Sende inn klage ved kritikkverdig behandling?

[Villanda]

1 time siden, Glitter skrev:

Jeg ønsker ikke gå i detaljer, men jeg opplevde noe fælt i somatikken nylig. Alvorlig bruk av tvang, fysisk fastholdelse og for meg traumatiserende. Var like redd og hjelpesløs som da jeg ble banket opp og dopet ned av eks-kjæresten. Det hele ble retraumatiserende. 

Har snakket med noen om det, og alle er helt sjokkert og mener jeg burde sende inn klage. 

Men hvordan fungerer egentlig det? Vil jeg komme noen vei med det, eller har helsevesenet i somatikken anledning til å erklære noen for midlertidig ikke samtykke-kompetent og handle etter nødrett koste hva det koste vil? Jeg mener selv jeg burde fått valget da det er min kropp. Og dersom jeg ikke fikk valget, så kunne de lagt meg i narkose først. Jeg hadde så fullstendig panikk at jeg tenkte ikke klart. Og jeg sliter med dette i etterkant. Ene sykepleieren jeg snakket med sa det var helt forferdelig det jeg opplevde. 

Vet du noe om dette @kupton? Burde jeg klage, eller la det ligge? Det kan jo være belastende i seg selv å klage på det. Samtidig så føler jeg meg så tråkket på og jeg gråter hver dag når filmen av det hele dukker opp i hodet mitt. 

En kan gi tvungen somatisk helsehjelp om pasienten vurderes å være ikke samtykkekompetent. 

 

1 time siden, Glitter skrev:

Jeg ønsker ikke gå i detaljer, men jeg opplevde noe fælt i somatikken nylig. Alvorlig bruk av tvang, fysisk fastholdelse og for meg traumatiserende. Var like redd og hjelpesløs som da jeg ble banket opp og dopet ned av eks-kjæresten. Det hele ble retraumatiserende. 

Har snakket med noen om det, og alle er helt sjokkert og mener jeg burde sende inn klage. 

Men hvordan fungerer egentlig det? Vil jeg komme noen vei med det, eller har helsevesenet i somatikken anledning til å erklære noen for midlertidig ikke samtykke-kompetent og handle etter nødrett koste hva det koste vil? Jeg mener selv jeg burde fått valget da det er min kropp. Og dersom jeg ikke fikk valget, så kunne de lagt meg i narkose først. Jeg hadde så fullstendig panikk at jeg tenkte ikke klart. Og jeg sliter med dette i etterkant. Ene sykepleieren jeg snakket med sa det var helt forferdelig det jeg opplevde. 

Vet du noe om dette @kupton? Burde jeg klage, eller la det ligge? Det kan jo være belastende i seg selv å klage på det. Samtidig så føler jeg meg så tråkket på og jeg gråter hver dag når filmen av det hele dukker opp i hodet mitt. 

Pasientrettighetsloven kap 4 A

[Glitter]

1 minutt siden, Villanda skrev:

En kan gi tvungen somatisk helsehjelp om pasienten vurderes å være ikke samtykkekompetent. 

 

Pasientrettighetsloven kap 4 A

Okei. 

 

Til dere andre gidder jeg ikke kommentere. Dere vet ikke hva som har skjedd og det trenger jeg ikke forklare til dere heller. 

[Admin]

Tråden er ryddet i henhold til forumets regler.

Admin

[Shira!]

Jeg vurderte (eller jeg vurderer vel litt enda) på å sende inn en klage på somatisk behandling. 

Jeg har diskutert det med en annen behandler jeg har, ble støttet i å sende klage siden det kunne bidra til læring på den aktuelle avd på. (jeg er jo redd for at akkurat den avd ikke vil se på det som læring, men at jeg er en brysom pasient som ikke oppfører meg rett).                  Det som var viktig var at klagen måtte være faktabasert og saklig. Derfor har jeg ikke gjort det enda, for jeg er ikke der at jeg klarer å formulere en klage som kun går på fakta. Jeg har faktaene, men jeg klarer ikke legge følelsene til side nok til å formulere det faktabasert. Følelsene jeg opplevde er jo fakta også, men ja, foreløpig avventer jeg. Usikker på hvor lang klagefrist det er også.
 

