Jeg er for passiv i samtaleterapien.

[Fru2020]

Psykiateren her på DPS sier at han føler jeg prøver å kontrollere han gjennom min passivitet i samtalene. Jeg stoler veldig på han,så jeg tenker at han har nok rett i det når han sier det.

Jeg bare skjønner ikke helt hvordan det har blitt sånn, hva jeg egentlig gjør som er kontrollerende og hvorfor jeg gjør det?

I samtalene blir det ofte lange pauser hvor jeg ikke vet hva jeg skal si. Hva kan jeg gjøre med det? Hva fyller dere andre timene med?

I tillegg tror jeg at han tenker på at jeg aldri ser på han i løpet av samtalen. Det er noe jeg heller ikke vet hvorfor jeg ikke klarer å få til. 

Hva skal jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Hva mener han med at du prøver å kontrollere han? Og hvordan er du passiv i timene? Hva snakker du om?

Anonymkode: f3d2b...b40

[stjernestøv]

18 minutter siden, Fru2020 skrev:

Psykiateren her på DPS sier at han føler jeg prøver å kontrollere han gjennom min passivitet i samtalene. Jeg stoler veldig på han,så jeg tenker at han har nok rett i det når han sier det.

Jeg bare skjønner ikke helt hvordan det har blitt sånn, hva jeg egentlig gjør som er kontrollerende og hvorfor jeg gjør det?

I samtalene blir det ofte lange pauser hvor jeg ikke vet hva jeg skal si. Hva kan jeg gjøre med det? Hva fyller dere andre timene med?

I tillegg tror jeg at han tenker på at jeg aldri ser på han i løpet av samtalen. Det er noe jeg heller ikke vet hvorfor jeg ikke klarer å få til. 

Hva skal jeg gjøre?

Hva mener du om dette selv da?

Det er ofte jeg ikke har så mye å si, da bare avslutter vi tidlig. Skjønte ikke helt hva din psykiater vil frem til, kontrollerende fordi du er passiv? 

[Eva Sofie]

2 minutter siden, Fru2020 skrev:

Psykiateren her på DPS sier at han føler jeg prøver å kontrollere han gjennom min passivitet i samtalene. Jeg stoler veldig på han,så jeg tenker at han har nok rett i det når han sier det.

Jeg bare skjønner ikke helt hvordan det har blitt sånn, hva jeg egentlig gjør som er kontrollerende og hvorfor jeg gjør det?

I samtalene blir det ofte lange pauser hvor jeg ikke vet hva jeg skal si. Hva kan jeg gjøre med det? Hva fyller dere andre timene med?

Hvorfor blir det pauser? Mangler du emner å ta opp i timene. Om problemet ditt er så "enkelt" (ikke misforstå, jeg bagatelliserer ikke), synes jeg det kan se ut som du gjør et for dårlig forarbeid før timene. Når du kommer til en terapitime, bør du ha en plan for hva du ønsker å få ut av den. Du går antakeligvis ikke i terapi kun for å snakke om hverdagen din her og nå? Selv har jeg alltid et hovedemne jeg tenker å fokusere på, men jeg har klart også et par mindre emner i tilfelle det viser seg at vi får litt ekstra tid til overs. Jeg bruker alltid god tid på å tenke igjennom emnet før terapitimen for å selv kaste frem mange løse og fastlåste tanker jeg har ang emnet.

Ofte blir samtalen som planlagt. Andre ganger blir den over hodet ikke som planlagt fordi det har skjedd noe med eller inni meg rett før timen. Nå sist var det en trigger på venterommet som skjøt meg umiddelbart inn i et minne og da psykologen hentet meg, var jeg visst helt fraværende og fjern - men han fikk meg på plass igjen her og nå. Jeg blir bedt om å se likheter og forskjeller i rommet og situasjonen nå og da og beskrive de.

