Avvisning ?

[AnonymBruker]

Flyttet meg over til dette forumet da jeg har innsett at problemet mitt kanskje skyldes noe psykisk. Det har seg slik at jeg for to år siden fikk kontakt med ei gammel klassevenninne på Facebook og Messenger. Vi begynte å skrive mye med hverandre. Mye i starten for å catche opp. Så har det holdt seg stabilt med et par meldinger fra oss hver i uken. Men så plutselig begynte hun å ikke svare på meldingene mine. Det kunne ta lang tid før hun i det hele tatt åpnet, og når jeg så hun hadde åpnet kunne det ta dager før hun gadd å svare meg. Det gjorde meg veldig utrygg og usikker og jeg lagde en tråd om det på åpent forum på lørdag. Fikk tilbakemeldinger som kunne tyde på at problemet var mitt og ikke hennes feil. Så plutselig fikk jeg et bilde på Messenger av henne og sønnen. Da hadde det gått flere dager. Jeg åpnet og svarte raskt. Var interessert, skrøt av den fine lille gutten og spurte om de var i XX. Det tok flere timer før hun åpnet den og hun svarte ikke før i dag, og det var kun en tommel opp. Er det rart at jeg blir usikker? Jeg lurer så på hva jeg har gjort galt for jeg føler at hun avviser meg. Det er helt i orden for meg om hun ønsker å trekke seg tilbake, men at hun kunne gi en forklaring. Jeg har opplevd mye avvisning i oppveksten og vil spørre her om det kan være årsaken til at jeg håndterer dette med henne så dårlig. Og om jeg fremdeles bare oppleves som hårsår av dere og reagerer feil på noe som ikke kanskje behøver å være feil. Hvordan ville du ha reagert om dette hendte deg? 

Anonymkode: ad111...4fa

[frosken]

Folks behov er ikke synkrone. At dere ikke nødvendigvis er like opptatt av å holde tett kontakt akkurat nå, trenger ikke bety at du har gjort noe galt, bare at hun ikke har samme behov som deg akkurat nå. 

Det finnes nok også en mulighet for at du er litt for intens i kontakten, at hun merker at det er litt for viktig for deg med tett kontakt. En måte for henne å regulere dette på, vil nettopp være med å gi litt langsommere respons, være litt mindre påkoblet når du tar kontakt. 

Det vanligste er ikke et enten-eller i forhold til om vi ønsker kontakt med en annen person eller ikke. Det vanligste er at vi ønsker noe kontakt, men at det kan variere hvor mye. Grunnen til dette ha med forhold hos begge partene å gjøre. 

[Glitter]

Kanskje hun sliter med noe akkurat nå? 

Jeg er elendig på å svare på meldinger om dagen og det har ikke noe som helst med dem å gjøre. Det har med meg selv og at jeg har isolert meg siste tiden. Prøver å bryte ut av det nå da, men de vet at det ikke er noe personlig mot dem. 

[aa-k-j]

Meget mulig hun er mye opptatt spesielt om hun har barn og jobb noe som er vanlig når en blir voksen. Jeg har ei venninne jeg var sammen med flere ganger i uken til hun fikk barn og nå er det ca en gang i uken og er helt greit for meg. Jeg kan sende melding til noen og ikke få svar i det hele tatt og sender ikke så mye meldinger. Føler jeg meg avvist? Tja kanskje litt, men går fort over. 

[kupton]

TS: Har du barn?

