Gå til innhold

Hjelp meg litt? Mann med kjæreste kontakter meg mye og jeg vet ikke hva som er vennskapelig


90tallsbarn

Anbefalte innlegg

Ekstra
90tallsbarn skrev (2 timer siden):

Virker som du er her like mye bare for å gå inn i tråder og leke moralist, men bare er helt ubrukelig. 

Vi er nok mange som synes det blir vel mange tråder.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 41
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • 90tallsbarn

    24

  • AnonymBruker

    9

  • Ekstra

    3

  • Grendel

    2

Mest aktive i denne tråden

Populære innlegg

Det er nok mange som har følt det slik til tider, kanskje de aller fleste.   Jeg synes du skal forsøke å ignorere meldingene.

Du får prøve å bli ferdig med å hate seg selv snart. Håper det bare er en fase. Du bør akseptere deg selv før du tenker på å få kjæreste. Du trenger ikke forandre deg og bli perfekt, men aksepter

Ja, jeg tolker oppførselen hans som om han er interessert. (Med forbehold om at folk som skriver på DOL enkelte ganger utelater vesentlige opplysninger) Her kommer en liten rant fra meg, Jeg sk

90tallsbarn
Ekstra skrev (2 minutter siden):

Vi er nok mange som synes det blir vel mange tråder.

Forumet er likevel dødt. 
Tankekjøret stopper aldri. Jeg har ingen å snakke med nå. Jeg blir så irritert over hvor vanskelig det er å kommunisere fine følelser, men så får jeg kastet etter meg det jeg ikke er interessert i.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ekstra
90tallsbarn skrev (34 minutter siden):

Forumet er likevel dødt. 
 

Nei, det er ikke det. Men andres tråder blir litt usynlige når du poster så enormt mye.

90tallsbarn skrev (34 minutter siden):


Tankekjøret stopper aldri. Jeg har ingen å snakke med nå. Jeg blir så irritert over hvor vanskelig det er å kommunisere fine følelser, men så får jeg kastet etter meg det jeg ikke er interessert i.

Tror ikke løsningen er å poste igjen og igjen. Håper du får det bedre. 

Endret av Ekstra
Lenke til innlegg
Del på andre sider
90tallsbarn
Ekstra skrev (1 minutt siden):

Nei, det er ikke det. Men andres tråder blir litt usynlige når du poster så enormt mye.

Tror ikke løsningen er å poste igjen og igjen. Håper du får det bedre. 

Ja jeg også. Jeg håpet at ad’ene hadde begynt å virke men jeg har i hele dag hatt både tvangshandlinger og dårlig humør. 
Jeg er allerede dritt lei fyren som sender snap hele tiden! Det er en av de på Mr.Wrong lista, som jeg kaller det. Og at han har dame er ikke noe bra sjekketriks. 
 

Nå slo jeg på nett og han popper opp med en gang. Han sendte en snap for 10 min siden jeg ikke svarte på! Ja det er lett å få det man ikke er int i altså! 
 

Men jeg har alvorlige problemer når det kommer til følelser. Jeg er redd han jeg liker skal være en drittsekk som bare vil utnytte mine følelser. Og da er bedre å la være slik at ikke folk kan si «hva var det jeg sa?» helvetes drittfolk. 
Føles noen ganger som jeg er høy på meg selv siden jeg tror jeg kan få en mann jeg liker, og siden jeg ikke har vært aktiv på datingsfronten så har jeg heller ikke opplevd å bli dumpet og avvist, så da må det jo skje fordi det skjer «de fleste» andre. Så da har jeg jekket meg ned i stedet, og lar være å gjøre noe med dem. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Grendel
90tallsbarn skrev (6 timer siden):

Fordi jeg synes det går for fort. Jeg er redd for hvordan jeg skal reagere for jeg får så masse tvangstanker. La oss si jeg ligger der og han puler. Da kan tankene si at jeg får kjønnssykdommer, og at jeg ikke har respekt for egen kropp siden jeg bare legger meg ned slik. Han er bare ute etter sex og at det er lite smart av meg som kvinne å gjøre noe pga faren for følelser. 

