Engstelig/unnvikende/avhengig

[AnonymBruker]

Holdt meg bare hjemme fordi jeg var veldig skjør. Det ble jeg selvsagt enda mer skjør av, og til slutt tålte jeg ikke noe. Jeg måtte ligge i senga ofte på dagtid og var deprimert. Har alltid vært unnvikende. Ble mobba på skolen. Men om noen ville være venner med meg så avviste jeg dem, for jeg turte ikke. Var livredd andre og ante ikke hvordan forholde meg i relasjoner. Var ekstremt usikker. Sånn har det vært hele mitt voksne liv. Jeg forventer å ikke bli godtatt og blir forvirret og skeptisk hvis noen liker meg. Men det viser jeg ikke. Smiler, er høflig og imøtekommende. Jeg tålte ingenting. Mye andre sa tolket jeg som kritikk og avvisning. 

Så dro jeg på et behandlingsopphold (ikke i psykiatrien). Der ble jeg utfordret noe ekstremt hver dag. Masse folk rundt meg hele tiden. Veldig sosialt. Noe som skjedde konstant. Jeg gikk rundt med klump i halsen. Fikk nesten hviskestemme, jeg har aldri vært flink til å hevde meg. Angsten drev meg til vanvidd, jeg kunne ikke unngå situasjoner. Jeg var helt forpint. Folk var vennlige til min store overraskelse. Det syntes jeg var vanskelig å takle. Jeg ble ikke avvist. Men de merket at jeg ville være mye alene, for jeg trakk meg unna. Men gjennom opplegget ble jeg konfrontert med mine store redsler hver dag i over 2 uker. Det var knalltøft, og jeg klarte aldri å slappe av. Forventet kritikk og avvisning som aldri kom.

Så kom jeg hjem. Lettet over å endelig bli ferdig. Jeg er langt nede et par dager. Men så kommer jeg meg til igjen. Og til min store overraskelser så ble jeg ikke dårligere, men tøffere av oppholdet. Jeg overrasket meg selv ved å være tydelig og konsekvent og si hva jeg mener. Jeg gikk ut av leiligheten, gikk tur og sa til meg selv: Angst, bare kom! Dette gjør jeg uansett!

Men så er det ferie, og alle i støtteapparatet er borte. Jeg har nesten ikke venner og dagene blir lange. Jeg jobber ikke, kjenner ikke mange personene her. Jeg er redd for å falle tilbake til det gamle og bli like skjør og psyk som jeg var. Overbeskyttende mot meg selv. Trodde jo jeg ikke tålte noenting. Psykologen sa for noen dager siden at jeg tåler mer enn jeg tror. Men jeg har levd i en boble hele livet.

Så hva gjør jeg for å ikke falle tilbake til det gamle? Det er lange tomme dager som møter meg i sommer. Jeg er så redd for å bli veldig dårlig. Jeg er fremdeles engstelig/unnvikende så å gå på dagsenteret alene er veldig skremmende..noen råd?

Kanskje alle engstelige/unnvikende burde fått tilbud om slike opphold med fysiske og psykiske utfordringer? Det er en enorm terskel å komme over, for min del så tror jeg at jeg må jobbe med meg selv hele livet for at ikke denne effekten bare skal bli kortvarig. 

Anonymkode: f276f...ec0

[AnonymBruker]

Du begynner med å komme deg på dagsenteret og tar i mot alle tilbud du kan få. Vurder om du bør søke om støttekontakt som kan hjelpe deg med det sosiale og noen å gjøre ting sammen med. Det er gjennom ubehag og "smerte" man faktisk har mulighet til å bli litt bedre  

Anonymkode: 5f833...7b0

[AnonymBruker]

Du bør fortette å trene på å utfordre deg selv. Fortsett der du slapp. 

Anonymkode: cbf26...414

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Du begynner med å komme deg på dagsenteret og tar i mot alle tilbud du kan få. Vurder om du bør søke om støttekontakt som kan hjelpe deg med det sosiale og noen å gjøre ting sammen med. Det er gjennom ubehag og "smerte" man faktisk har mulighet til å bli litt bedre  

Anonymkode: 5f833...7b0

Jeg skal undersøke på mandag. Merker at jeg må være veldig påpasselig med å ikke lure meg selv, tenker veldig fort at alt mulig er vanskelig og umulig osv. Men jo, forstår nå at jeg trenger utfordringer for å komme meg noen vei🙂

Anonymkode: f276f...ec0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Du bør fortette å trene på å utfordre deg selv. Fortsett der du slapp. 

Anonymkode: cbf26...414

Ja det må jeg. Jeg tenker meg lett motløs på ting, men skal fortsette. 

Anonymkode: f276f...ec0

[Gjest]

Så bra at du hadde så god utbytte av det oppholdet, og at du kjente deg litt sterkere og tøffere i deg selv i etterkant. Jeg har sosialangst, men jeg tror eksponering og øvelse er bra i begge tilfeller. 

[AnonymBruker]

Anbru skrev (1 time siden):

Så bra at du hadde så god utbytte av det oppholdet, og at du kjente deg litt sterkere og tøffere i deg selv i etterkant. Jeg har sosialangst, men jeg tror eksponering og øvelse er bra i begge tilfeller. 

Ja det er nok bra i begge tilfeller. Nå er jeg veldig sliten, har også mye angst, men oppholdet var god lærdom. Må bare eksponere meg, å gå hjemme da blir det bare verre og verre. 

Anonymkode: f276f...ec0