Hva gjør jeg?

[RamonaK]

Søknaden til familie institusjon ble godkjent, og er i prosessen med å gjøre klart til innflytting. Det eneste problemet er at jeg har blitt veldig dårlig. Det hele endte i et selvmordsforsøk. Behandler og psyk sykepleier tviler sterkt på at jeg klarer oppholdet på institusjonen, og selv tror jeg heller ikke det går bra. Har fått tilbud om ect men da må jeg bli innlagt. Barnevernet er ikke villig til å forskyve oppholdet, selvom det er fordi jeg skal ha behandling. Hva skal jeg gjøre? Klarer jeg ikke oppholdet på institusjonen mister jeg barna, hvis jeg takker nei til oppholdet for å få behandling mister jeg også barna. Føler jeg er mellom barken og veden, hva gjør jeg?

[AnonymBruker]

Hadde kanskje vært en fordel om du skrev noe om hvorfor du tok selvmordsforsøk? Hvorfor ønsker du å dø? 

Anonymkode: e948a...f30

[RamonaK]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde kanskje vært en fordel om du skrev noe om hvorfor du tok selvmordsforsøk? Hvorfor ønsker du å dø? 

Anonymkode: e948a...f30

Selvmordsforsøket er vel ikke egentlig relevant til spørsmålet mitt. Men jeg har perioder hvor jeg sliter veldig pga bipolar, eupf og ptsd, og alt bygget seg opp til det punktet hvor jeg rett og slett ikke ville leve lenger.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, RamonaK skrev:

Selvmordsforsøket er vel ikke egentlig relevant til spørsmålet mitt. Men jeg har perioder hvor jeg sliter veldig pga bipolar, eupf og ptsd, og alt bygget seg opp til det punktet hvor jeg rett og slett ikke ville leve lenger.

Ja men hvis du skal få det bedre, å slippe å dra på institusjon og miste barna dine så kan du jo ikke drive å ta selvmordsforsøk og sånn.. Så du må jo gjøre noe med årsaken. 

Anonymkode: e948a...f30

[RamonaK]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja men hvis du skal få det bedre, å slippe å dra på institusjon og miste barna dine så kan du jo ikke drive å ta selvmordsforsøk og sånn.. Så du må jo gjøre noe med årsaken. 

Anonymkode: e948a...f30

Det er jo derfor jeg spurte om utsettelse på oppholdet sånn at jeg kan få ect. Men det vil ikke barnevernet gi meg.

[RamonaK]

6 minutter siden, merida skrev:

Hva sier behandlere om barnevernet?

Hn sa vel egentlig ikke noe om dem, bare at han hadde anbefalt dem om å forskyve oppholdet og at han var usikker på om jeg kom til å klare oppholdet. Men barnevernet har bestemt seg for å kjøre på. Så da må jeg bestemme meg for om jeg skal prøve oppholdet eller ikke. Jeg pleier vanligvis å klare å holde meg samlet, men nå er alt av forsvar nede, satt å gråt i tlfen når psykiater ringte meg.

[RamonaK]

4 minutter siden, merida skrev:

Huff, jeg får så vondt av deg. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Men for meg høres det ut som at du ikke har noen valg? Du mister barna om du ikke klarer oppholdet, og du mister dem om du takker nei til oppholdet - og barnevernet er heller ikke villig til å fire på noe. 

Har du fått snakket ordentlig ut med behandler om dette? Er det ingenting hen kan gjøre for deg i forhold til å utsette oppholdet? 

Takk💚 

Ja, hvis jeg skal ha en sjanse må jeg jo ta oppholdet og prøve å holde hodet over vann. Men problemet er jo at jeg er så dårlig at jeg klarer ikke ha de et døgn engang. 

Ja har snakket med behandler, og hn har gitt sine anbefalinger til barnevernet. Men de har bestemt seg å ignorere de anbefalingene.

Kjenner jeg er redd, hvis jeg skal ha en sjanse på å få barna må jeg jo. Men hvis jeg skal være ærlig tror jeg jeg kommer til å gå på en skikkelig smell. Føler oddsen er ganske sterkt imot meg.

[stjernestøv]

2 minutter siden, RamonaK skrev:

Takk💚 

Ja, hvis jeg skal ha en sjanse må jeg jo ta oppholdet og prøve å holde hodet over vann. Men problemet er jo at jeg er så dårlig at jeg klarer ikke ha de et døgn engang. 

Ja har snakket med behandler, og hn har gitt sine anbefalinger til barnevernet. Men de har bestemt seg å ignorere de anbefalingene.

