blandet episode? Er det ikke mer sannsynlig at jeg har det, siden jeg ikke har diagnosen borderline? 

Er litt forvirret, så derfor jeg spør. Kan jeg ha utvikler borderline nå? Kan man ha det, men kun slite med å svinge opp og ned, og ikke noe av det andre? Eller er dette tilbakefall av bipolariteten? Det startet med fullmånen, egentlig. Hvis det har noe å si. Jeg tror det

Anonymkode: 45bbb...6cf

[kupton]

Nei, dette er ikke borderline. En får ikke det brått i voksen alder.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, kupton skrev:

Nei, dette er ikke borderline. En får ikke det brått i voksen alder.

Men du. Har du sett Modern Love? Husker jeg så det, og Anne Hathaway hadde bipolar. Og jeg tenkte at måten hun var på var litt uvanlig, fordi hun var manisk fra tidlig morgen, og hele dagen. Og så *bæm* dypt deprimert på kvelden, og så videre. Jeg tenkte det var urealistisk. Men nå er jeg sånn selv. Hva kalles dette? Er det mest sannsynlig en blandet episode eller? Vis noen ta meg seriøst for dette? Jeg vurderer å spørre om hjelp, men er usikker. Jeg har avlyst de tre siste timene mine og reist til vestlandet for å gå i mine forfedres fotspor, og jeg har definitivt energi til det, men plutselig blir jeg redd for at jeg ikke klarer mer. 

Anonymkode: 45bbb...6cf

[kupton]

Ja, dette er blendet episode. 
 

Beklager men har ikke sett filmen eller serien eller hva det var. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, kupton skrev:

Ja, dette er blendet episode. 
 

Beklager men har ikke sett filmen eller serien eller hva det var. 

Okei, it makes sense. Takk for at du tok deg tid til å svare. Ja, det er en serie. God helg, Kupton 💫

Anonymkode: 45bbb...6cf

[AnonymBruker]

Takk for svaret som noen skrev her og slettet igjen. Jeg fikk ikke tid til å svare i går, men jeg satt pris på erfaringen som ble delt 💛

Anonymkode: 45bbb...6cf

[Gjest Naana47]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svaret som noen skrev her og slettet igjen. Jeg fikk ikke tid til å svare i går, men jeg satt pris på erfaringen som ble delt 💛

Anonymkode: 45bbb...6cf

Så fint at du rakk å lese og at du satte pris på svaret! 🙂 Jeg følte det ble for nært, personlig og utleverende, så taklet ikke å ha det stående der av frykt for hva andre skulle tro og tenke om meg.  Men ta gjerne kontakt på pm om du vil vite mer.  

[Gjest Naana47]

Bare en kommentar til det jeg skrev over her. Det er ikke sikkert at jeg hadde skammet meg like mye om jeg hadde fortalt om symptomene i en somatisk sykdom. Jeg tror ikke at jeg hadde vært like redd for hva andre hadde syntes om meg hvis jeg f.eks hadde diabetes og fortalte om den.

Og så tenker jeg nå at ingen her egentlig bryr seg. Ingen her vet jo hvem jeg er uansett, bortsett fra noen ytterst få, og de vil uansett ikke dømme meg. Så hvorfor jeg blir redd da kan man jo undres over..  

[AnonymBruker]

4 timer siden, Naana47 skrev:

Bare en kommentar til det jeg skrev over her. Det er ikke sikkert at jeg hadde skammet meg like mye om jeg hadde fortalt om symptomene i en somatisk sykdom. Jeg tror ikke at jeg hadde vært like redd for hva andre hadde syntes om meg hvis jeg f.eks hadde diabetes og fortalte om den.

Og så tenker jeg nå at ingen her egentlig bryr seg. Ingen her vet jo hvem jeg er uansett, bortsett fra noen ytterst få, og de vil uansett ikke dømme meg. Så hvorfor jeg blir redd da kan man jo undres over..  

Det er helt ok. Jeg er ikke noe bedre, jeg. Skriver under anonym fordi at jeg ikke vil bli avslørt, men ingen vet hvem jeg er under nicket mitt heller, så det er kanskje teit 🤯

Anonymkode: 45bbb...6cf