[Lillemus]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Flyttet meg over til dette forumet da jeg har innsett at problemet mitt kanskje skyldes noe psykisk. Det har seg slik at jeg for to år siden fikk kontakt med ei gammel klassevenninne på Facebook og Messenger. Vi begynte å skrive mye med hverandre. Mye i starten for å catche opp. Så har det holdt seg stabilt med et par meldinger fra oss hver i uken. Men så plutselig begynte hun å ikke svare på meldingene mine. Det kunne ta lang tid før hun i det hele tatt åpnet, og når jeg så hun hadde åpnet kunne det ta dager før hun gadd å svare meg. Det gjorde meg veldig utrygg og usikker og jeg lagde en tråd om det på åpent forum på lørdag. Fikk tilbakemeldinger som kunne tyde på at problemet var mitt og ikke hennes feil. Så plutselig fikk jeg et bilde på Messenger av henne og sønnen. Da hadde det gått flere dager. Jeg åpnet og svarte raskt. Var interessert, skrøt av den fine lille gutten og spurte om de var i XX. Det tok flere timer før hun åpnet den og hun svarte ikke før i dag, og det var kun en tommel opp. Er det rart at jeg blir usikker? Jeg lurer så på hva jeg har gjort galt for jeg føler at hun avviser meg. Det er helt i orden for meg om hun ønsker å trekke seg tilbake, men at hun kunne gi en forklaring. Jeg har opplevd mye avvisning i oppveksten og vil spørre her om det kan være årsaken til at jeg håndterer dette med henne så dårlig. Og om jeg fremdeles bare oppleves som hårsår av dere og reagerer feil på noe som ikke kanskje behøver å være feil. Hvordan ville du ha reagert om dette hendte deg? 

Anonymkode: ad111...4fa

Tro meg - med småunger har du hendene fulle fra du slår opp øynene om morran til du lukker dem om kvelden! Ikke forvent at en småbarnsmor (kanskje er hun i jobb også?) har tid til å småpludre på messenger stadig vekk. Det er ikke vondt ment fra henne side tror jeg, men hun er travel og har tankene alle steder.

[AnonymBruker]

Takk for svar. Til dere som mener at travelhet med barn er en god forklaring så har hun hatt barn hele tiden fra vi fikk kontakt, og det har ikke vært til hinder før. Nei, jeg har ikke egne barn. Skjønner at det er mye stress med barn, men det har ikke stoppet henne før. Så konklusjonen min blir at hun vil fade meg ut og bort fra livet sitt. Det finnes ingen annen forklaring, men takk til alle som har engasjert seg og svart meg. Dette er vondt for meg og jeg går og tenker veldig mye på det og kjenner på følelser som avvisning og sorg. Jeg analyserer meg selv opp og ned og i mente, men skjønner ikke hva jeg har gjort galt. Kanskje er det som noen har vært inne på at jeg har vist litt for mye interesse og vært for intens. Men jeg kan ikke helt skjønne det heller, for hun har da tatt kontakt hun også og vi har hatt god flyt i kommunikasjonen. Men kanskje jeg ikke har selvinnsikt og at alt skyldes feil ved meg likevel. Jeg er nok ikke dugelig. Jeg har savnet svar som at det er dårlig gjort av henne, at det koster så lite å gi et lite svar, men alt viser seg tydeligvis at det er meg som er skyld i dette. Så jeg gir opp nå. Jeg får gå i skammekroken og slikke mine sår som en hund. Jeg har trodd at vi var venninner, derfor er dette så sårt. Ingen vil ha meg. Ikke da jeg var liten og ikke nå. 

