Gå til innhold

Noen som har opplevd en ovenpå og ned holdning fra ansatte i psykiatrien?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

frosken skrev (9 minutter siden):

Hvorfor har du lyst til å høre slike historier? 

Er interessant å høre andre sine historier om dette. Selv har jeg mest positive erfaringer, men noen ansatte opplevde jeg at hadde en litt ovenpå og ned holdning.

Articc skrev (43 minutter siden):

Blant annet var det noen som var veldig sjefete, snakket til oss nesten som små barn, noen ganger ga kommandoer og viste mangel på respekt.

Hva sa hun? Sa hun "gå å puss tennene!"? 

Anonymkode: 76b21...bc9

Annonse

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva sa hun? Sa hun "gå å puss tennene!"? 

Anonymkode: 76b21...bc9

 Det har jeg fått beskjed om  og så hadde jeg en som jevnlig ba meg gå å vaske håret.

... men tenkte aldri at hun behandlet meg som et barn, men som en alvorlig deprimert. 

Har møtt noen ja, og det har føltes ugreit. Men stort sett har jeg følt at jeg har blitt møtt med respekt. Å bli satt i bås opplever jeg litt for mye av innimellom og det liker jeg ikke. Men det er vel vanskelig å unngå. 

Den forsvunne diamanten

Ja en eller annen LIS lege dps døgn. Han burde bytte spesialisering etter min mening. Hadde han mens jeg var innlagt på dps. Hver time var bare et avhør der han spurte de samme spørsmålene om og om igjen. «Du har mat, tak over hodet, så hvorfor er du deprimert? Du er fysisk frisk, hva mangler du i livet?!» Jeg setter utropstegn fordi han spurte spørsmålene på en aggressiv og provoserende måte. Jeg forstår fortsatt ikke hva han ville med de spørsmålene.
 

Jeg ble bare dårligere av de spørsmålene fordi jeg bare gravde meg selv lengre ned i depresjonen når jeg bare ble trakkasert med de samme spørsmålene jeg ikke hadde svar på. Han skulle på død og liv ha et svar og spurte og spurte. Dag etter dag!! Jeg ble så mye dårligere at jeg ble innlagt på tvang av en annen lege på vakt i helgen til lukket avdeling. Makan til en så dårlig lege i psykiatrien har jeg ikke møtt før.

Ny Medlem skrev (8 timer siden):

Ja en eller annen LIS lege dps døgn. Han burde bytte spesialisering etter min mening. Hadde han mens jeg var innlagt på dps. Hver time var bare et avhør der han spurte de samme spørsmålene om og om igjen. «Du har mat, tak over hodet, så hvorfor er du deprimert? Du er fysisk frisk, hva mangler du i livet?!» Jeg setter utropstegn fordi han spurte spørsmålene på en aggressiv og provoserende måte. Jeg forstår fortsatt ikke hva han ville med de spørsmålene.
 

Jeg ble bare dårligere av de spørsmålene fordi jeg bare gravde meg selv lengre ned i depresjonen når jeg bare ble trakkasert med de samme spørsmålene jeg ikke hadde svar på. Han skulle på død og liv ha et svar og spurte og spurte. Dag etter dag!! Jeg ble så mye dårligere at jeg ble innlagt på tvang av en annen lege på vakt i helgen til lukket avdeling. Makan til en så dårlig lege i psykiatrien har jeg ikke møtt før.

Det hørtes ikke bra ut. Ser for meg det førte til skam knyttet til hvorfor du ikke bare kunne "ta deg sammen"? At han mente du burde det fordi du har x og y? Ser for meg at jeg kunne følt det slik i hvert fall, og at selvbeibreidelsen (vet visst ikke hvordan man skriver det ordet) hadde økt. Som om den ikke er stor nok fra før av. 

Den forsvunne diamanten
Glitter skrev (1 time siden):

Det hørtes ikke bra ut. Ser for meg det førte til skam knyttet til hvorfor du ikke bare kunne "ta deg sammen"? At han mente du burde det fordi du har x og y? Ser for meg at jeg kunne følt det slik i hvert fall, og at selvbeibreidelsen (vet visst ikke hvordan man skriver det ordet) hadde økt. Som om den ikke er stor nok fra før av. 

Ja uff det var grusomt å ha samtaler med han. Glad jeg aldri ser han igjen. 

Jeg vasker på en psykiatrisk klinikk, og både jeg og mine kolleger opplever at noen (heldigvis få) behandler oss som luft. Vi smiler og hilser, men de går bare rett forbi oss.  Jeg trodde ikke at helsepersonell var slik, særlig ikke i psykiatrien. Skremmende. 

Anonymkode: 61688...1f0

Annonse

Har stort sett blitt behandlet godt ,så ingenting å klage på. Men hadde en opplevelse med en lege på psykoseposten en gang som jeg synes var litt pussig.  

Under en samtale fikk jeg spørsmålet " hvorfor er du ikke sosial med personalet og de andre pasientene?"  Jeg hadde ikke tenkt over at jeg var u-sosial ,så jeg ble litt satt ut av spørsmålet.  Og i et forsøk på å komme med et godt svar, sa jeg " det er 10 pasienter på avdelingen, det er 4 ansatte på hvert dagskift pluss to på natt . Så er det rotasjon på det ansatte i løpet av uka. Det blir veldig mye folk å være sosial med....." 