Kjenner jeg er redd, hvis jeg skal ha en sjanse på å få barna må jeg jo. Men hvis jeg skal være ærlig tror jeg jeg kommer til å gå på en skikkelig smell. Føler oddsen er ganske sterkt imot meg.

Shame on barnevernet, de burde så åpenlyst ta hensyn til at du er veldig dårlig nå. Psykiateren din må jo bare si at det ikke er hensiktsmessig som situasjonen er nå, de må jo bare høre på det. 

Vi skulle på avtalt familieavdeling en gang, det måtte utsettes da min psykolog mente jeg var for dårlig og trengte å bli innlagt. Både BV og familieavdelingen aksepterte det, så jeg har ikke hørt på maken i din situasjon. Det må vel være lover for sånne ting og?

Styrkeklem til deg ❤️ 

[RamonaK]

8 minutter siden, stjernestøv skrev:

Shame on barnevernet, de burde så åpenlyst ta hensyn til at du er veldig dårlig nå. Psykiateren din må jo bare si at det ikke er hensiktsmessig som situasjonen er nå, de må jo bare høre på det. 

Vi skulle på avtalt familieavdeling en gang, det måtte utsettes da min psykolog mente jeg var for dårlig og trengte å bli innlagt. Både BV og familieavdelingen aksepterte det, så jeg har ikke hørt på maken i din situasjon. Det må vel være lover for sånne ting og?

Styrkeklem til deg ❤️ 

Takk❤️ den styrken kommer godt med.

Nei de har visst bestemt seg for å ignorere hans råd og anbefalinger. Når jeg snakket med de Istad fikk jeg beskjed om at det var viktig at beredskap hjemmet der barna bor ble frigjort. Føler meg veldig trengt opp i ett hjørnet. Skulle ønske de kunne gi meg litt tid så jeg fikk prøve ect ihvertfall.

[stjernestøv]

Akkurat nå, RamonaK skrev:

Takk❤️ den styrken kommer godt med.

Nei de har visst bestemt seg for å ignorere hans råd og anbefalinger. Når jeg snakket med de Istad fikk jeg beskjed om at det var viktig at beredskap hjemmet der barna bor ble frigjort. Føler meg veldig trengt opp i ett hjørnet. Skulle ønske de kunne gi meg litt tid så jeg fikk prøve ect ihvertfall.

Ja de burde gi deg den tiden du trenger, ikke overstyre de som har mer faglig kompetanse enn dem selv. Nei dette går bare ikke an, håper virkelig det ordner seg. Ellers må du få deg advokat. 

[RamonaK]

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Ja de burde gi deg den tiden du trenger, ikke overstyre de som har mer faglig kompetanse enn dem selv. Nei dette går bare ikke an, håper virkelig det ordner seg. Ellers må du få deg advokat. 

Håper jeg også. Alt har gått overstyr i dag, ble til og med vurdert for tvangsinnleggelse, kom meg unna det heldigvis. Jeg har advokat, men han ringer meg aldri tilbake så burde kanskje finne en ny.

[RamonaK]

Men har til mandag å bestemme meg om jeg skal takke ja til oppholdet eller ikke. Jeg burde vel takk ja også håpe på det beste? 

[stjernestøv]

Akkurat nå, RamonaK skrev:

Håper jeg også. Alt har gått overstyr i dag, ble til og med vurdert for tvangsinnleggelse, kom meg unna det heldigvis. Jeg har advokat, men han ringer meg aldri tilbake så burde kanskje finne en ny.

Du har jo psykiatrien på din side allerede og de kjenner deg, ergo bør du gjøre som de anbefaler. Ja få deg en god advokat som jobber for deg, det er det de skal. 

[RamonaK]

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Du har jo psykiatrien på din side allerede og de kjenner deg, ergo bør du gjøre som de anbefaler. Ja få deg en god advokat som jobber for deg, det er det de skal. 

Ja, det er rart at barnevernet er så bastante, hvorfor spørre om psykiateren s anbefalinger hvis de bare skal ignorere det. Ja, jeg skal se meg om etter ny, han jeg har har ikke tatt telefonen siden november og det er jo litt siden

[Fionys]

Det mest fornuftige er å takke nei siden du ikke tror du vil klare det og du er såpass dårlig som du er. Det kan gjøre vondt verre og det vil ikke gjøre barna dine noe godt. Konsentrer deg om å bli stabil og kapabel til å ta deg av barna, da kan du starte kampen med å få barna tilbake. Du må klare å ta vare på deg selv også.