Anonymkode: ad111...4fa

[Glitter]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Til dere som mener at travelhet med barn er en god forklaring så har hun hatt barn hele tiden fra vi fikk kontakt, og det har ikke vært til hinder før. Nei, jeg har ikke egne barn. Skjønner at det er mye stress med barn, men det har ikke stoppet henne før. Så konklusjonen min blir at hun vil fade meg ut og bort fra livet sitt. Det finnes ingen annen forklaring, men takk til alle som har engasjert seg og svart meg. Dette er vondt for meg og jeg går og tenker veldig mye på det og kjenner på følelser som avvisning og sorg. Jeg analyserer meg selv opp og ned og i mente, men skjønner ikke hva jeg har gjort galt. Kanskje er det som noen har vært inne på at jeg har vist litt for mye interesse og vært for intens. Men jeg kan ikke helt skjønne det heller, for hun har da tatt kontakt hun også og vi har hatt god flyt i kommunikasjonen. Men kanskje jeg ikke har selvinnsikt og at alt skyldes feil ved meg likevel. Jeg er nok ikke dugelig. Jeg har savnet svar som at det er dårlig gjort av henne, at det koster så lite å gi et lite svar, men alt viser seg tydeligvis at det er meg som er skyld i dette. Så jeg gir opp nå. Jeg får gå i skammekroken og slikke mine sår som en hund. Jeg har trodd at vi var venninner, derfor er dette så sårt. Ingen vil ha meg. Ikke da jeg var liten og ikke nå. 

Anonymkode: ad111...4fa

Leste du ikke mitt svar, om at det kan være hun har det vanskelig og skyver folk unna? At det ikke trenger å være noe med deg?

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Glitter skrev:

Leste du ikke mitt svar, om at det kan være hun har det vanskelig og skyver folk unna? At det ikke trenger å være noe med deg?

Da kunne hun vel sagt det da? At hun har det litt vanskelig for tiden og derfor ikke kommer til å være så opptatt med sosiale medier eller at det er vanskelig for henne å holde kontakten akkurat nå. Husk at vi har hatt god kontakt gjennom to år og hun har betrodd mye til meg før. Så plutselig, uten forklaring, ble det stor forandring. Men jeg må la det ligge nå ellers så blir jeg gal.

Anonymkode: ad111...4fa

[Glitter]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da kunne hun vel sagt det da? At hun har det litt vanskelig for tiden og derfor ikke kommer til å være så opptatt med sosiale medier eller at det er vanskelig for henne å holde kontakten akkurat nå. Husk at vi har hatt god kontakt gjennom to år og hun har betrodd mye til meg før. Så plutselig, uten forklaring, ble det stor forandring. Men jeg må la det ligge nå ellers så blir jeg gal.

Anonymkode: ad111...4fa

Ja, hun kunne ha gjort det. Men av og til så klarer man ikke det en gang. Skjønner det er veldig leit for deg da. Tror jeg hadde tenkt og følt det samme som deg.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, merida skrev:

Ikke sikkert hun orker å snakke om det, eller har lyst til å snakke om det kanskje? Jeg vet ikke altså, kommer bare med noen innspill. Synes du selv at du har vært intens? Hvor ofte har du tatt kontakt?

 

5 minutter siden, Glitter skrev:

Ja, hun kunne ha gjort det. Men av og til så klarer man ikke det en gang. Skjønner det er veldig leit for deg da. Tror jeg hadde tenkt og følt det samme som deg.

Det kan jo være som dere sier, at hun strever med et eller annet som er så vanskelig at hun ikke orker og klarer å snakke om det. Jeg får bare se det an videre. Takk for alle innspill. 

Anonymkode: ad111...4fa

[Nicklusheletida]

Jeg tror hun ønsker å ha kontakt, men det kan hende hun synes det er stressende hvis det blir for hyppige meldinger ?

Folk er forskjellige og lever ulike liv, så nå gjetter jeg bare ut fra hvordan jeg selv er og det kan være helt feil når det gjelder din venninne. 

Det kan også være litt stressende hvis ikke meldingsutvekslingen tar slutt og bare fortsetter og fortsetter. Det er greit hvis man har god tid, men det har man jo ikke alltid.

Kan det være derfor hun ikke åpner meldingen med det samme ? Jeg bruker selv den metoden av og til, for hvis jeg åpner så ses det at den er lest og det forventes at jeg svarer med en gang. Det er ikke alltid at jeg har tid eller ork til å svare med det samme, så da kan det skje at jeg velger å vente litt med å åpne.