Vet ikke om dette hjelper deg, men siden jeg tenker mye på dette, så delte jeg det. Om ikke annet så kan jeg forstå bittelitt av hva du står i nå. Min opplevelse er nok mindre traumatiserende da jeg ikke har traumer fra før. Så jeg kan ikke forstå fullt ut, men jeg ønsker svært gjerne å gi deg støtte allikevel. Håper det er greit?

 

Kan du snakke om dette med behandleren din? Om det vil gjøre det verre eller bedre med en klage? Bare det å få fortelle det til en annen behandler hjalp endel for meg. Det er vel kanskje uansett viktig at du får hjelp nå til å bearbeide det.

Ønsker å gi deg en virtuell klem også.

 

 

[Glitter]

2 minutter siden, Shira! skrev:

Jeg vurderte (eller jeg vurderer vel litt enda) på å sende inn en klage på somatisk behandling. 

Jeg har diskutert det med en annen behandler jeg har, ble støttet i å sende klage siden det kunne bidra til læring på den aktuelle avd på. (jeg er jo redd for at akkurat den avd ikke vil se på det som læring, men at jeg er en brysom pasient som ikke oppfører meg rett).                  Det som var viktig var at klagen måtte være faktabasert og saklig. Derfor har jeg ikke gjort det enda, for jeg er ikke der at jeg klarer å formulere en klage som kun går på fakta. Jeg har faktaene, men jeg klarer ikke legge følelsene til side nok til å formulere det faktabasert. Følelsene jeg opplevde er jo fakta også, men ja, foreløpig avventer jeg. Usikker på hvor lang klagefrist det er også.
 

Vet ikke om dette hjelper deg, men siden jeg tenker mye på dette, så delte jeg det. Om ikke annet så kan jeg forstå bittelitt av hva du står i nå. Min opplevelse er nok mindre traumatiserende da jeg ikke har traumer fra før. Så jeg kan ikke forstå fullt ut, men jeg ønsker svært gjerne å gi deg støtte allikevel. Håper det er greit?

 

Kan du snakke om dette med behandleren din? Om det vil gjøre det verre eller bedre med en klage? Bare det å få fortelle det til en annen behandler hjalp endel for meg. Det er vel kanskje uansett viktig at du får hjelp nå til å bearbeide det.

Ønsker å gi deg en virtuell klem også.

 

 

Takk for støttende innlegg.

Leit å høre at du også har hatt en vond opplevelse. Jeg tror du er inne på noe når det gjelder å avvente litt i hvert fall. Følelsene rundt det er ennå så sterke. Jeg fikk snakket med behandler om det på tlf i stad og med en gang så begynte stemmen og skjelve og tårene renne. Så dette er nok ikke rett tidspunkt å avgjøre om jeg vil sende inn klage eller ikke. Jeg turte å lese i journalen i stad, og det som er spesielt er at de har ikke skrevet noe om hvor panisk jeg var, hvor mye jeg gråt og hvor redd jeg var. De har kun skrevet at de gav behandling under nødrett. Thats it. Dessuten kunne de jo kommet og snakket med meg om det i ettertid. I hvert fall etter at jeg fortalte sykepleier hvordan det var for meg. Da kunne det blitt lettere for meg å gå videre. 

Jeg tok ikke opp med behandler nå om dette med klage eller ikke, men hun forstod godt hvorfor jeg reagerte slik jeg gjorde og at det var kroppen min som trodde den var tilbake til den opprinnelige traume-situasjonen. Så vi snakket litt om hvordan jeg skal hente meg inn igjen nå når jeg får flashbacks fra denne nylige hendelsen. Så får vi se hvordan det går. 