hva om kroppen aldri skifter mening? Jeg hater den treige kroppen. Er det noe som faktisk kalles høysensitiv? Jeg vet det er ikke er en diagnose du får hos leger, men jeg passer beskrivelsen. Jeg vil ikke være slik. Jeg går ikke i ett med kroppen min pga slik, fordi jeg føler den er for treig og for sensitiv for alt jeg vil. Jeg føler jeg lever i et slags fengsel. Det gjelder andre regler for meg enn for andre. Jeg kan ikke være frigjort. Så når skal den helvetes kroppen min bli klar? Men jeg er redd for at hvis jeg bryter grensen så kan jeg få ME og slik. 

Ja jeg forstår meg selv bedre. Men jeg vet ikke hva som er Asperger og hva som er personligheten. Jeg hater likevel måten jeg er skapt. Og personlighet er visst også arvelig og jeg har fått mye av pappa. Jeg er bare irritert på hele oppskriften min. Jeg er ikke glad i foreldrene mine pga det. Ikke slik det er vanlig å være isåfall. 
 

 

og noen ganger ønsker jeg å bli voldtatt av han slik at jeg slipper å vise følelser. Så jeg slipper å vise at jeg har lyst. Fordi jeg føler han kanskje kan føle at han vant om han får meg. Jeg synes det er flaut å ha lyst. 

Du får prøve å bli ferdig med å hate seg selv snart. Håper det bare er en fase.

Du bør akseptere deg selv før du tenker på å få kjæreste. Du trenger ikke forandre deg og bli perfekt, men akseptere at du er som du er og at du er like mye verd som andre.

Først når du aksepterer deg selv kan du se etter en fyr som liker deg sånn som du er. Hvis du ikke finner en sånn mann kan du like godt la være.

Jeg er enig med de som sier du starter for mange tråder. Vi forstår godt hva du mener uten at du gjentar og utdyper så mye.

 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
90tallsbarn
Grendel skrev (21 minutter siden):

Du får prøve å bli ferdig med å hate seg selv snart. Håper det bare er en fase.

Du bør akseptere deg selv før du tenker på å få kjæreste. Du trenger ikke forandre deg og bli perfekt, men akseptere at du er som du er og at du er like mye verd som andre.

Først når du aksepterer deg selv kan du se etter en fyr som liker deg sånn som du er. Hvis du ikke finner en sånn mann kan du like godt la være.

Jeg er enig med de som sier du starter for mange tråder. Vi forstår godt hva du mener uten at du gjentar og utdyper så mye.

 

Jeg er født med selvhat. Jeg følte at den dårlige respekten jeg ble møtt med som barn av andre barn var fortjent. Jeg krevde aldri plass. Dette frustrerte min da unge mamma og jeg fikk kjeft for det og følte meg presset til det, men det var aldri naturlig for meg å kreve plass.

Hvordan vet jeg når jeg har akseptert meg selv? Jeg har trodd det mange ganger! I gode perioder. Men det er tydeligvis en følelse jeg ikke aner hva er da så hvordan skal jeg da vite? 
Irriterende med det livet alt hensynet vi skal ta! 
 

Så alle fyrer jeg har likt hittil har ikke akseptert meg? Det forteller litt hvor uattraktiv jeg kanskje er da! Da kan jeg jo tenke slik hele tiden? Jeg har ikke akseptert meg selv så da er han feil mann også. Det er jo egentlig det jeg allerede tenker, så jeg må avvise også de jeg liker. Typisk nok så aksepteres jeg av slike jeg ikke er interessert i.

 

Ja jeg må jo ta slike ekstrahensyn ikke sant? De andre damene kan velge slike som han jeg liker men jeg er må vente på han som virkelig tar meg som jeg er. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

90tallsbarn

Han har skrevet til meg i hele dag! Jeg har ikke svart på et par av dem og han stiller spørsmål. Jeg svarer uten å stille tilbake! Nå har jeg ikke hørt noe ila siste timen. Er det ikke rart?! Da var det over med han jeg liker så fort, og det kommer en ny en som er helt i 100! Som jeg såklart ikke er interessert i og som jeg snakket med for første gang i går!

