Vi som alltid er sure og mistilpassede, hva jeg vi jøre for å fungere bedre?

[AnonymBruker]

Er det håp?

Anonymkode: f2902...68b

[Gjest]

Det er nok håp for de aller fleste av oss! Men jeg tror ikke man nødvendigvis finner det her ved å spy eder og galle ut på et forum! For å fungere bedre må man nok få hjelp, men det aller helst i rl. 

[Eva Sofie]

Anbru skrev (9 timer siden):

Det er nok håp for de aller fleste av oss! Men jeg tror ikke man nødvendigvis finner det her ved å spy eder og galle ut på et forum! For å fungere bedre må man nok få hjelp, men det aller helst i rl. 

Ja, det kan bli som et selvforsterkende ekkokammer, som jeg nylig hørte en forklaring på bl.a. for konspirasjonsteoretikere som lar fantasien diskutere med andre av samme oppfatning, og jo mer man setter seg inn i en sak eller et vis å se på verden på, jo mer fokusert og overbevist blir man om temaet. Til en viss grad kan dette også oversettes/tolkes til å bruke internett feil, som ensidig kilde til informasjon og, som du nevner, bruke forumet og trykke på repeat.

[Gjest]

Eva Sofie skrev (5 timer siden):

Ja, det kan bli som et selvforsterkende ekkokammer, som jeg nylig hørte en forklaring på bl.a. for konspirasjonsteoretikere som lar fantasien diskutere med andre av samme oppfatning, og jo mer man setter seg inn i en sak eller et vis å se på verden på, jo mer fokusert og overbevist blir man om temaet. Til en viss grad kan dette også oversettes/tolkes til å bruke internett feil, som ensidig kilde til informasjon og, som du nevner, bruke forumet og trykke på repeat.

Ja, det var dette admin også pekte på da hun svarte i forumet "Spørsmål om forumet" når det gjaldt å opprette et eget underforum for autisme. Det kan bli et grusomt ekkokammer hvor brukerne bare psyker hverandre ned, og det er jo ikke bra i det hele tatt. Kan til og med bli farlig. 

[AnonymBruker]

Anbru skrev (Akkurat nå):

Ja, det var dette admin også pekte på da hun svarte i forumet "Spørsmål om forumet" når det gjaldt å opprette et eget underforum for autisme. Det kan bli et grusomt ekkokammer hvor brukerne bare psyker hverandre ned, og det er jo ikke bra i det hele tatt. Kan til og med bli farlig. 

Hvordan kan det bli farlig? 😮

Anonymkode: f2902...68b

[Gjest]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvordan kan det bli farlig? 😮

Anonymkode: f2902...68b

Jeg tenker minst på to ting, men ønsker ikke å utdype det her 🙂

[kupton]

Det første dere kan gjøre er å slutte å være sure. Ingen samarbeider godt med sure folk, og mistilpasningen forsterkes.

[Gjest]

kupton skrev (7 minutter siden):

Det første dere kan gjøre er å slutte å være sure. Ingen samarbeider godt med sure folk, og mistilpasningen forsterkes.

Det er sikkert ikke så lett å slutte med å være sur, hvis det er et godt innarbeidet "personlighetstrekk". En depressivt anlagt person kan vel heller ikke så lett slutte med å tenke depressivt sånn uten videre, men jeg tror en kan ta et aktivt valg om å f.eks ikke poste all negativiteten på et forum og spy ut det som faller en inn i en sånn grad at det går utover trivselen til andre brukere.  

[UtakknemligDiva]

Eva Sofie skrev (6 timer siden):

Ja, det kan bli som et selvforsterkende ekkokammer, som jeg nylig hørte en forklaring på bl.a. for konspirasjonsteoretikere som lar fantasien diskutere med andre av samme oppfatning, og jo mer man setter seg inn i en sak eller et vis å se på verden på, jo mer fokusert og overbevist blir man om temaet. Til en viss grad kan dette også oversettes/tolkes til å bruke internett feil, som ensidig kilde til informasjon og, som du nevner, bruke forumet og trykke på repeat.

Slik jeg gjør? Jeg lurer på om jeg hadde blitt bedre om jeg omgikk positive mennesker? 
Og lå unna forum for det verste og mest irriterende jeg ser her er «slik er det bare, med diagnose må du bare innse at du blir aldri helt lykkelig» eller noe lignende.

Jeg tok pilla mi igjen i dag og nå er jeg ikke sånn aggressiv. Eneste negative er at jeg analyserer det til at jeg bruker et rusmiddel. Og fungerer vanlige såpass bra uten det? Da blir det at jeg må ta pille for å fungere greit. Ikke alltid, men noen ganger. 

[Gjest]

90tallsbarn skrev (2 minutter siden):

Og lå unna forum for det verste og mest irriterende jeg ser her er «slik er det bare, med diagnose må du bare innse at du blir aldri helt lykkelig» eller noe lignende.

Ja, alle med diagnoser (både psykiatriske og somatiske) må godta dem og innse de begrensninger de gir. Men det betyr ikke at en ikke kan være lykkelig eller få til et godt liv likevel. 

[aa-k-j]

Jeg forstår ikke poenget med å være sur. Jeg kan være lei meg eller skuffet over ting, men ikke sur. Jeg kan være lei meg eller skuffet mens jeg omgås andre, men jeg lar det ikke gå ut over de. Jeg er ikke den som må ha viljen sin, men heller liker en mellomting som fungerer. 

[kupton]

Anbru skrev (1 time siden):

Det er sikkert ikke så lett å slutte med å være sur, hvis det er et godt innarbeidet "personlighetstrekk". En depressivt anlagt person kan vel heller ikke så lett slutte med å tenke depressivt sånn uten videre,

Slik jeg ser det, er depressivitet en følelse som ikke er viljestyrt. Surhet (slik den oppleves av andre) er en adferd som er viljestyrt.

[Gjest]

kupton skrev (3 timer siden):

Slik jeg ser det, er depressivitet en følelse som ikke er viljestyrt. Surhet (slik den oppleves av andre) er en adferd som er viljestyrt.

Takk for oppklaring. 🙂

[UtakknemligDiva]

kupton skrev (11 timer siden):

Det første dere kan gjøre er å slutte å være sure. Ingen samarbeider godt med sure folk, og mistilpasningen forsterkes.

greia er at det virker som at folk blir sure av at man er stille noen ganger. siden jeg har slitt mye med depresjon pga den diagnosen jeg har så har jeg kanskje virket uengasjert. 
Og jeg har liksom aldri rett. Er andre sure, så må jeg liksom vise forståelse for det og se at de har en grunn til det. 
Er jeg sur, så må jeg ta meg sammen.

[Eva Sofie]

kupton skrev (11 timer siden):

Slik jeg ser det, er depressivitet en følelse som ikke er viljestyrt. Surhet (slik den oppleves av andre) er en adferd som er viljestyrt.

Dette har du selvfølgelig helt rett i! En kan med aktiv fri vilje stoppe seg selv, si strengt til seg selv "stopp litt nå" av hensyn til sine medmennesker og faktisk velge og tvinge seg selv til å innta en mildere eller sakligere holdning. Om dette er vanskelig å gjøre på stående fot, kan et godt tips være å trekke seg litt tilbake (i et eget rom der man er alene) for å ta en time out og trekke pusten. Dette hjelper lite ved en depresjon så vidt meg bekjent  Bra sammenligning, Kupton! Du er flink til å komme med gode sammenligninger f.eks. av denne typen som får oss til å tenke selv og innse det åpenbare...