Jeg klarer ikke helt å sette ord på ting

[Ikkeanonymnok]

i traumebehandling. Jeg er ikke flink å prate for meg sånn generelt og føler der er lettere å skrive. 
Jeg har heldigvis en behandler som forstår og som stiller mye ja og nei spørsmål men noen ganger vegrer jeg meg for å være ærlig. Dels fordi jeg vet at hvis jeg er ærlig så nytter det ikke å svare ja/nei eller nikke med hodet, det krever flere ord, og dels fordi det aldri er blitt sagt høyt før og jeg er redd for konsekvensen av det. 
 

Samtidig tenker jeg at for å få hjelp så er det nødvendig at behandler vet alt både i forhold til det jeg ikke sier i timene men også hvordan jeg egentlig har det etter timene. For det er mildt sagt jævlig. 
 

Så jeg har tenkt litt på om jeg kanskje skulle begynt å skrive litt etter hver time (jeg er overhode ikke et dagbokmenneske). Da kunne jeg både evt korrigert det som er feil fra timen og jeg kunne gitt et bilde av hvordan dagene mine i mellom behandling er. 
Tenker selvsagt ikke en lang stil, men kanskje litt utfyllende stikkord. 
 

Men hvor vanlig er det å gjøre slikt? Hvordan reagerer behandlere og leser de det i den timen eller leser de det etter hver time? Noen som har erfaring eller tanker rundt dette?

[AnonymBruker]

Har skrevet flere ganger og da har behandler lest det i timen. Jeg synes også at det er lettere å uttrykke seg skriftlig så føler at det har vært til mye hjelp å gjøre det på den måten.

Anonymkode: 7f4b1...c59

[Fru2020]

Jeg har noen ganger skrevet noe som jeg tar med til time. Da leser verken jeg det eller han, men jeg bruker det som støtte når jeg skal snakke. Jeg skriver punktvis (et par setninger pr punkt) og så skriver jeg ned evt. spørsmål fra forrige time.

Etter tips her inne har jeg også startet å skrive referat fra timen og det har jeg opplevd veldig positivt. Det har gjort at jeg prosesserer bedre timen som har vært og jeg er mer forberedt til neste time.