[Fru2020]

5 minutter siden, merida skrev:

Jeg ville gått inn i meg selv og reflektert over det han sier. Jeg ville sett på det som veiledning. 

Jeg tenker også det er veiledning og er glad for at han gir meg tilbakemelding. Jeg bare skjønner det ikke helt og kommer ikke videre i min refleksjon.

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva mener han med at du prøver å kontrollere han? Og hvordan er du passiv i timene? Hva snakker du om?

Anonymkode: f3d2b...b40

Jeg vet ikke hva han mener. Dette er behandler på sengeposten, men jeg har det samme problemet med poliklinisk behandler. Jeg svarer på alle spørsmål, men vet ikke helt hva jeg skal si utenom det....

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Hva mener du om dette selv da?

Det er ofte jeg ikke har så mye å si, da bare avslutter vi tidlig. Skjønte ikke helt hva din psykiater vil frem til, kontrollerende fordi du er passiv? 

Jeg skjønte det ikke helt jeg heller, men vil veldig gjerne forstå. Jeg har absolutt ikke lyst til å fremstå som om jeg prøver å kontrollere han.

[Fru2020]

5 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Hvorfor blir det pauser? Mangler du emner å ta opp i timene. Om problemet ditt er så "enkelt" (ikke misforstå, jeg bagatelliserer ikke), synes jeg det kan se ut som du gjør et for dårlig forarbeid før timene. Når du kommer til en terapitime, bør du ha en plan for hva du ønsker å få ut av den. Du går antakeligvis ikke i terapi kun for å snakke om hverdagen din her og nå? Selv har jeg alltid et hovedemne jeg tenker å fokusere på, men jeg har klart også et par mindre emner i tilfelle det viser seg at vi får litt ekstra tid til overs. Jeg bruker alltid god tid på å tenke igjennom emnet før terapitimen for å selv kaste frem mange løse og fastlåste tanker jeg har ang emnet.

Ofte blir samtalen som planlagt. Andre ganger blir den over hodet ikke som planlagt fordi det har skjedd noe med eller inni meg rett før timen. Nå sist var det en trigger på venterommet som skjøt meg umiddelbart inn i et minne og da psykologen hentet meg, var jeg visst helt fraværende og fjern - men han fikk meg på plass igjen her og nå. Jeg blir bedt om å se likheter og forskjeller i rommet og situasjonen nå og da og beskrive de.

Jeg pleide forberede meg til timene som jeg hadde med forrige psykologen. Da hadde jeg alltid tenkt ut på forhånd hvilket tema jeg ville prate om. Men psykiateren i poliklinikken har sagt at hun ikke vil jeg skal gjøre det fordi da har jeg kontrollen og jeg skal trenes på å ikke ha kontrollen.

Når jeg prater med behandler på sengenposten har jeg alltid noen spørsmål, men dette er ikke nok til å fylle timen. Når jeg er hos han er jeg jo naturligvis i en større krise enn når jeg er hos poliklinisk behandler så det spiller jo også inn.

[AnonymBruker]

Kanskje du ikke har særlig store og mange nok problemer da i og med at du har så lite å snakke om. 

Anonymkode: 56aa7...be8

[kupton]

Hva er ditt mål for terapien? Hva har dere blitt enige om å oppnå med terapi?

[Eva Sofie]

21 timer siden, Fru2020 skrev:

Jeg pleide forberede meg til timene som jeg hadde med forrige psykologen. Da hadde jeg alltid tenkt ut på forhånd hvilket tema jeg ville prate om. Men psykiateren i poliklinikken har sagt at hun ikke vil jeg skal gjøre det fordi da har jeg kontrollen og jeg skal trenes på å ikke ha kontrollen.

Når jeg prater med behandler på sengenposten har jeg alltid noen spørsmål, men dette er ikke nok til å fylle timen. Når jeg er hos han er jeg jo naturligvis i en større krise enn når jeg er hos poliklinisk behandler så det spiller jo også inn.

