Tenker alltid på hvor langt unna jeg er perfekt

[AnonymBruker]

Ikke bokstavelig talt perfekt, men jeg har slitt gjennom livet med depresjoner og mobbing. Har i tillegg fått ADD diagnose, så hvis denne er riktig så forklarer det litt. Men jeg er 28 og har fremdeles ingen høyere utdannelse. Jeg har bare hatt vanlige jobber, men jeg har ikke hatt jobb siden Corona kom for fullt. Jeg har fått en tilkallingsjobb og jobber kanskje 4 timer i uken til 1 dag i uken. Jeg går i min egen drømmeverden stort sett, og er ute og går om kveldene for da møter jeg ikke folk og slipper å føle at alle dømmer meg. Hører på musikk og bare drømmer. 
Det som er trist er at jeg begynner å tenke hvordan jeg hadde blitt sett på om jeg var f.eks lege eller for eksempel lærer. Men jeg vet det er helt urealistisk av flere grunner, og det er min ekstreme sosiale angst etter mobbingen, jeg kommer ikke til å klare studiene og jeg vil ikke bli noen av delene. Føler det er  så mye man ikke kan gjøre dersom man skal ha slike yrker. Så jeg er hun som driver og  går i sin verden om kveldene, og jeg har det bra, på samme tid som jeg blir trist fordi jeg føler at denne drømminga er bortkastet og at jeg snart bør ta til fornuft og begynne og studere, bare for å studere.

Anonymkode: b568f...672