Hva gjør jeg?

[frosken]

4 timer siden, RamonaK skrev:

Ja, det er rart at barnevernet er så bastante, hvorfor spørre om psykiateren s anbefalinger hvis de bare skal ignorere det. Ja, jeg skal se meg om etter ny, han jeg har har ikke tatt telefonen siden november og det er jo litt siden

Det som muligens kan tale for barnevernets syn på dette, er at jo lenger barna har vært plassert hos andre, jo mer vil det kunne være i deres beste at det ikke gjøres endringer.  Lang tid vil kunne bli et avgjørende moment for at de ikke tilbakeføres. Et annet moment kan være at du jo har vært relativt dårlig i hele den tiden barnevernet har kjent deg. Det er ikke nytt at du har en vanskelig periode, og vurderingen av omsorgsevne må jo baseres på hvordan du fungerer mesteparten av tiden. 

Når det er sagt, så synes jeg du beskriver en veldig vond situasjon som det ikke finnes noen opplagt gode løsninger på. 

[RamonaK]

14 timer siden, Eva Sofie skrev:

Det er helt utrolig hva ditt lokale barnevernskontor får seg til å gjøre. Det virker som om de er aktivt ute etter at du skal mislykkes i oppgaven som mor. Barnevernet er til for barnas beste, og du ønsker også selvsagt dine egne barn det aller beste i livet. Om du tror at du ikke vil klare et slikt opphold, men utsette barna dine for et nytt sted, nye mennesker samt en psykisk syk mor på et opphold som på forvirrende vis blir avbrutt, synes jeg du skal vurdere det ut i fra det og tenke om det er det beste for barna.

Kanskje det vil nå være det beste i din sak å si til deg selv og Barnevernet at "akkurat nå har jeg det for psykisk vanskelig og et for høyt lidelsestrykk, men jeg ønsker å satse alt i tiden fremover på meg selv og egen terapi med det mål for øyet at barna en dag skal få bo hos meg igjen."

Men for at dette skal være praktisk oppnåelig tror jeg at jeg ville anbefale deg å inngå et forpliktende løfte med deg selv på at du for barnas skyld skal gjøre alt du kan for å unngå å selvskade og gjøre selvmordsforsøk. Det er mange måter det kan gjøres på i praksis.

Synes også det er feil av dem. Som du sier kan det ende opp med å bli et ganske kaotisk opphold, og det vil jeg ikke at barna skal gå i gjennom.  Barnevernet er jo ikke mottakelige for forslag og sier det er dette oppholdet eller fosterhjem. Men jeg er helt enig med deg at jeg må holde meg unna selvmordsforsøk og selvskading.

[RamonaK]

12 timer siden, Glitter skrev:

Så vondt dette må være for deg. Å ikke være frisk nok til å ha sine barn, og å vite at det vil være en lang prosess, om i det hele tatt mulig, å bli frisk nok til det...Det er så ufattelig vondt. Og dessverre en faktor som gjør det ennå mer vanskelig å klare å bli bedre. Selv om man skulle tro det motsatte. Men den fortvilelsen, sorgen og savnet er så stor. At en kan ende opp fullstendig håpløs. 

Gråter mye pga det samme i kveld, så føler så utrolig mye med deg. Men jeg har troen på deg. For du viser tydelig at det viktigste for deg er at barna får det de trenger. Selv om det akkurat nå kanskje innebærer at de ikke kan bo hos deg. Tårene triller når jeg skriver til deg nå også, for jeg vet så godt hvor vondt det er. Og det er så vondt at du også har det slik.

