Sinte og kritiske stemmer i hodet 80% av tiden

[UtakknemligDiva]

Ja jeg har mine gode perioder. Men de tunge kommer tilbake som omgangssyke! Du må liksom gi opp kampen og gjøre det beste ut av at det er der.

Jeg får kritiske stemmer som snakker til meg. Jeg har vært testet for psykose, og de konkluderte med at dette har jeg ikke. For jeg hører ikke slik at jeg begynner å svare eller tro noen er der. Jeg ser ingen heller. Men jeg hører disse stemmene bak i hodet. 

Jeg mistenker det er oppveksten min. Jeg kolliderer med livssyn men vi er ikke uvenner. Mamma har skremt meg ekstremt, resten av slekta er veldig negative til moderne utvikling og byliv. 
 

Jeg er mer rådvill. En del av meg føler jeg bør gå mot det jeg vokste opp med. En annen den vil søke. 
 

Jeg husker også mye som ble sagt av både eksen til mamma og andre i slekta opp gjennom tidene. Måtte poengtere at jeg ikke var noe «rikmannsdatter» fordi jeg hadde lyst på en jakke til 5000,- en gang. Og det har vært en del slike ting, så det sitter liksom i enda. Hvis jeg vil ha noe nytt og hva tror jeg at jeg er liksom.. 

Men så har jet også blitt gjort litt narr av fordi jeg kommer ut av kjøpesenter uten en eneste handlepose. «Du unner deg ikke noe» 

[Glitter]

Hører du stemmene, eller er det mer som tvangstanker som lever sitt eget liv? Kan du kontrollere de selv på noe vis? 

[UtakknemligDiva]

35 minutter siden, Glitter skrev:

Hører du stemmene, eller er det mer som tvangstanker som lever sitt eget liv? Kan du kontrollere de selv på noe vis? 

Jeg hører dem ikke slik at jeg tror noen snakker til meg nei. Tvangstanker. Jeg er avhengig av at noen sier hva jeg gjorde riktig og galt. Nå som ikke mamma er med så er det alltid de kritiske tvangstankene i stedet. Om jeg så skal signere en kontrakt så forteller en stemme meg at jeg ikke bør for den kommer til å brukes mot meg

[Glitter]

12 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Jeg hører dem ikke slik at jeg tror noen snakker til meg nei. Tvangstanker. Jeg er avhengig av at noen sier hva jeg gjorde riktig og galt. Nå som ikke mamma er med så er det alltid de kritiske tvangstankene i stedet. Om jeg så skal signere en kontrakt så forteller en stemme meg at jeg ikke bør for den kommer til å brukes mot meg

Okei. Tror jeg forstår. Jeg har en slik en. Han har vært der siden jeg var barn. Forteller meg hva jeg skal gjøre eller ikke gjøre, hva jeg er verdt, hva jeg fortjener osv. Han er som en egen person inni meg. Høres det kjent ut?

[UtakknemligDiva]

11 minutter siden, Glitter skrev:

Okei. Tror jeg forstår. Jeg har en slik en. Han har vært der siden jeg var barn. Forteller meg hva jeg skal gjøre eller ikke gjøre, hva jeg er verdt, hva jeg fortjener osv. Han er som en egen person inni meg. Høres det kjent ut?

Næh. Hos meg er det begge kjønn og det er ikke en egen person.. det er nok fra barndommen. Jeger bare vant med at jeg bør ta alt kjempe alvorlig og se med kritiske øyne på alt. De fleste fristelser bør styres unna og det meste er drømmer

[UtakknemligDiva]

Var på visning i stad og møtte en som bor der som var kjempekjekk og utleier var hyggelig. Jeg stresset mega med å finne noe å si. :’( og slik skal jeg vel være resten av livet? 

[UtakknemligDiva]

Glitter skrev (På 22.2.2021 den 19.59):

Okei. Tror jeg forstår. Jeg har en slik en. Han har vært der siden jeg var barn. Forteller meg hva jeg skal gjøre eller ikke gjøre, hva jeg er verdt, hva jeg fortjener osv. Han er som en egen person inni meg. Høres det kjent ut?

Hadde du schizofreni? Eller forveksler jeg? Hører du denne eller er det mer en tanke? Jeg hører ikke direkte min, men det er som om jeg automatisk tenker. Og det er kritiske stemmer. Det er gjerne når jeg er lykkelig eller har gjort noe som gjør meg glad