[RamonaK]

8 minutter siden, Fionys skrev:

Det mest fornuftige er å takke nei siden du ikke tror du vil klare det og du er såpass dårlig som du er. Det kan gjøre vondt verre og det vil ikke gjøre barna dine noe godt. Konsentrer deg om å bli stabil og kapabel til å ta deg av barna, da kan du starte kampen med å få barna tilbake. Du må klare å ta vare på deg selv også.

Du sier mye fornuftig her. Det siste jeg vil er jo at det skal gå utover barna. Føler jeg blir dratt i forskjellige retninger. Noen ganger tenker jeg at jeg bør takke nei, andre tenker jeg at jeg ihvertfall må prøve. Men jeg begynner å lene mot det du sier.

[aa-k-j]

39 minutter siden, RamonaK skrev:

Du sier mye fornuftig her. Det siste jeg vil er jo at det skal gå utover barna. Føler jeg blir dratt i forskjellige retninger. Noen ganger tenker jeg at jeg bør takke nei, andre tenker jeg at jeg ihvertfall må prøve. Men jeg begynner å lene mot det du sier.

Da NAV absolutt ville ha meg i aktivitet da jeg slet ganske mye og jeg visste det ikke kom til å gå sa jeg til de at da tok ikke jeg ansvaret for det siden det var de som absolutt ville det. Da ombestemte de seg så jeg fikk tid til å bli bedre først. Det hjelper ofte å be de som bestemmer ta ansvaret for konsekvensene. Jeg trodde helsa kom først, men tydeligvis ikke ifølge BV. 

Endret 19. februar 2021 av aa-k-j

[Eva Sofie]

26 minutter siden, RamonaK skrev:

Du sier mye fornuftig her. Det siste jeg vil er jo at det skal gå utover barna. Føler jeg blir dratt i forskjellige retninger. Noen ganger tenker jeg at jeg bør takke nei, andre tenker jeg at jeg ihvertfall må prøve. Men jeg begynner å lene mot det du sier.

Det er helt utrolig hva ditt lokale barnevernskontor får seg til å gjøre. Det virker som om de er aktivt ute etter at du skal mislykkes i oppgaven som mor. Barnevernet er til for barnas beste, og du ønsker også selvsagt dine egne barn det aller beste i livet. Om du tror at du ikke vil klare et slikt opphold, men utsette barna dine for et nytt sted, nye mennesker samt en psykisk syk mor på et opphold som på forvirrende vis blir avbrutt, synes jeg du skal vurdere det ut i fra det og tenke om det er det beste for barna.

Kanskje det vil nå være det beste i din sak å si til deg selv og Barnevernet at "akkurat nå har jeg det for psykisk vanskelig og et for høyt lidelsestrykk, men jeg ønsker å satse alt i tiden fremover på meg selv og egen terapi med det mål for øyet at barna en dag skal få bo hos meg igjen."

Men for at dette skal være praktisk oppnåelig tror jeg at jeg ville anbefale deg å inngå et forpliktende løfte med deg selv på at du for barnas skyld skal gjøre alt du kan for å unngå å selvskade og gjøre selvmordsforsøk. Det er mange måter det kan gjøres på i praksis.

[Fionys]

1 time siden, RamonaK skrev:

Du sier mye fornuftig her. Det siste jeg vil er jo at det skal gå utover barna. Føler jeg blir dratt i forskjellige retninger. Noen ganger tenker jeg at jeg bør takke nei, andre tenker jeg at jeg ihvertfall må prøve. Men jeg begynner å lene mot det du sier.

Selv om barna dine er tatt fra deg nå så betyr det ikke at du aldri vil få dem tilbake. Uansett hva andre måtte si og mene så må du gjøre det som føles rett for deg. 

[Glitter]

Så vondt dette må være for deg. Å ikke være frisk nok til å ha sine barn, og å vite at det vil være en lang prosess, om i det hele tatt mulig, å bli frisk nok til det...Det er så ufattelig vondt. Og dessverre en faktor som gjør det ennå mer vanskelig å klare å bli bedre. Selv om man skulle tro det motsatte. Men den fortvilelsen, sorgen og savnet er så stor. At en kan ende opp fullstendig håpløs. 

Gråter mye pga det samme i kveld, så føler så utrolig mye med deg. Men jeg har troen på deg. For du viser tydelig at det viktigste for deg er at barna får det de trenger. Selv om det akkurat nå kanskje innebærer at de ikke kan bo hos deg. Tårene triller når jeg skriver til deg nå også, for jeg vet så godt hvor vondt det er. Og det er så vondt at du også har det slik.

Stor klem til deg. ❤