 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Glitter skrev:

Ja, hun kunne ha gjort det. Men av og til så klarer man ikke det en gang. Skjønner det er veldig leit for deg da. Tror jeg hadde tenkt og følt det samme som deg.

Og takk til deg som er den første som viser litt sympati for meg og klarer å se det fra min side. 

Anonymkode: ad111...4fa

[Glitter]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Og takk til deg som er den første som viser litt sympati for meg og klarer å se det fra min side. 

Anonymkode: ad111...4fa

Håper det ordner seg for deg. Litt forståelse er alltid godt å få.

[frosken]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Til dere som mener at travelhet med barn er en god forklaring så har hun hatt barn hele tiden fra vi fikk kontakt, og det har ikke vært til hinder før. Nei, jeg har ikke egne barn. Skjønner at det er mye stress med barn, men det har ikke stoppet henne før. Så konklusjonen min blir at hun vil fade meg ut og bort fra livet sitt. Det finnes ingen annen forklaring, men takk til alle som har engasjert seg og svart meg. Dette er vondt for meg og jeg går og tenker veldig mye på det og kjenner på følelser som avvisning og sorg. Jeg analyserer meg selv opp og ned og i mente, men skjønner ikke hva jeg har gjort galt. Kanskje er det som noen har vært inne på at jeg har vist litt for mye interesse og vært for intens. Men jeg kan ikke helt skjønne det heller, for hun har da tatt kontakt hun også og vi har hatt god flyt i kommunikasjonen. Men kanskje jeg ikke har selvinnsikt og at alt skyldes feil ved meg likevel. Jeg er nok ikke dugelig. Jeg har savnet svar som at det er dårlig gjort av henne, at det koster så lite å gi et lite svar, men alt viser seg tydeligvis at det er meg som er skyld i dette. Så jeg gir opp nå. Jeg får gå i skammekroken og slikke mine sår som en hund. Jeg har trodd at vi var venninner, derfor er dette så sårt. Ingen vil ha meg. Ikke da jeg var liten og ikke nå. 

Anonymkode: ad111...4fa

Hvis noe av denne holdningen du her viser kommer til syne i en vennskapsrelasjon, så blir det veldig lite fristende å holde kontakt. 

Hva gjør det så vanskelig å bare akseptere at dere for tiden har forskjellig behov for kontakt? Må man svare på sine venners meldinger umiddelbart?

[AnonymBruker]

49 minutter siden, frosken skrev:

Hvis noe av denne holdningen du her viser kommer til syne i en vennskapsrelasjon, så blir det veldig lite fristende å holde kontakt. 

Hva gjør det så vanskelig å bare akseptere at dere for tiden har forskjellig behov for kontakt? Må man svare på sine venners meldinger umiddelbart?

Hva gjør det så vanskelig for deg å forstå til tross for at jeg har sagt det flere ganger at vi har vært nære i to år og at jeg reagerer når det plutselig blir en endring i hennes adferd? Når vi alltid har hatt en god tone og vi alltid har pleid å sende hverandre meldinger og svare på hverandres meldinger? Jeg har ikke vært mer på enn henne tror jeg. Det har gått begge veier slik jeg kan skjønne. Hun har kontaktet meg like mye. 

Og hva mener du med holdning? At jeg har dårlig syn på meg selv og tror at ting er min feil? Her snakker vi om et gjensidig forhold hvor vi begge har gitt og tatt. Plutselig ble ting annerledes og jeg lurer på hvorfor. Hvorfor klarer ikke du å forstå det? Men hvis det er som du sier så skal jeg ikke gruble mer. Det kan godt være at vi bare for tiden har ulikt behov for kontakt og at det ikke trenger å være noe galt. Nå avslutter jeg. Har ikke behov for å få ondskapsfulle ting slengt i trynet på meg. Du kjenner ikke meg. Vi er ulike.  

