En regel jeg har..

[Glitter]

Ja. Det har seg slik at jeg er midt i et stort tilbakefall. Større enn på lang tid pga diverse personlige ting. Har hatt tilbakefall på alvorlig selvskading, så har jeg vært innlagt i to uker og 4-5 dager etter hjemkomst endte jeg med å bli tvangsinnlagt. Altså i går. 

Når det gjelder alt fra selvskading til selvmordsforsøk så har jeg laget meg selv en regel. At ingen av delene skal føre til innleggelse. Ikke ved mitt valg i hvert fall. Så hadde jeg en voldsom episode, og akkurat hva er ikke irrelevant. Jeg ble innlagt til tross for at jeg forsøkte det motsatte alt jeg kunne. Men jeg sa med en gang at så snart jeg ble paragraf-vurdert så kom jeg til å skrive meg ut. 

Jeg ble altså i dag paragraf-vurdert og som jeg visste, til tross for legevakt og forvakt i psykiatrien som tvangsinnla meg, så ville ikke overlege (bakvakt) som paragraf-vurderte meg ha juridisk grunn til å holde meg igjen. Jeg ble derimot anbefalt og tilbudt videre frivillig innleggelse. Det takket jeg nei til. Nettopp pga min egen regel. Og den har jeg laget for å skille meg fra det at jeg liksom gjør ting for å bli innlagt. Så selv om jeg vet jeg ikke bør være hjemme, så skriver jeg meg ut hvis jeg har hatt en "episode". For det er ikke derfor ting skjer. Det skjer fordi jeg mister hodet mitt. Hallusinert har jeg også gjort siste par dagene. Min mor fikk mye kjeft av meg for noe jeg mente hun sa. Men som det senere viste seg at hun ikke sa da jeg sjekket SMS for tredje gang. Jeg er ikke på plass om dagen kan man si. Men likevel nok til at jeg nekter å få på meg at jeg gjør slike ting for å bli innlagt osv. 

Jeg er altså hjemme igjen nå, selv om jeg ble anbefalt det motsatte. Jeg føler selv det er viktig å følge mine egne regler. Ikke bare for å unngå inntrykket av at jeg gjør slike ting for å bli innlagt, men faktisk også for å ikke lære hjernen min at slike desperate handlinger ikke skal føre til noe annet enn skam og å dra hjem til seg selv. Jeg ønsker jo, til tross for hva det kan se ut som av og til, å  være selvstendig. 

Samtidig lurer jeg jo på om jeg er i overkant sta, når jeg blir anbefalt videre innleggelse? Da hører jeg jo ikke på legen, selv om legen ikke har god nok grunn til å stoppe meg. Har snakket med henne før, og hun vet risiko ved å la meg få dra. Det vet jeg også. Men jeg vet jo også det at alt er opp til meg. Så jeg følger mine regler. 

Tenker jeg rett? Eller burde jeg bare høre på det jeg blir anbefalt? Jeg føler selv at det er veldig bra at jeg følger reglene mine. At ved innleggelse så skal det ikke ha skjedd noe i forkant. Og det skal være av eget valg i en rolig situasjon. Likevel kan jeg jo bli usikker når jeg blir anbefalt å ikke skrive meg ut. Jeg blir da forvirret og skjønner ikke om jeg er konstruktiv eller destruktiv. 

[Glitter]

Skal jeg alltid være nikkedukke? Akseptere når jeg blir skrevet ut før jeg er klar, men også bare si ok når jeg blir anbefalt å bli når jeg vil dra? 

Skjønner ikke helt hvordan jeg skal klare å vurdere dette selv. Fordi det varierer sånn. Den ene eller andre veien. Jeg vil jo bare gjøre det som er rett for at jeg skal klare meg. 

[Glitter]

Burde jeg alltid gjøre som de mener? Uansett om det er ene eller andre veien?

Faktisk er jeg ganske forvirret. 

Endret 6. februar 2021 av Glitter

[E7H7]

Det virker som en usedvanlig dårlig regel å med viten og vilje ikke følge medisinske råd.

Jeg synes veldig synd på dine nærmeste som gang på gang hjelpesløst må se på at du saboterer hjelp/behandling. 

Få ting er verre enn å være pårørende til en person med alvorlig psykisk sykdom. 