Lenke til innlegg
Del på andre sider
90tallsbarn

Og nå befinner han seg der jeg var for 20 min siden.. 

kan være tilfeldig, men 😕 jeg føler det er noe galt med meg siden jeg fenger så mange og ikke de jeg liker. Og så er jeg redd det kan være turnoff for han jeg liker at det svermer menn rundt meg. Kan jo hende han helst ønsker noen han kan ha for seg selv.. men det må være noe galt med måten jeg er skapt siden jeg er så interessant for de jeg ikke vil ha. Jeg kræsjer jo med meg selv. Jeg er ikke slik jeg vil. Jeg er oppfattet annerledes enn jeg selv liker å tro. Jeg faller for menn som tydeligvis ikke er så interessert, men tiltrekker meg de jeg ikke vil ha. 
Jeg har egenskapene jeg ikke vil ha (klar introvert, få interesser, nedstemt). 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
90tallsbarn

Og dette provoserer meg mer og mer. Han er rett ved der han jeg liker bor. Så da har jeg altså en interessert fyr på tråden som skriver fra samme sted. Samme sted jeg vil høre fra, men det er personen som er feil.
 

Jeg tror nesten på energier noen ganger. Det er som om de traff nesten riktig sted, men feil fyr! Jeg hater energiene mine! Jeg føler meg så feil hele veien. Jeg tror egentlig ikke på skjebner og slik, men det er nesten som om det er et hint. Han her bare blåser inn i livet mitt! Banker på selv om jeg ikke lukker opp døra! For å distrahere meg vekk fra han jeg egentlig liker kanskje? Men det er vel typisk ei som meg å ville ha det som ikke er bra for meg. Og jeg er omringet av engler som vil gi meg hint. Er bare så dritt lei av at jeg bare kan gå for det kjedelige. Fordi jeg er så forbanna kjedelig.

Endret av 90tallsbarn
Lenke til innlegg
Del på andre sider
90tallsbarn
Grendel skrev (48 minutter siden):

Du får prøve å bli ferdig med å hate seg selv snart. Håper det bare er en fase.

Du bør akseptere deg selv før du tenker på å få kjæreste. Du trenger ikke forandre deg og bli perfekt, men akseptere at du er som du er og at du er like mye verd som andre.

Først når du aksepterer deg selv kan du se etter en fyr som liker deg sånn som du er. Hvis du ikke finner en sånn mann kan du like godt la være.

 

Men de færreste vil vel ha ei med autistiske trekk? Det må da gå an å forandre seg?! Jeg har ingen grunn til å videreføre meg. Feil hjerne.. for min personlighet. Så jeg føler meg fanget i regel om at jeg må finne han som liker meg som meg. Hvorfor skal jeg være en person jeg ikke liker?

Lenke til innlegg
Del på andre sider
90tallsbarn
Grendel skrev (53 minutter siden):

Du får prøve å bli ferdig med å hate seg selv snart. Håper det bare er en fase.

Tror du ikke jeg har prøvd? Jeg har trodd at det var over mange ganger. Men det er stadig nye påminnelser om at jeg rømmer fra hun autistiske, introverte, utestengte og sjeldne personligheten. Jeg faller alltid tilbake til ensomheten! Alltid! Forbannelsen min er at jeg ikke hører fra noen. Det er som om ingen bryr seg, når de ikke ser meg. Og så er det alltid en forstyrrende fyr som kommer og tar mye oppmerksomhet. Jeg trodde han var interessert og at jeg var heldig nå. Men så er det heller kompisen hans som har begynt å sende fult av snaps i fylla og inviterer meg med. I tillegg har vi jo alle de andre menn som skal ha kontakt. 
Forelskelse for meg er somregel starten på en ny depresjon. Jeg er på toppen av verden da. Får lettere kontakt med folk, føler en lykkefølelse og har mer å gi folk. Så er det rett i kjelleren når jeg føler meg teit og innser at det bare var fantasi og hormonene mine. De helvetes kvinnelige følelsene og hormonene mine. Derfor er jeg heller ikke verdt et ligg med han. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
90tallsbarn

