Svingdørspasient

[AnonymBruker]

Jeg er en såkalt svingdørspasient, men det som irriterer meg er når psykiatrien tror eller anklager meg for å "like å være innlagt". 

Anonymkode: 6e90e...618

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en såkalt svingdørspasient, men det som irriterer meg er når psykiatrien tror eller anklager meg for å "like å være innlagt". 

Anonymkode: 6e90e...618

Og det kan det godt være også. Når behandlerne dine i psykiatrien spør seg om det, så kan du være trygg på at det er for en grunn. Noen ønsker å være innlagt mest mulig for å slippe å ta ansvar for eget liv. Ta en runde med deg selv og spør deg om det kan stemme. 

Anonymkode: 4ff31...157

[AnonymBruker]

Jeg er ikke en svingdørspasient, men jeg likte å være innlagt den gangen jeg var det. Jeg ser ikke helt hva som et galt med det?

Jeg fikk pause fra dagliglivets krav og mas og oppgaver, og fikk mulighet til å bruke kreftene på å legge grunnlaget for noen rutiner og å komme meg litt. Kunne gjerne ha vært der lenger, men når jeg ble utskrevet var det helt rett, jeg var klar for å opprettholde rutinene hjemme, ta vare på meg selv og begynne å jobbe meg mot å komme ut i 100% arbeid igjen med poliklinisk hjelp. 

Jeg vet ikke, men hvis du tenker det er skamfullt det å like å være innlagt, er det kanskje viktig å prøve å tenke over? 

Anonymkode: 7d766...b36

[Fru2020]

 

Jeg er svingdørspasient.Jeg har følt meg provosert når noen har anklaget meg for å like innleggelser og ville ha innleggelser. Men etterhvert har jeg forstått at det er noen deler av det som jeg liker. Jeg har færre mareritt når jeg er innlagt og er mindre plaget med flashbacks og tankekjør. Det er godt å ha en pause fra alt det som sliter på når jeg er hjemme. Samtidig så pleier jeg å komme inn i gode rutiner for mat og personlig hygiene når jeg er innlagt som jeg klarer å ta med meg hjem.

 

[Glitter]

Jeg har aldri blitt anklaget for å like innleggelser (bortsett fra her inne), men at jeg er avhengig av regelmessig innleggelse det vet jeg og også de som jobber med meg. Men per dags dato må det bare være sånn. Det et rett og slett nødvendig for at det ikke skal gå til helvete med meg. Jeg opplever noe av det samme som @Fru2020 og det gjør at jeg får hodet litt over vannet igjen slik at jeg klarer ny periode hjemme. Etter at jeg fikk den avtalen i psykiatrien så har det gradvis blitt mye mer rolig rundt meg. Færre tvangsinnleggelser, mindre destruktiv adferd og større evne til å være hjemme. Så har jeg tilbakefall innimellom, men det er en del av prosessen. 

Så ja jeg er "svingdørspasient" (hva enn det vil si. Jeg har avtale om lav terskel for innleggelse og er inne i ca en uke hver gang, noen ganger litt mer), men har aldri fått spørsmål om jeg liker det. De ser jo at jeg ikke har det bra når jeg er der. Er ikke sånn at idet jeg kommer inn døra så er alt bra. De første dagene er jeg ganske dårlig før jeg gradvis kommer meg. 

Jeg tror ikke noen er innlagt fordi de LIKER det. Men at man får noe positivt ut av det er jo for mange tilfellet. Og det er jo hele poenget.

Endret 14. februar 2021 av Glitter

[AnonymBruker]

Hvorfor blir du innlagt da? Ringer du selv eller går du til lege først?

Anonymkode: d9b85...d32