Stor klem til deg. ❤

Ja vi er jo litt i samme båt du og jeg. Unner deg ikke å gå gjennom dette. Ens barn er jo det kjæreste en har, og det gjør så vondt at en kjenner det fysisk når sånne som barnevernet er inne i bildet og man ikke får se barna noe særlig lenger. Stor klem 💚

[RamonaK]

11 timer siden, frosken skrev:

Det som muligens kan tale for barnevernets syn på dette, er at jo lenger barna har vært plassert hos andre, jo mer vil det kunne være i deres beste at det ikke gjøres endringer.  Lang tid vil kunne bli et avgjørende moment for at de ikke tilbakeføres. Et annet moment kan være at du jo har vært relativt dårlig i hele den tiden barnevernet har kjent deg. Det er ikke nytt at du har en vanskelig periode, og vurderingen av omsorgsevne må jo baseres på hvordan du fungerer mesteparten av tiden. 

Når det er sagt, så synes jeg du beskriver en veldig vond situasjon som det ikke finnes noen opplagt gode løsninger på. 

Ja det er nok sant. Pluss at de sa det var viktig at beredskap hjemmet blir frigjort så fort som mulig.

Ja, jeg har jo ikke akkurat hatt et bra år, vært mye dårlig. Håper derfor veldig å få prøvd ect, siden medisiner ikke fungerer så bra. 

Synes også det er en vanskelig situasjon, uansett hva jeg gjør blir det feil. Hvis barna ender opp i fosterhjem kan det ta flere år før jeg får de tilbake.

[RamonaK]

14 timer siden, aa-k-j skrev:

Da NAV absolutt ville ha meg i aktivitet da jeg slet ganske mye og jeg visste det ikke kom til å gå sa jeg til de at da tok ikke jeg ansvaret for det siden det var de som absolutt ville det. Da ombestemte de seg så jeg fikk tid til å bli bedre først. Det hjelper ofte å be de som bestemmer ta ansvaret for konsekvensene. Jeg trodde helsa kom først, men tydeligvis ikke ifølge BV. 

Så bra at det ordnet seg. Kanskje jeg burde si noe lignende til barnevernet. Sånn som situasjonen er nå er det null sjans for at oppholdet går bra. Kommer nok til å gå en stund også møter jeg veggen.

[frosken]

4 minutter siden, RamonaK skrev:

Ja det er nok sant. Pluss at de sa det var viktig at beredskap hjemmet blir frigjort så fort som mulig.

Ja, jeg har jo ikke akkurat hatt et bra år, vært mye dårlig. Håper derfor veldig å få prøvd ect, siden medisiner ikke fungerer så bra. 

Synes også det er en vanskelig situasjon, uansett hva jeg gjør blir det feil. Hvis barna ender opp i fosterhjem kan det ta flere år før jeg får de tilbake.

Jeg synes det er leit at du har kommet i denne situasjonen. Jeg skjønner allikevel at barnevernet mener at dere ikke har ubegrenset med tid når det gjelder å avgjøre hvem som skal ha omsorgen for barna fremover. 

Dersom du tror at et opphold på familiesenteret vil bli helt umulig for deg å gjennomføre, så tror jeg at jeg tenker at du bør si ja til at barna plasseres i fosterhjem. Men da tenker jeg også at du må innstille deg på at dette vil bli en langvarig ordning, da barna trenger stabilitet og ikke stadige flyttinger. 

 

[frosken]

15 timer siden, aa-k-j skrev:

Da NAV absolutt ville ha meg i aktivitet da jeg slet ganske mye og jeg visste det ikke kom til å gå sa jeg til de at da tok ikke jeg ansvaret for det siden det var de som absolutt ville det. Da ombestemte de seg så jeg fikk tid til å bli bedre først. Det hjelper ofte å be de som bestemmer ta ansvaret for konsekvensene. Jeg trodde helsa kom først, men tydeligvis ikke ifølge BV. 

Barnevernets oppgave er å fokusere på hva som er best for barna. 

[RamonaK]

3 minutter siden, frosken skrev:

Jeg synes det er leit at du har kommet i denne situasjonen. Jeg skjønner allikevel at barnevernet mener at dere ikke har ubegrenset med tid når det gjelder å avgjøre hvem som skal ha omsorgen for barna fremover. 