Orker ikke gjøre så mye hvis det roer seg av seg selv, men skal gjøre slik du gjør. Ta tiden litt til hjelp og tenke litt mer gjennom det.

[kupton]

Dette var et akuttilfelle. Hvis det å ikke gripe inn kunne ha ført til død eller alvorlig eller varig helseskade, vil du aldri nå frem med klagen.

Ved en kronisk tilstand der pasienten ved sine fulle fem og i fred og ro har bestemt seg for å ikke motta mer behandling, har pasienten rett til å avvise behandling. Men som sagt, i en akuttsituasjon vil helsepersonell aldri bli bebreidet at de grep inn. Tvang/maktbruk skal selvsagt ikke være mer omfattende enn høyst nødvendig.

[Glitter]

2 minutter siden, kupton skrev:

Dette var et akuttilfelle. Hvis det å ikke gripe inn kunne ha ført til død eller alvorlig eller varig helseskade, vil du aldri nå frem med klagen.

Ved en kronisk tilstand der pasienten ved sine fulle fem og i fred og ro har bestemt seg for å ikke motta mer behandling, har pasienten rett til å avvise behandling. Men som sagt, i en akuttsituasjon vil helsepersonell aldri bli bebreidet at de grep inn. Tvang/maktbruk skal selvsagt ikke være mer omfattende enn høyst nødvendig.

Ja, forstå det. Men burde de ikke ha snakket med meg om det i etterkant i det minste? Dessuten kunne de lagt meg i narkose. I stedet har jeg nå lest at de fikk assistanse av anestesi. Dvs de dopet meg ned, men bare fysisk. Mentalt husk jeg alt som skjedde etterpå også, og det hele retraumatiserte meg. Jeg var nok veldig grepet av følelser da jeg skrev innlegget, det har hjulpet med svar her og prat med min behandler. Men det som virkelig hadde hjulpet var jo om de faktisk snakket med meg etterpå. Fordi at for meg var det som å være tilbake i en situasjon for tre år siden som har traumatisert meg. Og jeg plages nå av flash backs. Men håper jo det vil gå over. 

Lurer på om de trodde jeg ville miste bevisstheten da de dopet meg ned. Det gjorde jeg ikke i hvert fall. 

[Villanda]

1 time siden, Glitter skrev:

Takk for støttende innlegg.

Leit å høre at du også har hatt en vond opplevelse. Jeg tror du er inne på noe når det gjelder å avvente litt i hvert fall. Følelsene rundt det er ennå så sterke. Jeg fikk snakket med behandler om det på tlf i stad og med en gang så begynte stemmen og skjelve og tårene renne. Så dette er nok ikke rett tidspunkt å avgjøre om jeg vil sende inn klage eller ikke. Jeg turte å lese i journalen i stad, og det som er spesielt er at de har ikke skrevet noe om hvor panisk jeg var, hvor mye jeg gråt og hvor redd jeg var. De har kun skrevet at de gav behandling under nødrett. Thats it. Dessuten kunne de jo kommet og snakket med meg om det i ettertid. I hvert fall etter at jeg fortalte sykepleier hvordan det var for meg. Da kunne det blitt lettere for meg å gå videre. 

Jeg tok ikke opp med behandler nå om dette med klage eller ikke, men hun forstod godt hvorfor jeg reagerte slik jeg gjorde og at det var kroppen min som trodde den var tilbake til den opprinnelige traume-situasjonen. Så vi snakket litt om hvordan jeg skal hente meg inn igjen nå når jeg får flashbacks fra denne nylige hendelsen. Så får vi se hvordan det går. 

Orker ikke gjøre så mye hvis det roer seg av seg selv, men skal gjøre slik du gjør. Ta tiden litt til hjelp og tenke litt mer gjennom det.

