Fysisk dårlig

[AnonymBruker]

Hver dag er jeg fysisk dårlig, spesielt når jeg står opp om morgen. Hjertebank, skjelven, vond og stiv i kroppen, nervøse ilinger, pusteproblemer, kald og varm om hverandre, sterk sykdomsfølelse, som om jeg har influensa eller noe. Jeg er voldsomt nervøs. Summen av dette er veldig ubehagelig, hver dag. Jeg blir veldig sliten og lei.

Men når jeg tar benzo, så forsvinner alt dette totalt.  Så da må dette egentlig være psykisk?

Jeg vil ikke ta benzo hele tiden, så hvordan kan jeg få det bedre? Det psykiske tærer nok så mye på kroppen, at jeg blir veldig dårlig fysisk. 

 

 

Anonymkode: 8a181...2d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Hver dag er jeg fysisk dårlig, spesielt når jeg står opp om morgen. Hjertebank, skjelven, vond og stiv i kroppen, nervøse ilinger, pusteproblemer, kald og varm om hverandre, sterk sykdomsfølelse, som om jeg har influensa eller noe. Jeg er voldsomt nervøs. Summen av dette er veldig ubehagelig, hver dag. Jeg blir veldig sliten og lei.

Men når jeg tar benzo, så forsvinner alt dette totalt.  Så da må dette egentlig være psykisk?

Jeg vil ikke ta benzo hele tiden, så hvordan kan jeg få det bedre? Det psykiske tærer nok så mye på kroppen, at jeg blir veldig dårlig fysisk. 

 

 

Anonymkode: 8a181...2d5

TS her. Finnes det er terapiform som kan hjelpe meg? Har veldig mye innestengt. Hadde eupf, diagnosen er slettet nå etter ny utredning. Siste årene har jeg holdt veldig mye inni meg. Har ptsd, gjentakende depresjoner og panikkangst. 

Anonymkode: 8a181...2d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

TS her. Finnes det er terapiform som kan hjelpe meg? Har veldig mye innestengt. Hadde eupf, diagnosen er slettet nå etter ny utredning. Siste årene har jeg holdt veldig mye inni meg. Har ptsd, gjentakende depresjoner og panikkangst. 

Anonymkode: 8a181...2d5

Ts igjen

Går på DTB, dialektisk atferdsbehandling. Men siden eupf ble slettet, og jeg i stedet fikk uspesifisert pf, så lurer jeg på om dbt er noe for meg? Jeg har store traumer, og langvarige traumer. Har gått i traumeterapi før uten at det var så veldig vellykket. Bør jeg gå en ny runde med det? Eller er dbt noe jeg kan få hjelp av?

Anonymkode: 8a181...2d5

[Eva Sofie]

Har du gått på beroligende lenge og ev. fast? Jeg synes det kan kanskje høres ut som abstinenser kombinert med at du kjenner mer på angsten som den beroligende medisinen opprinnelig skulle lindre, og når du får fylt reseptorene opp med beroligende middel igjen, så gir abstinenssymptomene og angsten seg igjen. Med andre ord en dobbelt gevinst (liking) av å ta medisinen og dermed også får du et dobbelt ønske (wanting) om å ta medisinen i neste omgang. Farlig spiral.

Selv har jeg nylig vært igjennom en bråstopp av alt av A- og B-preparater og har nå begynt på min 8. dag uten noe. Det er hardt i maksimalt to-tre dager, men for meg varte det i halvannet døgn. Planen min er nok å starte igjen, for livet mitt fungerer ikke uten, men det var en interessant opplevelse  

Endret 18. mars 2021 av Eva Sofie

[Eva Sofie]

Jeg skal ikke si sikkert at det er abstinenser TS kjenner, for det har jeg ikke forutsetninger til å uttale meg om, men uansett om en bruker vanedannende medisiner jevnlig, synes jeg at dette er en veldig enkel og lett forståelig nettside av Oslo Universitetssykehus alle burde lese og lære litt av, der de beskriver nærmere det med wanting og liking som jeg var inne på i innlegget over: Hjernens belønningssystem. I bunnen er det helt grunnleggende for oss mennesker for overlevelse, men blir fatalt ødeleggende for livet og livskvaliteten om det får ta over livet og valgene vi tar.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (44 minutter siden):

Jeg skal ikke si sikkert at det er abstinenser TS kjenner, for det har jeg ikke forutsetninger til å uttale meg om, men uansett om en bruker vanedannende medisiner jevnlig, synes jeg at dette er en veldig enkel og lett forståelig nettside av Oslo Universitetssykehus alle burde lese og lære litt av, der de beskriver nærmere det med wanting og liking som jeg var inne på i innlegget over: Hjernens belønningssystem. I bunnen er det helt grunnleggende for oss mennesker for overlevelse, men blir fatalt ødeleggende for livet og livskvaliteten om det får ta over livet og valgene vi tar.