Jeg foreslår at du går til psykiateren og spør om han kan utdype hva han mener. Si at du ønsker å forstå fordi du ønsker å forbedre deg - det er slik jeg oppfatter dette innleget ditt. Terapitimene får du jo som en mulighet for å tenke høyt og finne ut av egne tanker, følelser og opplevelser (før og nåværende) sammen med en fagperson og at du ønsker å få nyttigjort deg av disse mest mulig. Men at du trenger litt veiledning for å forstå tilbakemeldingene som gis.

At problemene dine ikke er store nok, er det i hvert fall ikke anonyme brukere på DOL som skal vurdere. La den avgjørelsen tas av dine egne hjelpere som kjenner deg. Jeg er glad for at du gis mulighet for å få samtaleterapi  

[Fru2020]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje du ikke har særlig store og mange nok problemer da i og med at du har så lite å snakke om. 

Anonymkode: 56aa7...be8

Jeg tror ikke det er problemet😉

1 time siden, kupton skrev:

Hva er ditt mål for terapien? Hva har dere blitt enige om å oppnå med terapi?

Vi har ikke satt oss noe mål for terapien. Målet mitt er å komme meg utav den stadig tilbakevendende suicidalproblemtikken og kunne komme tilbake i jobb. Jeg har blandet personlighetsforstyrrelse og er nå i ferd med å forstå hvor omfattende dette er i livet mitt så jeg har nok et håp om bedring også på dette området.

1 time siden, Eva Sofie skrev:

Jeg foreslår at du går til psykiateren og spør om han kan utdype hva han mener. Si at du ønsker å forstå fordi du ønsker å forbedre deg - det er slik jeg oppfatter dette innleget ditt. Terapitimene får du jo som en mulighet for å tenke høyt og finne ut av egne tanker, følelser og opplevelser (før og nåværende) sammen med en fagperson og at du ønsker å få nyttigjort deg av disse mest mulig. Men at du trenger litt veiledning for å forstå tilbakemeldingene som gis.

At problemene dine ikke er store nok, er det i hvert fall ikke anonyme brukere på DOL som skal vurdere. La den avgjørelsen tas av dine egne hjelpere som kjenner deg. Jeg er glad for at du gis mulighet for å få samtaleterapi  

Ja, jeg må snakke med han. Problemet er at jeg bare får snakke med han på utskrivelsessamtalen og jeg vil gjerne jobbe med dette i løpet av innleggelsen. Men jeg har jo poliklinisk behandler også, kanskje hun kan hjelpe meg.

[AnonymBruker]

40 minutter siden, Fru2020 skrev:

Jeg tror ikke det er problemet😉

Vi har ikke satt oss noe mål for terapien. Målet mitt er å komme meg utav den stadig tilbakevendende suicidalproblemtikken og kunne komme tilbake i jobb. Jeg har blandet personlighetsforstyrrelse og er nå i ferd med å forstå hvor omfattende dette er i livet mitt så jeg har nok et håp om bedring også på dette området.

Ja, jeg må snakke med han. Problemet er at jeg bare får snakke med han på utskrivelsessamtalen og jeg vil gjerne jobbe med dette i løpet av innleggelsen. Men jeg har jo poliklinisk behandler også, kanskje hun kan hjelpe meg.

Hadde du hatt mange nok problemer så hadde du jo hatt nok å snakke om. 

Anonymkode: 56aa7...be8

[Villanda]

48 minutter siden, Fru2020 skrev:

Jeg tror ikke det er problemet😉

Vi har ikke satt oss noe mål for terapien. Målet mitt er å komme meg utav den stadig tilbakevendende suicidalproblemtikken og kunne komme tilbake i jobb. Jeg har blandet personlighetsforstyrrelse og er nå i ferd med å forstå hvor omfattende dette er i livet mitt så jeg har nok et håp om bedring også på dette området.