[AnonymBruker]

Må spørre deg. Mener du at du ikke har noen kontroll selv på selvskadingen? Hvis du har det, hva er da hensikten med det. Hvorfor gjør du det? Du har rett i at alt er dine egne valg. 

Anonymkode: b238b...d0f

[Glitter]

2 minutter siden, E7H7 skrev:

Det virker som en usedvanlig dårlig regel å med viten og vilje ikke følge medisinske råd.

Jeg synes veldig synd på dine nærmeste som gang på gang hjelpesløst må se på at du saboterer hjelp/behandling. 

Få ting er verre enn å være pårørende til en person med alvorlig psykisk sykdom. 

Handler ikke om å sabotere behandling. Da misforstod du meg. Handler om at jeg vet ikke hvordan eller hva jeg skal gjøre. Prøver bare å unngå å bli oppfattet slik at jeg gjør ting og lager styr for å få oppmerksomhet eller innleggelse. 

Bortsett fra det er jeg nok enig ja. Jeg synes også synd på de. Føler ikke jeg klarer å gjøre det rette uansett hva. 

[emilie321]

Jeg har selv laget diverse regler og disse er jo for å hjelpe meg videre. Men... hvis en regel blir ødeleggende, så er det jo ikke noe vits i å ha sånne regler. Så jeg har regler jeg vanligvis følger, men kan revurdere de innimellom.  For sånn er jo livet, det forandres hele tiden. 

Kanskje du også bør kunne revurdere reglene dine innimellom? Det gjør deg ikke svak, kanskje heller sterkere.

[Glitter]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Må spørre deg. Mener du at du ikke har noen kontroll selv på selvskadingen? Hvis du har det, hva er da hensikten med det. Hvorfor gjør du det? Du har rett i at alt er dine egne valg. 

Anonymkode: b238b...d0f

Det er et godt spørsmål. Føler ikke at jeg har kontroll fordi det er en annen og egen del i meg som driver jeg til å gjøre det. En del som ikke føles som meg selv. Men som jeg bøyer meg under. Hvis det gir mening? 

Selv om jeg vet at det er jo jeg som gjør det. Klarer ikke forklare det helt. Hadde holdt meg lenge nå. Så lenge at både politi og ambulanse gav meg ros fordi det var så lenge siden sist. Det er jo bare tragisk. Å få ros for noe slikt. 

[Glitter]

1 minutt siden, emilie321 skrev:

Jeg har selv laget diverse regler og disse er jo for å hjelpe meg videre. Men... hvis en regel blir ødeleggende, så er det jo ikke noe vits i å ha sånne regler. Så jeg har regler jeg vanligvis følger, men kan revurdere de innimellom.  For sånn er jo livet, det forandres hele tiden. 

Kanskje du også bør kunne revurdere reglene dine innimellom? Det gjør deg ikke svak, kanskje heller sterkere.

Ja, det var jo noe å tenke på. 

Hele livet mitt, både før og nå, styres av masse regler. Ikke alltid like hensiktsmessig dessverre. Det er så vanskelig å vike fra de. 

[AnonymBruker]

Jag skjønner tankegangen din bak den regel ( tror jeg ihvertfall ) og jeg syns ikke det høres så veldig bra ut. Hva håper du skal skje nå som du har skrevet deg ut til tross for at du er ganske syk?

Anonymkode: e3b5e...7a9

[Eva Sofie]

1 minutt siden, Glitter skrev:

Ja, det var jo noe å tenke på. 

Hele livet mitt, både før og nå, styres av masse regler. Ikke alltid like hensiktsmessig dessverre. Det er så vanskelig å vike fra de. 

Jeg har samme utfordring og jeg opplever det også svært vanskelig, men jobber veldig hardt med akkurat dette i terapi nå - nettopp fordi jeg ser at det er så ødeleggende og uhensiktsmessig å følge regler som kanskje hjalp meg for 20 år siden, men som i dag lar meg stå på stedet hvil eller kanskje t.o.m. er til hinder for meg. Jeg har sammenlignet det med Norges Lover i hodet mitt. De tar man jo også opp til vurdering med jevne mellomrom fordi man ser at de ikke lenger er til det beste. Samfunnet har gått videre og mye har endret seg. Se på deg selv som "samfunnet" der.