Forresten.., det jeg skrev i stad var for snevert. Det skal flere ting til for at det er lov. Tillitskapende tiltak skal først være prøvd hvis det ikke er helt klart at det ikke ville føre fram. Det må være fare for alvorlig helseskade å unnlate å gi helsehjelpa.  Alvorlighetsgrad av inngripenen må stå i forhold til faren ved å ikke gjøre det. Kanskje slikt det er lurt å gå utfra hvis du skal klage: Om kravene for utøvelsen av tvang ikke var tilstede. Men de kan nok vurdere en pasient som ikke samtykkekompetent i en spesiell situasjon/tilstand

Og kanskje mer som jeg ikke kommer på i farta. Men jeg vet jo ikke hvordan den aktuelle situasjonen var, så vet ikke hvor mye av det som er relevant. Hvir prekær situasjonen var, hvor mye tid de hadde til å gå gjenmom akr dette. Kanskje ikke i hele tatt. Ble nok litt ivrig fordi jeg har skrevet en del vedtak om tvungen somatisk helsehjelp. De er nok pliktig til å i alle fall journalføre utøvelse av tvang. Står sikkert også noe om klagegang i loven, det husker jeg ikke. 

Endret 22. februar 2021 av Villanda

[Glitter]

36 minutter siden, Villanda skrev:

Forresten.., det jeg skrev i stad var for snevert. Det skal flere ting til for at det er lov. Tillitskapende tiltak skal først være prøvd hvis det ikke er helt klart at det ikke ville føre fram. Det må være fare for alvorlig helseskade å unnlate å gi helsehjelpa.  Alvorlighetsgrad av inngripenen må stå i forhold til faren ved å ikke gjøre det. Kanskje slikt det er lurt å gå utfra hvis du skal klage: Om kravene for utøvelsen av tvang ikke var tilstede. Men de kan nok vurdere en pasient som ikke samtykkekompetent i en spesiell situasjon/tilstand

Og kanskje mer som jeg ikke kommer på i farta. Men jeg vet jo ikke hvordan den aktuelle situasjonen var, så vet ikke hvor mye av det som er relevant. Hvir prekær situasjonen var, hvor mye tid de hadde til å gå gjenmom akr dette. Kanskje ikke i hele tatt. Ble nok litt ivrig fordi jeg har skrevet en del vedtak om tvungen somatisk helsehjelp. De er nok pliktig til å i alle fall journalføre utøvelse av tvang. Står sikkert også noe om klagegang i loven, det husker jeg ikke. 

Takk. Det stod ingenting annet enn "xx gjennomført som nødrett med assistanse fra anestesi". Absolutt ingenting mer om saken enn det. Synes det er rart, men. Jeg er vel farget av følelser. 

Føler de burde snakket med meg om alt dette. Så hadde det kanskje vært lettere for meg å forstå og også bearbeide. 

Har allerede bestemt meg for å ikke klage da de jo reddet meg, men det var ikke gjort på en bra måte. Og det fikk jeg støtte av noen som jobbet der. Da jeg fortalte om det.

Endret 22. februar 2021 av Glitter

[AnonymBruker]

4 timer siden, frosken skrev:

 

Klagebehandling er ressurskrevende og jeg tenker at man skal ha en svært graverende sak før det er bedre at ressurser brukes på klager enn andre ting. 

Jeg synes dette høres veldig rart ut. Har du samme holdning når det gjelder anmeldelse til politi også? Hvor går evt. grensa, bør f.eks. voldtektsofre droppe å anmelde? Hva med partnervold? 

Anonymkode: 489fc...f93

[emilie321]

3 timer siden, Glitter skrev:

Okei. 

 

Til dere andre gidder jeg ikke kommentere. Dere vet ikke hva som har skjedd og det trenger jeg ikke forklare til dere heller. 

Heisann Glitter. Hvis du vurderer å klage på noe innen helsevesenet, så råder jeg deg til å ta kontakt med pasientombudet. De kan du snakke med om det meste og de kan gi råd eller hjelpe deg med en klage. Her jeg bor er det iallefall et svært bra pasientombud.  

