Hva gjør jeg?

[AnonymBruker]

16 timer siden, Glitter skrev:

Handler jo ikke om å velge bort. Det handler om å ha innsikt i at man dessverre kan være for syk til å klare det. Det vet jeg svært mye om selv. 

Nei, jeg forstår det. Innlegget mitt ble nok litt ‘hardere’ enn jeg hadde tenkt. Men vil jo tro at barnevernet vil se det som positivt at man prøver fremfor å ikke prøve å gjennomføre oppholdet i det hele tatt. Kanskje de da får sett at hun er en bra mor for barna sine, men at hun trenger mer hjelp med psyken. Og på et slikt opphold vil man vel få hjelp og støtte og mulighet til å finne ut av ting sammen med de som jobber der? Det er vel ikke bare overvåking? Innlegget mitt var ikke ment å være dømmende, beklager det. Har det vanskelig selv og har hatt barnevernet inne i bildet jeg også så jeg vet at det er vanskelig. Noen ganger har jeg tenkt at det hadde vært deilig om barnevernet bare kunne kommet og hentet barna så jeg slapp ansvaret. For da har det vært så tungt å skulle gi omsorg til noen andre når jeg nesten ikke klarer å ta vare på meg selv. Så kanskje kan det virke som en befrielse? Men jeg synes det er veldig trist hvis Ramona sier nei til oppholdet nå fordi det er for vanskelig akkurat nå, når langtidskonsekvensene av det blir så store. Det er jo heldigvis mulig å bli bedre med riktig behandling. Og ja, det er kjipt av barnevernet å ikke gi en liten utsettelse på dette. 

Anonymkode: 8183e...d0d

[Glitter]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg forstår det. Innlegget mitt ble nok litt ‘hardere’ enn jeg hadde tenkt. Men vil jo tro at barnevernet vil se det som positivt at man prøver fremfor å ikke prøve å gjennomføre oppholdet i det hele tatt. Kanskje de da får sett at hun er en bra mor for barna sine, men at hun trenger mer hjelp med psyken. Og på et slikt opphold vil man vel få hjelp og støtte og mulighet til å finne ut av ting sammen med de som jobber der? Det er vel ikke bare overvåking? Innlegget mitt var ikke ment å være dømmende, beklager det. Har det vanskelig selv og har hatt barnevernet inne i bildet jeg også så jeg vet at det er vanskelig. Noen ganger har jeg tenkt at det hadde vært deilig om barnevernet bare kunne kommet og hentet barna så jeg slapp ansvaret. For da har det vært så tungt å skulle gi omsorg til noen andre når jeg nesten ikke klarer å ta vare på meg selv. Så kanskje kan det virke som en befrielse? Men jeg synes det er veldig trist hvis Ramona sier nei til oppholdet nå fordi det er for vanskelig akkurat nå, når langtidskonsekvensene av det blir så store. Det er jo heldigvis mulig å bli bedre med riktig behandling. Og ja, det er kjipt av barnevernet å ikke gi en liten utsettelse på dette. 

Anonymkode: 8183e...d0d

Det er det som er, at det er jo så vanskelig å vite hva en skal gjøre i en slik situasjon. Å vise innsikt i egen situasjon er svært viktig, og det å være ærlig og si at akkurat nå går det ikke, kan vise at en har den innsikten. Hvis hun prøver likevel og det går dårlig, så er det jo ikke sikkert at det vil utløse mer hjelp nå uansett. Jeg ser for meg det er mer å vinne på å utsette det litt. Men det er bare fra mitt ståsted. Det er jo hun og de rundt som må avgjøre det.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Glitter skrev:

Det er det som er, at det er jo så vanskelig å vite hva en skal gjøre i en slik situasjon. Å vise innsikt i egen situasjon er svært viktig, og det å være ærlig og si at akkurat nå går det ikke, kan vise at en har den innsikten. Hvis hun prøver likevel og det går dårlig, så er det jo ikke sikkert at det vil utløse mer hjelp nå uansett. Jeg ser for meg det er mer å vinne på å utsette det litt. Men det er bare fra mitt ståsted. Det er jo hun og de rundt som må avgjøre det.

Ja, det er mange måter å se det på og ulike måter å tenke om hva som vil være det beste å gjøre. Og det er, som du sier, bare hun og de rundt som kan avgjøre det og vet hva som er best. 

Anonymkode: 8183e...d0d

[RamonaK]

Da er det en stor sannsynlighet at jeg mistet min siste sjanse. Til familie institusjonen. Jeg ble innlagt i går, hadde møte med bv familieinstutisjonen og psykiater i dag. Han sa til dem at jeg er veldig dårlig, og at det ikke kunne bli noe av oppholdet på ihvertfall 4uker. Dette synes ikke bv eller institusjonen noe særlig om og de virker ikke særlig villige til å holde plassen til meg.

[stjernestøv]

3 timer siden, RamonaK skrev:

Da er det en stor sannsynlighet at jeg mistet min siste sjanse. Til familie institusjonen. Jeg ble innlagt i går, hadde møte med bv familieinstutisjonen og psykiater i dag. Han sa til dem at jeg er veldig dårlig, og at det ikke kunne bli noe av oppholdet på ihvertfall 4uker. Dette synes ikke bv eller institusjonen noe særlig om og de virker ikke særlig villige til å holde plassen til meg.

Men det betyr ikke at alt håp er ute, det betyr ikke at du har mistet barna for alltid. Du er bare ikke i stand til å ta vare på dem nå, du har nok med deg selv nå. På et senere tidspunkt kan du bli bedre å klare å ta vare på dem. 

[Fru2020]

4 timer siden, RamonaK skrev:

Da er det en stor sannsynlighet at jeg mistet min siste sjanse. Til familie institusjonen. Jeg ble innlagt i går, hadde møte med bv familieinstutisjonen og psykiater i dag. Han sa til dem at jeg er veldig dårlig, og at det ikke kunne bli noe av oppholdet på ihvertfall 4uker. Dette synes ikke bv eller institusjonen noe særlig om og de virker ikke særlig villige til å holde plassen til meg.

Det var dumt, men kanskje til det beste. Du trenger tid på deg til å bli friskere. Barna er fremdeles dine og du er fremdeles mammaen deres og den viktigste personen i deres liv. 

Håper denne innleggelsen blir bra for deg og at barnevernet, om det blir sånn, finner et fosterhjem ganske raskt så de ikke knytter seg for mye til beredskapshjemmet før de skal videre.

 

[frosken]

RamonaK skrev (22 timer siden):

Da er det en stor sannsynlighet at jeg mistet min siste sjanse. Til familie institusjonen. Jeg ble innlagt i går, hadde møte med bv familieinstutisjonen og psykiater i dag. Han sa til dem at jeg er veldig dårlig, og at det ikke kunne bli noe av oppholdet på ihvertfall 4uker. Dette synes ikke bv eller institusjonen noe særlig om og de virker ikke særlig villige til å holde plassen til meg.

Etter at du skrev om hvor mye du gruet deg til oppholdet på familiesenteret og hvor vanskelig du syntes den sosiale omgangen med andre ville bli, så har jeg tenkt at kanskje det beste målet for deg kan være å bli friskere, komme i jobb og være en god samværsforelder. At målet ditt kan være å være en forelder som barna kan være glade i og slippe å bekymre seg for. En som støtter godt opp rundt deres hverdag i fosterhjem. En som ikke ruser seg, men som klarer livet sitt rimelig ok. 

Jeg tenker at dette er den målsettingen som vil være det beste for både barna dine og deg selv den kommende tiden. Håper du klarer å finne motivasjon til å jobbe for dette.