Men det er tøffe avgjørelser, om du er like sta som meg, men forsøk kanskje da å tenke at det er ikke noe nederlag å skulle endre på en slik regel. Det er som Emilie sier, noe positivt, en fremgang i deg og en styrke ved deg som person. Vi har begge to noe å jobbe med der, og det er tøft, men ikke umulig

[stjernestøv]

Bare ikke finn på noe dumt nå da! Syns du burde hørt på rådene fra legen om å være innlagt til du kommer deg på bena igjen. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jag skjønner tankegangen din bak den regel ( tror jeg ihvertfall ) og jeg syns ikke det høres så veldig bra ut. Hva håper du skal skje nå som du har skrevet deg ut til tross for at du er ganske syk?

Anonymkode: e3b5e...7a9

Er man syk bare fordi man selvskader og har ønske om å dø av og til? Kan det ikke like gjerne være en variant av det å være normal?

Anonymkode: b238b...d0f

[Glitter]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jag skjønner tankegangen din bak den regel ( tror jeg ihvertfall ) og jeg syns ikke det høres så veldig bra ut. Hva håper du skal skje nå som du har skrevet deg ut til tross for at du er ganske syk?

Anonymkode: e3b5e...7a9

Vet ikke. Bare at jeg unngår å oppfattes på feil måte, og at jeg blir tatt på alvor når jeg ber om hjelpen selv. 

Jeg hater å ha diagnosen borderline. Og prøver å unngå å bli tillagt intensjoner jeg ikke har. 

[E7H7]

8 minutter siden, Glitter skrev:

Handler ikke om å sabotere behandling. Da misforstod du meg. Handler om at jeg vet ikke hvordan eller hva jeg skal gjøre. Prøver bare å unngå å bli oppfattet slik at jeg gjør ting og lager styr for å få oppmerksomhet eller innleggelse. 

Bortsett fra det er jeg nok enig ja. Jeg synes også synd på de. Føler ikke jeg klarer å gjøre det rette uansett hva. 

Du tenker og problematisere for mye og aldeles feil mener jeg

Du er psykisk syk. Ta i mot råd fra de som forsøker å hjelpe deg. Det vil være det beste for både deg og dine nærmeste. 

[Glitter]

2 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Jeg har samme utfordring og jeg opplever det også svært vanskelig, men jobber veldig hardt med akkurat dette i terapi nå - nettopp fordi jeg ser at det er så ødeleggende og uhensiktsmessig å følge regler som kanskje hjalp meg for 20 år siden, men som i dag lar meg stå på stedet hvil eller kanskje t.o.m. er til hinder for meg. Jeg har sammenlignet det med Norges Lover i hodet mitt. De tar man jo også opp til vurdering med jevne mellomrom fordi man ser at de ikke lenger er til det beste. Samfunnet har gått videre og mye har endret seg. Se på deg selv som "samfunnet" der.

Men det er tøffe avgjørelser, om du er like sta som meg, men forsøk kanskje da å tenke at det er ikke noe nederlag å skulle endre på en slik regel. Det er som Emilie sier, noe positivt, en fremgang i deg og en styrke ved deg som person. Vi har begge to noe å jobbe med der, og det er tøft, men ikke umulig

Kloke ord. Men når vet man om en regel er hensiktsmessig eller har gått over til det motsatte?

Jeg forstår ikke dette. 

1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Bare ikke finn på noe dumt nå da! Syns du burde hørt på rådene fra legen om å være innlagt til du kommer deg på bena igjen. 

Ja mulig. Jeg vet ikke rett og slett. Er ganske forvirret rett og slett. 

Tar det rolig i kveld da. 

[Glitter]

2 minutter siden, E7H7 skrev:

Du tenker og problematisere for mye og aldeles feil mener jeg.

Har en tendens til å tenke alt for mye i alle fall. Prøver å gjøre det som er rett, men noen ganger er det helt feil likevel.

[stjernestøv]

1 minutt siden, Glitter skrev:

Kloke ord. Men når vet man om en regel er hensiktsmessig eller har gått over til det motsatte?

Jeg forstår ikke dette. 

Ja mulig. Jeg vet ikke rett og slett. Er ganske forvirret rett og slett. 

Tar det rolig i kveld da. 

Og når du er forvirret burde du høre på fagfolk, ja ta det rolig i kveld og ta vare på deg selv ❤️ Vær snill med deg selv. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Glitter skrev:

Vet ikke. Bare at jeg unngår å oppfattes på feil måte, og at jeg blir tatt på alvor når jeg ber om hjelpen selv. 

