Føler meg som et fryktelig menneske

[AnonymBruker]

Etter all sannsynlighet er jeg en psykopat.  Eller har mange trekk fra den diagnosen. Jeg har noe empati, tror jeg? Jeg føler mye på skam og skyld. Uten at det fører til noen forandring. Det er få mennesker jeg føler meg knyttet til og de få menneskene jeg føler meg knyttet til klarer jeg ikke opprettholde en normal relasjon til. Jeg er mistenksom og paranoid og det hele bunner i at jeg føler meg ond selv. Men jeg vil ikke være en psykopat, vil ikke være ond.. Jeg føler meg litt dratt i flere retninger. En del av meg vil isolere seg og ikke forholde seg til virkeligheten og andre mennesker, for da blir jeg minnet på hvem jeg er. En annen del av meg er ensom og føler at jeg trenger andre mennesker. Samtidig føler jeg at jeg ikke fortjener noen av menneskene i livet mitt. Det føles litt som jeg bærer på stein og ofte når jeg våkner, har jeg vondt i magen fordi jeg gruer meg til en ny dag. Jeg hører ikke hjemme noe sted og det er ikke så rart når jeg føler det er en vegg mellom meg og andre mennesker. En vegg jeg selv har sørget for å lage. Glimtvis opplever jeg tillit og glede, men det er aldri en varig følelse for jeg vet jeg ikke burde være i samfunnet, jeg vet at det er best jeg holder meg unna andre mennesker, selv om det gjør vondt. Er det noen som føler det på samme måten? 

Anonymkode: ee8d9...1aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Etter all sannsynlighet er jeg en psykopat.  Eller har mange trekk fra den diagnosen. Jeg har noe empati, tror jeg? Jeg føler mye på skam og skyld. Uten at det fører til noen forandring. Det er få mennesker jeg føler meg knyttet til og de få menneskene jeg føler meg knyttet til klarer jeg ikke opprettholde en normal relasjon til. Jeg er mistenksom og paranoid og det hele bunner i at jeg føler meg ond selv. Men jeg vil ikke være en psykopat, vil ikke være ond.. Jeg føler meg litt dratt i flere retninger. En del av meg vil isolere seg og ikke forholde seg til virkeligheten og andre mennesker, for da blir jeg minnet på hvem jeg er. En annen del av meg er ensom og føler at jeg trenger andre mennesker. Samtidig føler jeg at jeg ikke fortjener noen av menneskene i livet mitt. Det føles litt som jeg bærer på stein og ofte når jeg våkner, har jeg vondt i magen fordi jeg gruer meg til en ny dag. Jeg hører ikke hjemme noe sted og det er ikke så rart når jeg føler det er en vegg mellom meg og andre mennesker. En vegg jeg selv har sørget for å lage. Glimtvis opplever jeg tillit og glede, men det er aldri en varig følelse for jeg vet jeg ikke burde være i samfunnet, jeg vet at det er best jeg holder meg unna andre mennesker, selv om det gjør vondt. Er det noen som føler det på samme måten? 

Anonymkode: ee8d9...1aa

Har du noen diagnose? Bor du alene uten familie og har du ikke venner?

Anonymkode: 6d04d...128

[UtakknemligDiva]

Hadde du vært psykopat hadde du ikke følt deg som et forferdelig menneske og du hadde ikke giddet å skrive et innlegg her. 
Jeg er også psykopat om man skal lese en del trekk, men da hadde jeg jo ikke hatt den samvittigheten jeg har

[AnonymBruker]

90tallsbarn skrev (13 timer siden):

Hadde du vært psykopat hadde du ikke følt deg som et forferdelig menneske og du hadde ikke giddet å skrive et innlegg her. 
Jeg er også psykopat om man skal lese en del trekk, men da hadde jeg jo ikke hatt den samvittigheten jeg har

Takk for svar🙂 Jeg håper du har rett i det. Må prøve å tenke annerledes tror jeg. Nei, en psykopat sliter vel ikke med dårlig samvittighet og det kan jo være andre diagnoser man kan ha som man føler kan minne om psykopati. 

Anonymkode: ee8d9...1aa