Noe av det kan ha med abstinenser å gjøre, men jeg har det veldig vondt, spesielt om morgenene uansett. Slik hadde jeg det også før jeg gikk på noe særlig beroligende. 

Anonymkode: 8a181...2d5

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (49 minutter siden):

Jeg skal ikke si sikkert at det er abstinenser TS kjenner, for det har jeg ikke forutsetninger til å uttale meg om, men uansett om en bruker vanedannende medisiner jevnlig, synes jeg at dette er en veldig enkel og lett forståelig nettside av Oslo Universitetssykehus alle burde lese og lære litt av, der de beskriver nærmere det med wanting og liking som jeg var inne på i innlegget over: Hjernens belønningssystem. I bunnen er det helt grunnleggende for oss mennesker for overlevelse, men blir fatalt ødeleggende for livet og livskvaliteten om det får ta over livet og valgene vi tar.

Men jeg burde slutte med benzo. Får abstinenser av det selv om det ikke er hver dag (men nesten). Det er bare det at jeg har det så elendig også uten. Føles ut som jeg kreperer her. 

Anonymkode: 8a181...2d5

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Men jeg burde slutte med benzo. Får abstinenser av det selv om det ikke er hver dag (men nesten). Det er bare det at jeg har det så elendig også uten. Føles ut som jeg kreperer her. 

Anonymkode: 8a181...2d5

Ja, men det er ikke angsten din du kjenner på da? Og at det er det du i innlegget over beskriver som "veldig vondt særlig om morgenene" og at det var slik før medisinene. Jeg tenker at medisiner mot angst er i sjeldne tilfeller en god langvarig løsning. Der burde en så langt det er mulig ta å heller utfordre seg selv og gjøre noe med angsten istedenfor å unnvike den og medisinere den bort enten det er med beroligende, alkohol, overdreven trening, overspising, spise for lite, arbeide for mye e.l. Medisiner kan være en krykke når bruddet gjør som vondest og mens du trener deg opp igjen, men om du går på krykker for lenge, vil musklene og motstanden svinne og det vil bli tyngre å begynne igjen. Litt dårlig metafor, men det var det beste jeg klarte å prestere på en stakkars torsdag  

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (På 18.3.2021 den 10.19):

Ja, men det er ikke angsten din du kjenner på da? Og at det er det du i innlegget over beskriver som "veldig vondt særlig om morgenene" og at det var slik før medisinene. Jeg tenker at medisiner mot angst er i sjeldne tilfeller en god langvarig løsning. Der burde en så langt det er mulig ta å heller utfordre seg selv og gjøre noe med angsten istedenfor å unnvike den og medisinere den bort enten det er med beroligende, alkohol, overdreven trening, overspising, spise for lite, arbeide for mye e.l. Medisiner kan være en krykke når bruddet gjør som vondest og mens du trener deg opp igjen, men om du går på krykker for lenge, vil musklene og motstanden svinne og det vil bli tyngre å begynne igjen. Litt dårlig metafor, men det var det beste jeg klarte å prestere på en stakkars torsdag  

Jeg vet at medisiner er en krykke. Men er i en vanskelig livssituasjon og aner ikke hvordan klare meg uten. Det blir som en ond sirkel.

I natt har jeg vært våken. Jeg har bekymret meg og hatt panikk for alt som er vanskelig i livet mitt. Jeg går i behandling og har Psykteam. Men det fungerer ikke på Psykteamet, får aldri pratet ut, og da er jeg like langt. Og det er ikke min feil.

Jeg bekymrer meg for helsa til meg og mine nærmeste, korona og vaksinen. Jeg er i en umyndiggjort pasientrolle føler jeg, hvor alle skal ha en bit av meg. Det er ingenting igjen til meg selv. Jeg er veldig overvektig, har ikke venner og familien gjør det bare verre. Jeg gruer meg til helga, for den er helt tom uten faste avtaler. 

Jeg aner ikke i hvilken ende jeg skal begynne. Og det blir en ond sirkel alt sammen. Vet ikke hvordan jeg skal takle livet og har fått problemer med hukommelsen. Jeg klarer ikke ta vare på meg selv lenger, jeg har vitamin mangel, men går på så mange medisiner at jeg rett og slett ikke klarer mer. Og jeg har noen nær meg som jeg må støtte som ikke har det så lett. Vet ikke om jeg klarer mer terapi heller. Kan ikke be om innleggelse, da jeg har ansvar for andre.