Dersom du tror at et opphold på familiesenteret vil bli helt umulig for deg å gjennomføre, så tror jeg at jeg tenker at du bør si ja til at barna plasseres i fosterhjem. Men da tenker jeg også at du må innstille deg på at dette vil bli en langvarig ordning, da barna trenger stabilitet og ikke stadige flyttinger. 

 

Ja jeg skjønner det jeg også. Det er bare så rart at ingenting har skjedd på flere måneder også plutselig må alt skje med en gang. Begynner å helle mot å takke nei, men mamma delen sliter med å ikke prøve oppholdet. Det kan jo hende det går.

[frosken]

11 minutter siden, RamonaK skrev:

Så bra at det ordnet seg. Kanskje jeg burde si noe lignende til barnevernet. Sånn som situasjonen er nå er det null sjans for at oppholdet går bra. Kommer nok til å gå en stund også møter jeg veggen.

Tenk deg om før du sier slike ting til barnevernet. Måten du beskriver din egen situasjon på nå - og dine tanker om fremtiden og egen helse - gjør at det er vanskelig å se for seg at du kan ha omsorgen for barna dine alene. Det er leit at du sliter sånn psykisk, men det er jo nettopp det barnevernet skal forsøke å beskytte dine barn mot konsekvensene av. 

[frosken]

Akkurat nå, RamonaK skrev:

Ja jeg skjønner det jeg også. Det er bare så rart at ingenting har skjedd på flere måneder også plutselig må alt skje med en gang. Begynner å helle mot å takke nei, men mamma delen sliter med å ikke prøve oppholdet. Det kan jo hende det går.

Ja, hadde vært en fordel om det hadde vært en mer kontinuerlig prosess.  Men du har fått ganske mange måneder til å bli bedre psykisk og det ser ikke ut som om du har hatt så stort utbytte av behandlingen? Eller synes du at du får ok hjelp for psyken din nå?

[aa-k-j]

8 minutter siden, frosken skrev:

Barnevernets oppgave er å fokusere på hva som er best for barna. 

Jeg trodde at å tenke på barnas beste involverte mor og og hvordan blir det for barna om mor er for syk til å ha omsorg/samvær med de? 

[RamonaK]

1 minutt siden, frosken skrev:

Ja, hadde vært en fordel om det hadde vært en mer kontinuerlig prosess.  Men du har fått ganske mange måneder til å bli bedre psykisk og det ser ikke ut som om du har hatt så stort utbytte av behandlingen? Eller synes du at du får ok hjelp for psyken din nå?

Ja, jeg har jo hatt mye tid på meg. Jeg synes vel jeg får ok hjelp, men sliter litt med psykiateren han er ikke norsk og snakket dårlig norsk. Virker ikke som om han forstår meg. Har fått psyk sykepleier da, og hn er gull. Tror en del av problemet er at jeg er så skjør så de har liksom ikke helt kommet i gang med behandling. Pluss at hn vil jeg skal gå i traume behandling, men at jeg er for sårbar nå. Men han vil jo at jeg skal prøve ect siden medisinene ikke fungerer så bra.

7 minutter siden, frosken skrev:

Tenk deg om før du sier slike ting til barnevernet. Måten du beskriver din egen situasjon på nå - og dine tanker om fremtiden og egen helse - gjør at det er vanskelig å se for seg at du kan ha omsorgen for barna dine alene. Det er leit at du sliter sånn psykisk, men det er jo nettopp det barnevernet skal forsøke å beskytte dine barn mot konsekvensene av. 

Ja, det er jo det som er jobben deres. Men jeg har jo oppdratt de stort sett alene, og selvom det var vanskelig klarte jeg meg på et vis.

[stjernestøv]

3 minutter siden, aa-k-j skrev:

Jeg trodde at å tenke på barnas beste involverte mor og og hvordan blir det for barna om mor er for syk til å ha omsorg/samvær med de? 

Bv sa til meg "Det er bra du blir innlagt for da kan du bli bedre og bli en bedre mor for barna". 