Jeg hater å ha diagnosen borderline. Og prøver å unngå å bli tillagt intensjoner jeg ikke har. 

Det skjønner jeg! Har diagnosen borderline selv og har opplevd stigmaterisering innen helsevesenet. 

Men det å ha selvskadet så hardt som du har gjort nå kan jo på en måte kanskje oppfattes som et rop om hjelp? Er det det at du er bekymret for at de ser på det som noe du gjør mer for oppkmerksomhet og ikke fordi du har det reelt vondt? Vet ihvertfall at det var sånn med meg..

Anonymkode: e3b5e...7a9

[frosken]

29 minutter siden, Glitter skrev:

Ja. Det har seg slik at jeg er midt i et stort tilbakefall. Større enn på lang tid pga diverse personlige ting. Har hatt tilbakefall på alvorlig selvskading, så har jeg vært innlagt i to uker og 4-5 dager etter hjemkomst endte jeg med å bli tvangsinnlagt. Altså i går. 

Når det gjelder alt fra selvskading til selvmordsforsøk så har jeg laget meg selv en regel. At ingen av delene skal føre til innleggelse. Ikke ved mitt valg i hvert fall. Så hadde jeg en voldsom episode, og akkurat hva er ikke irrelevant. Jeg ble innlagt til tross for at jeg forsøkte det motsatte alt jeg kunne. Men jeg sa med en gang at så snart jeg ble paragraf-vurdert så kom jeg til å skrive meg ut. 

Jeg ble altså i dag paragraf-vurdert og som jeg visste, til tross for legevakt og forvakt i psykiatrien som tvangsinnla meg, så ville ikke overlege (bakvakt) som paragraf-vurderte meg ha juridisk grunn til å holde meg igjen. Jeg ble derimot anbefalt og tilbudt videre frivillig innleggelse. Det takket jeg nei til. Nettopp pga min egen regel. Og den har jeg laget for å skille meg fra det at jeg liksom gjør ting for å bli innlagt. Så selv om jeg vet jeg ikke bør være hjemme, så skriver jeg meg ut hvis jeg har hatt en "episode". For det er ikke derfor ting skjer. Det skjer fordi jeg mister hodet mitt. Hallusinert har jeg også gjort siste par dagene. Min mor fikk mye kjeft av meg for noe jeg mente hun sa. Men som det senere viste seg at hun ikke sa da jeg sjekket SMS for tredje gang. Jeg er ikke på plass om dagen kan man si. Men likevel nok til at jeg nekter å få på meg at jeg gjør slike ting for å bli innlagt osv. 

Jeg er altså hjemme igjen nå, selv om jeg ble anbefalt det motsatte. Jeg føler selv det er viktig å følge mine egne regler. Ikke bare for å unngå inntrykket av at jeg gjør slike ting for å bli innlagt, men faktisk også for å ikke lære hjernen min at slike desperate handlinger ikke skal føre til noe annet enn skam og å dra hjem til seg selv. Jeg ønsker jo, til tross for hva det kan se ut som av og til, å  være selvstendig. 

Samtidig lurer jeg jo på om jeg er i overkant sta, når jeg blir anbefalt videre innleggelse? Da hører jeg jo ikke på legen, selv om legen ikke har god nok grunn til å stoppe meg. Har snakket med henne før, og hun vet risiko ved å la meg få dra. Det vet jeg også. Men jeg vet jo også det at alt er opp til meg. Så jeg følger mine regler. 

Tenker jeg rett? Eller burde jeg bare høre på det jeg blir anbefalt? Jeg føler selv at det er veldig bra at jeg følger reglene mine. At ved innleggelse så skal det ikke ha skjedd noe i forkant. Og det skal være av eget valg i en rolig situasjon. Likevel kan jeg jo bli usikker når jeg blir anbefalt å ikke skrive meg ut. Jeg blir da forvirret og skjønner ikke om jeg er konstruktiv eller destruktiv. 

Min første innskytelse var å skrive at dette synes jeg er barnslig/umodent. Du lager enda mer styr enn nødvendig. Så vet jeg jo at dette er komplekst, og at du har laget regelen din fordi du har tenkt den var konstruktiv.