Hva tenker du på med denne sangen...

[Eva Sofie]

Jeg holdt på å poste dette under psykiatri, men kom på at det skyltes kun mine opplevelser og tanker/assosiasjoner av sangen. Hensikten var å høre hva andre tenker på med denne.

Hva tenker eller forbinder du med "Aldri ride ranke" av Finn Kalvik (Youtube-lenke)? Den finnes jo i original engelsk versjon også, men jeg velger å ta frem den norske her.

Selv kan jeg felle en ensom tåre av den når jeg ser tilbake på deler av min egen barndom - og jeg tenker at om jeg hadde valgt å få barn, hadde jeg besynderlig nok gått i samme fellen slik livet mitt ser ut i dag. Det unner jeg ingen. Det å komme hjem til tomt hus hver ettermiddag og spise pølse med brød varmet opp i mikro de fleste hverdager i uken fordi foreldre var opptatt med sitt... Da føler man seg ensom og overlatt til seg selv som tenåring. Men det er vel nettopp det sangen understreker, at det går i arv... Om en aktivt selv ikke gjør noe med det. Det er ikke for sent.

Men man kan jo velge å bruke sangen som en påminnelse til seg selv også?  Om å være til stede for de man har rundt seg - man lever bare en gang.

[Worrisome Plenty]

Jeg liker bedre originalsangen på engelsk.

 

Selv vokste jeg ikke opp med en fraværende far, så det treffer ikke meg på noen sår måte. Ugly Kid Joe har også en fin versjon;

 

[Lurven]

Eva Sofie skrev (8 timer siden):

Jeg holdt på å poste dette under psykiatri, men kom på at det skyltes kun mine opplevelser og tanker/assosiasjoner av sangen. Hensikten var å høre hva andre tenker på med denne.

Hva tenker eller forbinder du med "Aldri ride ranke" av Finn Kalvik (Youtube-lenke)? Den finnes jo i original engelsk versjon også, men jeg velger å ta frem den norske her.

Selv kan jeg felle en ensom tåre av den når jeg ser tilbake på deler av min egen barndom - og jeg tenker at om jeg hadde valgt å få barn, hadde jeg besynderlig nok gått i samme fellen slik livet mitt ser ut i dag. Det unner jeg ingen. Det å komme hjem til tomt hus hver ettermiddag og spise pølse med brød varmet opp i mikro de fleste hverdager i uken fordi foreldre var opptatt med sitt... Da føler man seg ensom og overlatt til seg selv som tenåring. Men det er vel nettopp det sangen understreker, at det går i arv... Om en aktivt selv ikke gjør noe med det. Det er ikke for sent.

Men man kan jo velge å bruke sangen som en påminnelse til seg selv også?  Om å være til stede for de man har rundt seg - man lever bare en gang.

Kan vel helt klart plassere den blant sommerminnene for min del. Den norske versjonen med Finn Kalvik Var populær en sommer en gang på 70-tallet.

Men etter vert, får den meg også til å tenke på at livet og de du har rundt deg står ikke å venter på at du skal ta deg tid til å gi av deg selv og ta i mot det de har å tilby. Du har ikke mulighet til å få livet i reprise.