Hvorfor ender noen av oss på toppen av taperplassen hele tiden?

[UtakknemligDiva]

Det er utfordringene mine som står i veien for all moro! Så det eneste jeg kan er å beundre folk på avstand, fordi jeg er for talentløs til å forandre på diagnosene og lavstatus tingene ved meg. Jeg er på tapersiden hele tiden. Klarer liksom bare det minste. Det jeg klarer, klarer alle andre. Det de fleste klarer, kan jeg bare drømme om. Jævla udeugelig dritt hjerne jeg hater meg selv. Skulle egentlig feiret mamma nå men orker ikke da jeg er så sint på meg selv. Gratulerer til henne for å ha fått ei datter som meg i livet da. Hun skulle sikkert innerst inne sett meg ha barn, hus, utdannelse og mann. Men jeg er på nav, vet ikke hva jeg vil med livet og har igjen for mye ungdomsopplevelser enda. Jeg søker menn, deilig sex (når jeg tør) og reising. Men de fleste på min alder er nå klare for et kjedelig A4 liv. Og når jeg blir klar for det har eggene mine nettopp gått ut. Men jeg vil ikke ha barn da, for de konmer til å arve denne dritten. Jeg håper jeg dør i en ulykke eller noe sånt når jeg begynner å bli så voksen at jeg ikke er i nærheten av å være ungdom lenger. Alle hater meg jo. Det eneste jeg skal i livet er å ta hensyn slik at andre får det behagelig, ta til takke med det jeg ikke blir så glad for og tvinges til å være glad for det jeg kan. Jeg har jo ikke lov å like menn jeg liker NATURLIG. Jeg har ikke lov å ha de interesser jeg har. Jeg vet ikke men er dette et traume fra oppveksten? At jeg har lært mer at jeg er feil? 
 

Jeg oppfyller virkelig alle taperplassen! Dersom en av mine mobbere eller andre som ble mobbet på skolen mister jobben eller havner på nav så gjør jeg det også. 

[AnonymBruker]

36 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Det er utfordringene mine som står i veien for all moro! Så det eneste jeg kan er å beundre folk på avstand, fordi jeg er for talentløs til å forandre på diagnosene og lavstatus tingene ved meg. Jeg er på tapersiden hele tiden. Klarer liksom bare det minste. Det jeg klarer, klarer alle andre. Det de fleste klarer, kan jeg bare drømme om. Jævla udeugelig dritt hjerne jeg hater meg selv. Skulle egentlig feiret mamma nå men orker ikke da jeg er så sint på meg selv. Gratulerer til henne for å ha fått ei datter som meg i livet da. Hun skulle sikkert innerst inne sett meg ha barn, hus, utdannelse og mann. Men jeg er på nav, vet ikke hva jeg vil med livet og har igjen for mye ungdomsopplevelser enda. Jeg søker menn, deilig sex (når jeg tør) og reising. Men de fleste på min alder er nå klare for et kjedelig A4 liv. Og når jeg blir klar for det har eggene mine nettopp gått ut. Men jeg vil ikke ha barn da, for de konmer til å arve denne dritten. Jeg håper jeg dør i en ulykke eller noe sånt når jeg begynner å bli så voksen at jeg ikke er i nærheten av å være ungdom lenger. Alle hater meg jo. Det eneste jeg skal i livet er å ta hensyn slik at andre får det behagelig, ta til takke med det jeg ikke blir så glad for og tvinges til å være glad for det jeg kan. Jeg har jo ikke lov å like menn jeg liker NATURLIG. Jeg har ikke lov å ha de interesser jeg har. Jeg vet ikke men er dette et traume fra oppveksten? At jeg har lært mer at jeg er feil? 
 

Jeg oppfyller virkelig alle taperplassen! Dersom en av mine mobbere eller andre som ble mobbet på skolen mister jobben eller havner på nav så gjør jeg det også. 

Det holder nå.

Anonymkode: b2b05...8be

[AnonymBruker]

Det er holdningene dine som står i veien for alle moro. 