Vel, det var dagens utblåsning. Beklager at det ble så mye. Må holde alt inni meg, har ikke noen å snakke med nå. 

Anonymkode: 8a181...2d5

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jeg aner ikke i hvilken ende jeg skal begynne. Og det blir en ond sirkel alt sammen. Vet ikke hvordan jeg skal takle livet og har fått problemer med hukommelsen. Jeg klarer ikke ta vare på meg selv lenger, jeg har vitamin mangel, men går på så mange medisiner at jeg rett og slett ikke klarer mer. Og jeg har noen nær meg som jeg må støtte som ikke har det så lett. Vet ikke om jeg klarer mer terapi heller. Kan ikke be om innleggelse, da jeg har ansvar for andre.

Vel, det var dagens utblåsning. Beklager at det ble så mye. Må holde alt inni meg, har ikke noen å snakke med nå. 

Anonymkode: 8a181...2d5

Det går bra - og det er godt med en utblåsning i blant

Kanskje det kan hjelpe deg å sortere og konkretisere alt dette du beskriver at du har inni deg? Det virker som om det har overveldet deg fullstendig og at du nå ikke vet hvor du skal gripe tak eller om du orker.

Sett opp på et ark punktvis med litt mellomrom i mellom linjene de problemområdene du opplever og deretter under hvert punkt kanskje hva du helt konkret kan gjøre for å bedre på situasjonen (om du vet det). Om du ikke har noe svar her og nå, er det OK det også - vi har ikke til en hver tid full oversikt over alt.

Om jeg kan få lov til å komme med et lite tips til deg, ville jeg om jeg var deg, tatt tak i det mest nærliggende i livet ditt nå: Lag noen konkrete gjøremål eller avtaler for helgen som gjør at den kan kanskje bli litt lettere å komme igjennom for deg? Hva det kan være, vet du best selv.

Og, noen ganger må vi innse at vi kan ikke være til støtte for alle vi gjerne skulle være til støtte for. Først og fremst må vi faktisk ta vare på oss selv før vi kan hjelpe andre. Som de sier på flyet: "Ta på egen maske før du hjelper barn eller andre". Det handler ikke om egoisme, men egenomsorg.

Ønsker deg lykke til og en god helg. Blås ut igjen om det trengs. Bedre det enn å holde det inni deg!

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (På 19.3.2021 den 11.27):

Det går bra - og det er godt med en utblåsning i blant

Kanskje det kan hjelpe deg å sortere og konkretisere alt dette du beskriver at du har inni deg? Det virker som om det har overveldet deg fullstendig og at du nå ikke vet hvor du skal gripe tak eller om du orker.

Sett opp på et ark punktvis med litt mellomrom i mellom linjene de problemområdene du opplever og deretter under hvert punkt kanskje hva du helt konkret kan gjøre for å bedre på situasjonen (om du vet det). Om du ikke har noe svar her og nå, er det OK det også - vi har ikke til en hver tid full oversikt over alt.

Om jeg kan få lov til å komme med et lite tips til deg, ville jeg om jeg var deg, tatt tak i det mest nærliggende i livet ditt nå: Lag noen konkrete gjøremål eller avtaler for helgen som gjør at den kan kanskje bli litt lettere å komme igjennom for deg? Hva det kan være, vet du best selv.

Og, noen ganger må vi innse at vi kan ikke være til støtte for alle vi gjerne skulle være til støtte for. Først og fremst må vi faktisk ta vare på oss selv før vi kan hjelpe andre. Som de sier på flyet: "Ta på egen maske før du hjelper barn eller andre". Det handler ikke om egoisme, men egenomsorg.

Ønsker deg lykke til og en god helg. Blås ut igjen om det trengs. Bedre det enn å holde det inni deg!

Hei og takk for svar.

Jeg er absolutt ikke god på egenomsorg. Men øver på det. Vet ikke om det er noe feil med hjernen min, men jeg går fullstendig i oppløsning for det meste som er negativt. Lager katastrofe av mye, sliter med panikkangst..så det føles vanskelig å sette opp en sånn liste, for jeg sliter med å organisere meg, og jeg sporer så lett av. Men har jeg en god dag, kan jeg prøve. Det er en del ups and downs som gjør det vanskelig å fullføre gjøremål jeg har satt meg fore. Det er frustrerende. Så lurer på hva jeg kan gjøre for å klare bedre å samle meg når ting er vanskelige. 

Takk for at det gikk greit med en utblåsning her. Det hjelper på. 

Anonymkode: 8a181...2d5