Shoppingavhengighet

[Eva Sofie]

Jeg får nyhetsbrev fra NHI. En av de siste nyhetsbrevene var det lenke til en lidelse som blir mer og mer vanlig, og min første tanke var at "skal noe hverdagslig også bli en lidelse nå", men ser helt klart at når det går utover fungering i hverdagen på lik linje med annen former for avhengighet (f.eks. alkohol, rus, spill, mat), er det berettiget å kalle det en lidelse. Det anslås at mellom 1-6% av befolkningen lider av shoppingavhengighet som kjennetegnes av:

• Du tenker hele tiden/konstant på å shoppe/kjøpe ting.
• Du shopper/kjøper ting for å endre humøret ditt.
• Du shopper/kjøper så mye at det har hatt en negativ effekt på dine daglige forpliktelser (f.eks. skole og jobb).
• Du føler du må shoppe/kjøpe mer og mer for å få samme tilfredstillelse som før.
• Du har bestemt deg for å shoppe/kjøpe mindre, uten å klare det.
• Du føler deg dårlig hvis du av en eller annen grunn blir forhindret fra å shoppe/kjøpe ting.
• Du shopper/kjøper så mye at det har gått utover ditt velvære.

Det står at om du er enig eller helt enig i 4 av disse 7 punktene, kan det indikere at du lider av en shoppingavhengighet. På den annen side påpekes det: "Schou Andreassen skriver i sin artikkel at det bør skilles mellom det å være lidenskapelig opptatt av shopping, og det å være shoppingavhengig. "Innimellom shopper mange av oss mer enn ellers (for eksempel på ferie) uten å «oppfylle kriteriene» for shoppingavhengighet", skriver hun."

Kan du kjenne deg igjen og hva tenker du om en ny diagnose på dette?

Les mer: "Shoppingavhengighet - en lidelse som stadig blir mer vanlig" fra Norsk Helseinformatikk

[påskelilje]

Jeg er nok ikke i faresonen 😁 Er glad så lenge jeg slipper å handle! Eller... jeg liker å kjøpe sko og sportsutstyr/turtøy. Men det er ikke så ofte det skjer da!

[laban]

Den eneste positive følelsen jeg har for noe som har med shopping å gjøre, er en viss glede over å få tak i ting på salg. Men den var først og fremst knyttet til kjøp av klær og utstyr til barn. De hadde nok ganske rikelig med tøy, men jeg var litt opptatt av at de skulle ha nok til å unngå krise om jeg ikke fikk vasket på et par dager.

Nå som barna er voksne og har flyttet, får jeg dekket det "behovet" ved å plukke med meg relevante mattilbud, altså ting vi uansett bruker / trenger. Jeg er sjelden noe sted for å "kikke" og bryr meg minimalt om klær til meg selv, interiør og den slags. Jeg har alltid brukt mer penger på bøker, opplevelser og ferier enn på ting som skal fylle opp boligen. 

 

[kupton]

I denne forbindelse husker jeg et begrep jeg synes beskrev fenomenet godt: Syntetisk lykke (i motsetning til ekte lykke).

[UtakknemligDiva]

Jeg hadde litt av det da jeg var 17-19. Kjedet jeg meg var det liksom rett på senteret og se på ting og fant hele tiden noe jeg hadde lyst på og alltid unnskyldninger for å kjøpe det. Mye ble aldri brukt og jeg har fått solgt en del ting igjen. 
Men en ser konsekvensen av denne kjøpinga. Det fyller seg opp i hjemmet ditt  

De gangene jeg har glede av shopping er når jeg får tak i ting på salg og at det er noe jeg har bruk for.