Jeg er ikke bra. Tenkte å legge meg snart.    Jeg har virkelig psykisk smerte. 
Jeg er så redd og er redd jeg motiveres av helt feil ting. Jeg klarer ikke se hva han mener, HVa han føler. Jeg er så glad for at jeg fikk følelser for han, for da slipper jeg han i utlandet i tankene. Jeg var så redd mobilen min da, for jeg måtte alltid sjekke Instagram, var så redd han hadde fått dame. Hver gang det ikke var det var det en sånn beroligelse at jeg kunne feiret. Jeg følte at riktig tid ville komme for oss. 
Så nå er det plutselig en ny, som har vært nær meg så mye. Jeg hadde trodd at jeg i min alder ville tørre å pule. 
Nå er det plutselig bare vondt å like han. 
Og siden forelskelse bare er hormoner.. hvorfor gjør ikke flere som meg, bare la være? Det er jo en farlig rus egentlig? 

Jeg føler jeg har mistet ham. Mye mulig han ville vært flau over å drive med meg offentlig 😕 både fordi jeg er så stille. Og andre ting?

Lenke til innlegg
Del på andre sider
90tallsbarn

Kan man utvikle seg på slik? Å bryte grensen? Forbanna irriterende at det skal være så vanskelig å leve med god samvittighet. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

90tallsbarn

Kan man utvikle seg på slik? Å bryte grensen? Forbanna irriterende at det skal være så vanskelig å leve med god samvittighet. 
 

Jeg har mistet kontakten! Jeg føler ikke for å sende noe til han nå. Jeg har fått høre at jeg skulle vært mer happy men det er litt vanskelig når alt bare går forbi! Jeg får ikke gjort det beste ut av tiden her. Jeg tør ikke sende noe for er redd jeg ikke får svar. Men det hadde vært så sykt koslig å kunne gi kjærlighet snart til en jeg faktisk er glad i og få det samme tilbake. Gjort en glad, som gjør meg så glad. I stedet er det slike irriterende uinteressante menn som ikke tar et hint! 
Men han er langt under min liga på en måte. Det hadde provosert mange om vi gjorde noe og derfor får jeg bare mer lyst. Er så lei folk som sier til meg at han og han hadde vært fin for meg, når jeg tydeligvis har mest lyst på en som er omvendt. 
Men sjansen er da størst for at fra meg er det ekte kjærlighet mens han er det kanskje størst for at det bare er utseendet mitt? 😭😢 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mari-
90tallsbarn skrev (7 minutter siden):

Kan man utvikle seg på slik? Å bryte grensen? Forbanna irriterende at det skal være så vanskelig å leve med god samvittighet. 

Jeg tror det er håp for deg, men du virker veldig fastlåst i tankemønstrene dine. Jobber dere med dette i terapien? 

Lærer du å akseptere deg selv, og verdsette dine gode kvaliteter, vil både livet og relasjoner bli enklere for deg. Du blir kanskje aldri som «alle andre». Jeg tror derimot du har potensiale til å være en kul og interessant dame, som attpåtil er attraktiv, om du klarer å gi litt slipp på disse tankemønstrene som virker så låst, og blir tryggere på deg selv i stedet.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
90tallsbarn
Mari- skrev (15 minutter siden):

Jeg tror det er håp for deg, men du virker veldig fastlåst i tankemønstrene dine. Jobber dere med dette i terapien? 

Lærer du å akseptere deg selv, og verdsette dine gode kvaliteter, vil både livet og relasjoner bli enklere for deg. Du blir kanskje aldri som «alle andre». Jeg tror derimot du har potensiale til å være en kul og interessant dame, som attpåtil er attraktiv, om du klarer å gi litt slipp på disse tankemønstrene som virker så låst, og blir tryggere på deg selv i stedet.