[frosken]

2 minutter siden, RamonaK skrev:

Ja, det er jo det som er jobben deres. Men jeg har jo oppdratt de stort sett alene, og selvom det var vanskelig klarte jeg meg på et vis.

Jeg er sikker på at du har ivaretatt barna dine så godt du har kunnet under svært vanskelige forhold. Jeg mener allikevel at det ville vært feil å la deg ha omsorgen for barna alene slik du har hatt det den tiden du har skrevet på dol. 

[aa-k-j]

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Bv sa til meg "Det er bra du blir innlagt for da kan du bli bedre og bli en bedre mor for barna". 

Ja det er rett innstilling. Trodde jo det var bra at en forelder kunne være der for barna. 

[frosken]

6 minutter siden, aa-k-j skrev:

Jeg trodde at å tenke på barnas beste involverte mor og og hvordan blir det for barna om mor er for syk til å ha omsorg/samvær med de? 

Ja, det involverer mor og mors helse. Men dersom mors helse er så svak at hun ikke kan gi tilstrekkelig omsorg, så er det barnevernets ansvar å sørge for at andre har hovedomsorg for barna. 

Barnevernets tilbud om opphold på familiesenteret er  gitt blant annet for å gi mor en mulighet til å vise at hun kan klare å ha daglig omsorg alene. 

[stjernestøv]

1 minutt siden, frosken skrev:

Ja, det involverer mor og mors helse. Men dersom mors helse er så svak at hun ikke kan gi tilstrekkelig omsorg, så er det barnevernets ansvar å sørge for at andre har hovedomsorg for barna. 

Barnevernets tilbud om opphold på familiesenteret er  gitt blant annet for å gi mor en mulighet til å vise at hun kan klare å ha daglig omsorg alene. 

Ja det er det og...når man bare er en. Jeg hadde ikke klart det alene, og hadde jeg vært alene hadde jeg nok ikke fått hatt de. Har forståelse for det også, det blir bare en forferdelig situasjon for ts. Men det er klart at BV tenker på barnas beste og ikke foreldrenes beste, vet ikke hvor mange ganger de sa det. Det var ganske ofte og da så jeg på det som en trussel. 

[RamonaK]

1 time siden, frosken skrev:

Jeg er sikker på at du har ivaretatt barna dine så godt du har kunnet under svært vanskelige forhold. Jeg mener allikevel at det ville vært feil å la deg ha omsorgen for barna alene slik du har hatt det den tiden du har skrevet på dol. 

Takk . Ja du har nok rett i det. Det er bare vondt å innse.

[AnonymBruker]

Hvis jeg hadde fått beskjed om at et slikt opphold var min siste sjanse for å beholde barna mine så hadde jeg hentet frem alt jeg hadde av krefter for å gjennomføre det. Jeg mener ikke at derfor skal du også klare det, men det er kanskje forskjellen på en som kan ha ansvaret for barna sine og en son ikke kan det? Det at du er i tvil om du klarer det sier jo egentlig klart og tydelig at du ikke burde ha barna dine. Du makter ikke å sette barnas behov fremfor dine egne. Ved å ikke gjennomføre dette så velger du jo egentlig bort barna dine... 

Anonymkode: 8183e...d0d

[Glitter]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis jeg hadde fått beskjed om at et slikt opphold var min siste sjanse for å beholde barna mine så hadde jeg hentet frem alt jeg hadde av krefter for å gjennomføre det. Jeg mener ikke at derfor skal du også klare det, men det er kanskje forskjellen på en som kan ha ansvaret for barna sine og en son ikke kan det? Det at du er i tvil om du klarer det sier jo egentlig klart og tydelig at du ikke burde ha barna dine. Du makter ikke å sette barnas behov fremfor dine egne. Ved å ikke gjennomføre dette så velger du jo egentlig bort barna dine... 

Anonymkode: 8183e...d0d

Handler jo ikke om å velge bort. Det handler om å ha innsikt i at man dessverre kan være for syk til å klare det. Det vet jeg svært mye om selv.