Ang den konkrete saken. Siden jeg ikke aner hva som har hendt, så er det vanskelig å gi konkrete råd. Men hvis det har hastet med å gi deg behandling, så kan ting skje litt fort og kanskje ikke på en helt ønsket måte. Både for deg og for dem.  

Håper du kan få en ålreit kveld. Ønsker deg alt godt

[Glitter]

2 minutter siden, emilie321 skrev:

Heisann Glitter. Hvis du vurderer å klage på noe innen helsevesenet, så råder jeg deg til å ta kontakt med pasientombudet. De kan du snakke med om det meste og de kan gi råd eller hjelpe deg med en klage. Her jeg bor er det iallefall et svært bra pasientombud.  

Ang den konkrete saken. Siden jeg ikke aner hva som har hendt, så er det vanskelig å gi konkrete råd. Men hvis det har hastet med å gi deg behandling, så kan ting skje litt fort og kanskje ikke på en helt ønsket måte. Både for deg og for dem.  

Håper du kan få en ålreit kveld. Ønsker deg alt godt

Takk.

Jeg tror kanskje jeg skal la det ligge etter å ha lest svarene her og snakket med behandler. Er ikke helt sikker, men tror nok at siden de har skrevet at det var under nødrett så kommer jeg ingen vei. Er ikke det at jeg ville ha erstatning eller noe. Jeg hadde bare behov for å bli hørt og tatt på alvor rundt hva det der gjorde mot meg. 

Det var virkelig fælt. Men det beste er vel å bare bearbeide det og gå videre. Men skal snakke med behandler om det først. 

[Marye]

Kunne tenkt meg å klage inn den belteleggingen der de nektet å løsne på beltene så jeg måtte ligge der og tisse meg ut

men jeg hadde aldri vunnet frem med en klage-selv om de beltela meg som Straff for å ha tatt av meg klærne 

( var allerede rolig og lå under dyna. Så kom en lege og sa jeg skulle beltelegges) 

[Glitter]

3 minutter siden, Marye skrev:

Kunne tenkt meg å klage inn den belteleggingen der de nektet å løsne på beltene så jeg måtte ligge der og tisse meg ut

men jeg hadde aldri vunnet frem med en klage-selv om de beltela meg som Straff for å ha tatt av meg klærne 

( var allerede rolig og lå under dyna. Så kom en lege og sa jeg skulle beltelegges) 

Det hørtes virkelig ikke godt ut for deg.

[AnonymBruker]

Jeg forstår behovet for å klage, men ville tenkt nøye gjennom om det er verdt belastningen. Jeg opplevde selv noe på sykehus, som for meg, var totalt ødeleggende. Jeg vurderte å klage det inn i etterkant, men hver gang jeg snakket om det fikk jeg et enormt raseri som satt seg fast i kroppen på en måte. Det var ikke sunt for meg, og jeg valgte å fokusere på å få hjelp til å komme videre isteden. Hadde flashbacks og mareritt i mange år etterpå. Min sak er annerledes enn din, men jeg tror noe av erfaringene mine kan ha verdi. Mitt råd er å snakke med behandleren din og bruk tid før du eventuelt klager.

Anonymkode: f493e...ae9

[Marye]

25 minutter siden, Glitter skrev:

Det hørtes virkelig ikke godt ut for deg.

Er glad jeg bare måtte tisse og ikke bæsje. Det hadde jeg ikke overlevd 

[Glitter]

8 minutter siden, Marye skrev:

Er glad jeg bare måtte tisse og ikke bæsje. Det hadde jeg ikke overlevd 

Det skjønner jeg. Jeg har måttet tisse på bekken noen ganger. Én gang tisset jeg meg ut for jeg klarte ikke å kommunisere. Det var ille nok det. Har bare vært beltelagt to ganger da, men da måtte jeg ikke tisse. 

Uansett. Forstår godt det føltes nedverdigende.