Legen ble kjempe sur og tydelig oppgitt,  og satte meg på en skyhøy dose med psykose medisiner,før han forlot rommet, så han ikke igjen heller. 

Tenker at han som lege burde vite at det er vanlig blant de med schizofreni at de ikke er sosiale, og at dette trekket kommer under negative symptomer . Negative symptomer er heller ikke lett å medisinere bort, og det burde han vite.

 

Anonymkode: d73dd...dc0

Ny Medlem skrev (10 timer siden):

Ja en eller annen LIS lege dps døgn. Han burde bytte spesialisering etter min mening. Hadde han mens jeg var innlagt på dps. Hver time var bare et avhør der han spurte de samme spørsmålene om og om igjen. «Du har mat, tak over hodet, så hvorfor er du deprimert? Du er fysisk frisk, hva mangler du i livet?!» Jeg setter utropstegn fordi han spurte spørsmålene på en aggressiv og provoserende måte. Jeg forstår fortsatt ikke hva han ville med de spørsmålene.
 

Jeg ble bare dårligere av de spørsmålene fordi jeg bare gravde meg selv lengre ned i depresjonen når jeg bare ble trakkasert med de samme spørsmålene jeg ikke hadde svar på. Han skulle på død og liv ha et svar og spurte og spurte. Dag etter dag!! Jeg ble så mye dårligere at jeg ble innlagt på tvang av en annen lege på vakt i helgen til lukket avdeling. Makan til en så dårlig lege i psykiatrien har jeg ikke møtt før.

Det viser totalt mangel på kunnskap og empati. Depresjon kan også være en hjernesykdom med endringer i hjernen som bare kan kureres med medisiner, så da kan man fortsatt være deprimert selv om man har alt på stell i livet.

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Har stort sett blitt behandlet godt ,så ingenting å klage på. Men hadde en opplevelse med en lege på psykoseposten en gang som jeg synes var litt pussig.  

Under en samtale fikk jeg spørsmålet " hvorfor er du ikke sosial med personalet og de andre pasientene?"  Jeg hadde ikke tenkt over at jeg var u-sosial ,så jeg ble litt satt ut av spørsmålet.  Og i et forsøk på å komme med et godt svar, sa jeg " det er 10 pasienter på avdelingen, det er 4 ansatte på hvert dagskift pluss to på natt . Så er det rotasjon på det ansatte i løpet av uka. Det blir veldig mye folk å være sosial med....." 

Legen ble kjempe sur og tydelig oppgitt,  og satte meg på en skyhøy dose med psykose medisiner,før han forlot rommet, så han ikke igjen heller. 

Tenker at han som lege burde vite at det er vanlig blant de med schizofreni at de ikke er sosiale, og at dette trekket kommer under negative symptomer . Negative symptomer er heller ikke lett å medisinere bort, og det burde han vite.

 

Anonymkode: d73dd...dc0

Det viser også totalt mangel på kunnskap og empati. Schizofreni er en hjernesykdom som må medisineres bort, og det kan være helt umulig å være sosial og ha en normal samtale under en slik tilstand.

Fru2020 skrev (På 27.11.2021 den 1.28):

 Det har jeg fått beskjed om  og så hadde jeg en som jevnlig ba meg gå å vaske håret.

... men tenkte aldri at hun behandlet meg som et barn, men som en alvorlig deprimert. 

Ja, og det var kanskje grunn til at hun sa det hun sa. På den andre siden var det også god grunn til at du var i den situasjonen du var i.

Jeg tror også at når vi er innlagte, ev. deprimerte, føler at livet er dritt og at vi er lite verdt (om det er problematikken), er mer i en sårbar situasjon, mer nærtagende m.m., kan det være lettere å ta ting i verste mening fra andre, mer ment enn at det er støttende eller som et råd.

AnonymBruker skrev (På 26.11.2021 den 21.36):

Da vil jeg gjerne høre deres meninger og historier om det.

Anonymkode: 4ef31...f10

Noen få ganger - men det er ikke unikt for psykiatrien. Det skjer også i somatikken. Men ofte har det også sammenheng med hvordan man selv oppfører seg og har evne til å regulere seg i situasjoner.

Eva Sofie skrev (4 timer siden):

Ja, og det var kanskje grunn til at hun sa det hun sa. På den andre siden var det også god grunn til at du var i den situasjonen du var i.

Jeg tror også at når vi er innlagte, ev. deprimerte, føler at livet er dritt og at vi er lite verdt (om det er problematikken), er mer i en sårbar situasjon, mer nærtagende m.m., kan det være lettere å ta ting i verste mening fra andre, mer ment enn at det er støttende eller som et råd.

Jeg tror du har rett i det at vi nok kan være nærtagende når vi er på vårt mest sårbare. Tror mange av oss overtenker og legger mer mening bak uttalelser enn det som er ment. 

 

UtakknemligDiva

Nei, aldri. Heller fått mye skryt for at jeg står på. Men har opplevd en gang å ikke føle meg hørt. Hun ene psykologen virket ikke som hun hadde forståelse for hva depresjon er og virket som hun syntes jeg tok for tungt på ting. Som om det bare var å knipse med fingeren og så skulle alt bli bra. 

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...