Sære personlighetstrekk, kan det være rus eller psykiatri?

[AnonymBruker]

Han jobber i samme bedrift, men i en annen avdeling. Vi treffes derimot ofte i de samme gangene. Vi er begge flinke å mingle, men samtaler sjeldent lengre enn ett par korte setninger. Han er derimot ekstremt vekslende her. Noen ganger ser han bare bort om jeg går forbi og andre ganger er det tydelig at han ikke ønsker samtale. En periode skjedde det så ofte at jeg trodde han ikke likte meg. Så hender det plutselig at han blir veldig utadvendt igjen. Smiler og ler og skøyer. Nesten flørter litt. Mister nesten litt hemninger over hva som passer seg å si eller ikke. Og jeg tror ikke lengre han han misliker meg. Før han igjen snur seg bort når han treffer meg. Jeg synes dette er så merkelig og ustabil væremåte at jeg nå mistenker det er noe psykisk inni bilde. Kanskje en pf eller noe bipolart? Men jeg har for lite greie på psykiatri til å uttale meg. Kanskje noen her kjenner igjen oppførselen/denne type personlighet?

Jeg har også vært inne på tanken om det kan være rus inni bilde. Altså om han ruser seg på noe på jobb av og til. Men også her har jeg for lite kunnskaper til at jeg klarer å se noen sikre tegn. Men når han er munter og utadvendt, så kan det minne om en lettbrisen person. Evt en person som har tatt lott amfetamin (ut i fra de erfaringene jeg har av å ha sett personer som har tatt små doser av dette).

Hva tenker dere om denne type atferd? Såpass svingende fra munter og sosial til,innadvendt og avvisende? Helt uten åpenbar grunn. Jeg blir så usikker selv av slike personer. Og han her treffer jeg som nevnt veldig ofte. Skulle ensten ønske jeg kunne unngå ham for å slippe å bli så usikker på ham.

Selv forsøker jeg forøvrig alltid være blid og imøtekommende når jeg treffer ham. Uten at dette ser ut til å påvirker ham når han først er i det innadvendte hjørnet..

Anonymkode: 3cb7b...775