Ja, jeg må snakke med han. Problemet er at jeg bare får snakke med han på utskrivelsessamtalen og jeg vil gjerne jobbe med dette i løpet av innleggelsen. Men jeg har jo poliklinisk behandler også, kanskje hun kan hjelpe meg.

Kan du spørre om å få snakket med han før?

[Fru2020]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde du hatt mange nok problemer så hadde du jo hatt nok å snakke om. 

Anonymkode: 56aa7...be8

Jeg har aldri sagt at jeg ikke har nok å snakke om. Jeg vet ikke hvordan jeg skal velge ut hva jeg skal si, eller hvordan jeg skal si det, det er ikke det samme som å ikke ha noe å si.

[stjernestøv]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde du hatt mange nok problemer så hadde du jo hatt nok å snakke om. 

Anonymkode: 56aa7...be8

Det er ikke sant. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Fru2020 skrev:

Jeg har aldri sagt at jeg ikke har nok å snakke om. Jeg vet ikke hvordan jeg skal velge ut hva jeg skal si, eller hvordan jeg skal si det, det er ikke det samme som å ikke ha noe å si.

Kunne du ha skrevet det ned? Jeg synes i alle fall det ofte er enklere enn å bare skulle formulere setningene rett fra tankene.

Anonymkode: a4326...dcf

[Fru2020]

Akkurat nå, Villanda skrev:

Kan du spørre om å få snakket med han før?

Jeg spurte om det dagen etter samtalen vår, men jeg fikk ikke. Han hadde bare sagt at det var godt jeg fikk noe å tenke på.

Kanskje han også vil at jeg skal kjenne på å ikke ha kontroll (som om man selv kan ha kontroll innefor helsevesenet)

[Fru2020]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kunne du ha skrevet det ned? Jeg synes i alle fall det ofte er enklere enn å bare skulle formulere setningene rett fra tankene.

Anonymkode: a4326...dcf

Takk for tipset. Tror jeg må gjøre det før samtalen vår. 

[frosken]

På 19.2.2021 den 19.33, Fru2020 skrev:

Psykiateren her på DPS sier at han føler jeg prøver å kontrollere han gjennom min passivitet i samtalene. Jeg stoler veldig på han,så jeg tenker at han har nok rett i det når han sier det.

Jeg bare skjønner ikke helt hvordan det har blitt sånn, hva jeg egentlig gjør som er kontrollerende og hvorfor jeg gjør det?

I samtalene blir det ofte lange pauser hvor jeg ikke vet hva jeg skal si. Hva kan jeg gjøre med det? Hva fyller dere andre timene med?

I tillegg tror jeg at han tenker på at jeg aldri ser på han i løpet av samtalen. Det er noe jeg heller ikke vet hvorfor jeg ikke klarer å få til. 

Hva skal jeg gjøre?

Start med å se noe på behandleren i løpet av timen. Da vil du også få mulighet til å finne ut hvorfor du har så stort behov for å unnvike øyekontakt med behandler. 

[Fru2020]

9 minutter siden, frosken skrev:

Start med å se noe på behandleren i løpet av timen. Da vil du også få mulighet til å finne ut hvorfor du har så stort behov for å unnvike øyekontakt med behandler. 

Jeg prøver i starten av timen. Det føles akkurat som å se på noe som er veldig ubehagelig, som å se på solen. Men jeg har som mål å klare å se på han mer....

[Fru2020]

32 minutter siden, merida skrev:

Hvilke tanker får du når du ser på han? Hvorfor er det ubehagelig? 

Jeg blir alltid glad for å få en samtale med han. Samtalene bringer meg alltid videre i min tankeprosess.

Jeg tror det blir for nært å se på et annet menneske når jeg snakker om noe som er så privat at jeg aldri har delt det med noen andre mennesker. Redd for at han skal se noe i øynene mine som jeg ikke vil at han skal se, hvis det virker forståelig.