AnonymBruker Skrevet 26. november 2021 Skrevet 26. november 2021 Jeg savner han. Han er den eneste jeg har i livet mitt. Jeg har ikke foreldre. Jeg har ikke venner. Er det rart jeg ikke klarer slutte tenke på han da? Anonymkode: 2d0c7...31f 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 26. november 2021 Skrevet 26. november 2021 Det er jo ikke rart, men det høres ut som en veldig usunn relasjon. Har du sluttet hos han? Anonymkode: 1bdd6...883 0 Siter
Fru2020 Skrevet 26. november 2021 Skrevet 26. november 2021 Jeg bruker også mye tid på å tenke på behandlerne mine. Har tenkte samtaler med den daglig😉 Jeg synes tiden sammen med dem er verdifull. Jeg har håpet mitt knyttet til dem. Da min første psykolog sluttet hadde jeg det som nærmest kan beskrives som kjærlighetssorg. Han var veldig viktig for meg. Men nå for det helt fint. 0 Siter
Stormwind Skrevet 27. november 2021 Skrevet 27. november 2021 Han er vel viktig for deg akkurat nå da. Det er jo ikke så unaturlig etter hva du beskriver heller. Med tiden vil du sannsynligvis flytte fokuset over til andre personer. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.