Anonymkode: fb3a8...51f

[UtakknemligDiva]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er holdningene dine som står i veien for alle moro. 

Anonymkode: fb3a8...51f

Så jeg skal heller se på andre menn,, bare tvinge meg til å like de som bor hos foreldrene sine, ikke har noe jobb, ikke noe karisma og det verst: er sjenert og stille? 
 

Og heller sikte på andre ting fordi jeg har Asperger? 

[RamonaK]

6 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Så jeg skal heller se på andre menn,, bare tvinge meg til å like de som bor hos foreldrene sine, ikke har noe jobb, ikke noe karisma og det verst: er sjenert og stille? 
 

Og heller sikte på andre ting fordi jeg har Asperger? 

Hvorfor kan du ikke bare satse på de du liker? Den eneste som stopper deg er deg selv og holdningene dine.

Synes du skal gå å feire moren din istedenfor å sitte å synes synd på deg selv.

[AnonymBruker]

52 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Det er utfordringene mine som står i veien for all moro! Så det eneste jeg kan er å beundre folk på avstand, fordi jeg er for talentløs til å forandre på diagnosene og lavstatus tingene ved meg. Jeg er på tapersiden hele tiden. Klarer liksom bare det minste. Det jeg klarer, klarer alle andre. Det de fleste klarer, kan jeg bare drømme om. Jævla udeugelig dritt hjerne jeg hater meg selv. Skulle egentlig feiret mamma nå men orker ikke da jeg er så sint på meg selv. Gratulerer til henne for å ha fått ei datter som meg i livet da. Hun skulle sikkert innerst inne sett meg ha barn, hus, utdannelse og mann. Men jeg er på nav, vet ikke hva jeg vil med livet og har igjen for mye ungdomsopplevelser enda. Jeg søker menn, deilig sex (når jeg tør) og reising. Men de fleste på min alder er nå klare for et kjedelig A4 liv. Og når jeg blir klar for det har eggene mine nettopp gått ut. Men jeg vil ikke ha barn da, for de konmer til å arve denne dritten. Jeg håper jeg dør i en ulykke eller noe sånt når jeg begynner å bli så voksen at jeg ikke er i nærheten av å være ungdom lenger. Alle hater meg jo. Det eneste jeg skal i livet er å ta hensyn slik at andre får det behagelig, ta til takke med det jeg ikke blir så glad for og tvinges til å være glad for det jeg kan. Jeg har jo ikke lov å like menn jeg liker NATURLIG. Jeg har ikke lov å ha de interesser jeg har. Jeg vet ikke men er dette et traume fra oppveksten? At jeg har lært mer at jeg er feil? 
 

Jeg oppfyller virkelig alle taperplassen! Dersom en av mine mobbere eller andre som ble mobbet på skolen mister jobben eller havner på nav så gjør jeg det også. 

Kan du ikke være så snill å prøve å samle alle disse trådene som handler om det samme i dagboken din  

Anonymkode: 6e19a...c77

[UtakknemligDiva]

9 minutter siden, RamonaK skrev:

Hvorfor kan du ikke bare satse på de du liker? Den eneste som stopper deg er deg selv og holdningene dine.

Synes du skal gå å feire moren din istedenfor å sitte å synes synd på deg selv.

Fordi de er for bra for meg. Og jeg har fått innplantet hele tiden at jeg med min diagnose bør være litt ekstra forsiktig. Jeg trodde jeg var fornuftig jeg, men så viser det seg bare at jeg ga sjansene bort

[RamonaK]

Akkurat nå, 90tallsbarn skrev:

Fordi de er for bra for meg. Og jeg har fått innplantet hele tiden at jeg med min diagnose bør være litt ekstra forsiktig. Jeg trodde jeg var fornuftig jeg, men så viser det seg bare at jeg ga sjansene bort

Hvis det er noe du vil eller noen du liker burde du bare go for it. Du står i veien for deg selv, det er ikke diagnosen sin skyld.