Psykologen har aldri tid. Vi har 45 min, og hun fokuserer mer på hva jeg skal gjøre mot depresjon, se på hva jeg kan, hva jeg gjør hver dag. Så begynner jeg å snakke om relasjoner til menn men da må hun avslutte. 
Jeg merker jo at jeg liker han jeg liker, men så er det spørsmål om hva han vil prioritere i livet. Jeg kunne ønske han bare kom og besøkte meg, så vi kunne gjøre ting for oss selv. Hvis han bare vil være hjemme og ut med kompisene.. er det noe jeg bør legge merke til? 
Jeg har lurt på hvordan det ville vært om jeg ikke var som jeg var. Mer åpen. Hadde vi hatt noe? Er det jeg som er grunnen til at det har gått skeis? Jeg er så lei meg for at det virker litt slutt bare :’( 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
laban
90tallsbarn skrev (1 time siden):

Jeg tør ikke sende noe for er redd jeg ikke får svar.

90tallsbarn skrev (1 time siden):

Jeg kunne ønske han bare kom og besøkte meg, så vi kunne gjøre ting for oss selv.

Kan du ikke bare skrive noe sånt som at han kan gi deg et hint hvis han er på dine kanter, så kan han få se hvor du bor og en kopp kaffe?  Siden du bor i kollektiv, er det lite trolig at det blir tolket som invitasjon til noe veldig upassende. Du kan ikke forvente at han skal komme dumpende på besøk uten det minste påskudd. Og benytter han seg ikke av tilbudet, vet du litt mer - uten at du trenger føle at du har dummet deg ut.

90tallsbarn skrev (1 time siden):

Men han er langt under min liga på en måte.

Slutt å dele inn folk i nivåer. Livet er ikke en  lagidrett der man tilhører en divisjon.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
90tallsbarn
laban skrev (7 timer siden):

Kan du ikke bare skrive noe sånt som at han kan gi deg et hint hvis han er på dine kanter, så kan han få se hvor du bor og en kopp kaffe?  Siden du bor i kollektiv, er det lite trolig at det blir tolket som invitasjon til noe veldig upassende. Du kan ikke forvente at han skal komme dumpende på besøk uten det minste påskudd. Og benytter han seg ikke av tilbudet, vet du litt mer - uten at du trenger føle at du har dummet deg ut.

Slutt å dele inn folk i nivåer. Livet er ikke en  lagidrett der man tilhører en divisjon.

Jeg bor i perioder i samme by som han. Vi er begge fra her. Så jeg bor rett i nærheten av han. Jeg ble bare så betatt og vi fikk god kontakt med en del meldinger på snap. Trodde det gikk riktig vei, men det er som om det bare forsvant og jeg tenker at livet er kjedelig som vanlig. Det er for godt til å være sant. Det ble ikke så kjedelig å være her lenger men på samme tid er jeg ekstremt lei meg. For at han typisk sett ikke føler det samme og at jeg mistet det. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
90tallsbarn

Jeg er også redd jeg skal bli like plagsom som jeg synes han andre er. 
Men er kanskje forskjell? For han jeg liker var den som ville ha snapen min. Han har svart på alt jeg har sendt omtrent. 
 

Han masete fyren var også den som ville ha snapen min, men startet med å skrive en haug med meldinger med en gang, og dagen etter enda han har dame. 
Vurderer å bare slette han egentlig for han kommer til å svare på alt jeg legger ut på story og. Og så blir jeg sur fordi det er feil mann.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
  • 2 måneder senere...
AnonymBruker
90tallsbarn skrev (På 3.10.2021 den 10.32):

Men i min alder kanskje på tide å oppleve litt? Eller er jeg så hemmet av diagnosen og personligheten min at den skal ødelegge det meste? 
Jeg skrev tilbake men skrev at jeg ikke er helt ledig, bare for å slå av spenninga med en gang. Ikke er jeg interessert i han og ikke er jeg interessert i å ødelegge en annen kvinnes forhold. Vet det er hans ansvar altså men jeg orker ikke

Du hemmer deg selv. Diagnosen er ikke deg og «personligheten din» er ikke bare statisk. Jobb for å utvikle deg og bli til den du har lyst til å være om du er misfornøyd med den du er i dag. Mye heling og psykisk tilfriskning i å ha et sånt mål. Setter du deg på rompa og gjør deg selv til et offer for egne diagnoser har du tatt et valg i livet som på mange måter vil hemme deg. Du skal da vite at du har valgt det selv. 

Anonymkode: 205f4...65a

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...