Er det vanlig at hukommelsen blir ødelagt av psykisk sykdom?

[AnonymBruker]

Av langvarig psykisk sykdom? 

Anonymkode: 76a21...33a

[kupton]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Av langvarig psykisk sykdom? 

Anonymkode: 76a21...33a

Ikke ødelagt, men svekket.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, kupton skrev:

Ikke ødelagt, men svekket.

Blir den permanent svekket eller kommer den tilbake igjen når man blir bedre psykisk? 

Og ved hvilke diagnoser er det vanlig å få svekket hukommelse? 

Anonymkode: 76a21...33a

[aa-k-j]

En psykiater sa en gang til meg "du har opplevd så mye vondt at hjernen din ikke har plass til så mye mer og det går ut over hukommelsen". Hukommelsen min er dog bedre i perioder. 

[Eva Sofie]

16 minutter siden, aa-k-j skrev:

En psykiater sa en gang til meg "du har opplevd så mye vondt at hjernen din ikke har plass til så mye mer og det går ut over hukommelsen". Hukommelsen min er dog bedre i perioder. 

To typiske lidelser som går utover hukommelsen, er depresjon og PTSD, men det gjelder svært mange flere der f.eks. stress og manglende evne til konsentrasjon inngår. Det er, slik jeg har forstått, litt det du er inne på, at vi har evne til å ta inn over oss inn til et visst nivå, men så sier det stopp. Det samme fenomenet skjer ved stress, for der er fokuset på det som gjør oss stresset eller vi for enhver pris forsøker å unngå, og dermed blir det mindre plass til det vi ønsker å huske eller konsentrere oss om. Dette er slik jeg har forstått det  

Det er ikke en tilfeldighet at skoletimene varer i 45 minutter eller at man har "det akademiske kvarter" på universiteter, for en har funnet ut at vi klarer best å være godt konsentrert om et emne i 45 minutter av gangen før vi trenger å unne oss en pause for så å kunne yte maksimalt igjen for å ta inn mest kunnskap. Jeg synes å ha lest et sted at det er også diskusjoner om at det t.o.m. er litt i lengste laget.

[emilie321]

11 minutter siden, Eva Sofie skrev:

To typiske lidelser som går utover hukommelsen, er depresjon og PTSD, men det gjelder svært mange flere der f.eks. stress og manglende evne til konsentrasjon inngår. Det er, slik jeg har forstått, litt det du er inne på, at vi har evne til å ta inn over oss inn til et visst nivå, men så sier det stopp. Det samme fenomenet skjer ved stress, for der er fokuset på det som gjør oss stresset eller vi for enhver pris forsøker å unngå, og dermed blir det mindre plass til det vi ønsker å huske eller konsentrere oss om. Dette er slik jeg har forstått det  

Det er ikke en tilfeldighet at skoletimene varer i 45 minutter eller at man har "det akademiske kvarter" på universiteter, for en har funnet ut at vi klarer best å være godt konsentrert om et emne i 45 minutter av gangen før vi trenger å unne oss en pause for så å kunne yte maksimalt igjen for å ta inn mest kunnskap. Jeg synes å ha lest et sted at det er også diskusjoner om at det t.o.m. er litt i lengste laget.

Er helt enig i dette.   Da jeg begynte hos terapeuten, så var jeg der i 1 time. Men det var for lenge for meg, for de siste 15 min ble bare tull. Det holdt mer enn nok med 45 min. Ser det også når jeg er på møter.  Et møte varer vanligvis i 90 min og i den siste delen så sliter jeg skikkelig med å følge med. 

[AnonymBruker]

Jeg må være veldig annerledes for for meg er 45 minutter langt ifra nok når jeg først har time hos psykolog. jeg trenger dobbelttimer for å ha noe utbytte .

Anonymkode: ed856...724