Anonymkode: ad111...4fa

[AnonymBruker]

3 timer siden, merida skrev:

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver, og jeg kjenner meg igjen fra en annens side. Forsøkte bare å hjelpe deg ved å se ting fra andre perspektiv, det betyr ikke at jeg ikke har sympati for deg og ikke klarer å se det fra din side - dessuten har du jo selv skrevet hvordan det er fra din side, og da tenker jeg at vi ikke trenger å gjenta den siden. Men ja, jeg har masse sympati med deg, for jeg vet dessverre mye om hvordan det er å ha det sånn. 

Takk for forståelse.

Anonymkode: ad111...4fa

[AnonymBruker]

En grunn til at jeg ikke forstår dette er kanskje fordi jeg ikke har egne barn som flere av dere har nevnt. Takk til alle som har bidratt med å hjelpe meg til å forstå bedre. Nå legger jeg dette bort. 

Anonymkode: ad111...4fa

[AnonymBruker]

Jeg har ingen problemer med å forstå at dette kan være sårende. Som oftest var sårheten fra min side en dypere årsak av avvisning fra tidligere. Slik at jeg lett tolket alt som avvisning. Jeg følte meg såret og følte for å slå tilbake og bygget opp en tale i tankene mitt. Lot det vokse seg til noe mye større enn det var. Følte meg så uverdig og krenket. Veldig ofte var grunnen noe annet enn det jeg trodde . Man har egentlig ingen rett til å kreve svar, oppmerksomhet eller tiden til et annet menneske. Fortsett å gi vennlige tilbakemeldinger når det passer , la henne forstå at du virkelig er der for henne. Så får det være opp til henne når hun vil ta kontakt. 

Anonymkode: 5b10e...cb7

[AnonymBruker]

Akkurat nå, merida skrev:

Hvis jeg var deg ville jeg bare latt henne være i fred. 

Ja, jeg vil gjøre det. Jeg skal ikke ta kontakt mer. Det får bli opp til henne nå. Det har hjulpet veldig å få andres tilbakemeldinger på dette. Tankegangen min har endret seg og jeg føler ikke lenger på den altoppslukende avvisningen jeg gjorde. Det finnes et hav av andre muligheter til at hun endret adferd enn at det er på gr av meg. Men er det på gr av meg så er det helt i orden det også. Jeg takler det lettere nå, syns jeg. 

 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ingen problemer med å forstå at dette kan være sårende. Som oftest var sårheten fra min side en dypere årsak av avvisning fra tidligere. Slik at jeg lett tolket alt som avvisning. Jeg følte meg såret og følte for å slå tilbake og bygget opp en tale i tankene mitt. Lot det vokse seg til noe mye større enn det var. Følte meg så uverdig og krenket. Veldig ofte var grunnen noe annet enn det jeg trodde . Man har egentlig ingen rett til å kreve svar, oppmerksomhet eller tiden til et annet menneske. Fortsett å gi vennlige tilbakemeldinger når det passer , la henne forstå at du virkelig er der for henne. Så får det være opp til henne når hun vil ta kontakt. 

Anonymkode: 5b10e...cb7

Takk for forståelse, da har vi det nok ganske likt. Psykologen jeg har gått til sier at jeg noen ganger får mentaliseringssvikt, og det er på gr av tidligere barndomstraumer som alvorlig mobbing og en utrygg oppvekst med en alkoholisert og voldelig far. Jeg er så skadet at jeg veldig lett tenker at folk er ikke liker meg og at alt er min feil hvis det oppstår noe. Jeg har lett for å føle meg avvist og avvisning er en vond følelse. Men det er bedre nå som jeg har fått innspill på at dette ikke behøver å skyldes noe ved meg. Men det overrasker meg heller ikke om det er det hvis du skjønner. Fordi jeg er så vant til det. Ja, jeg skal la det være opp til henne nå og ja jeg vil være her for henne om hun skulle trenge meg. 

 

Anonymkode: ad111...4fa