jeg starter her jeg.......

[hybelkanin]

Ja, nå starter jeg her. Tror det er et bra sted å staret akkurat nå. Jeg har et tema inni hodet mitt som kommer tilbake og tilbake og tilbake........Jeg har prøvd å ignorere det, jeg har prøvd å se litt på det, snakket litt om det, lest om det, latt det ligge og liksom ferdig.....nå er det ferdig, over, det er ikke noe mer å bruke energien min på, nå må jeg da komme videre i livet mitt!!!!

Men det ser ikke ut til at temaet incest & seksuelle overgrep blir borte, eller mindre inni mitt hode. Desverre blir det større, og kommer frem på flere måter enn før.

Jeg har noen konkrete spørsmål: Er det ofte slik at overgriper selv har vært misbrukt seksuelt? Hvor ofte er kvinner overgripere? Er det tilfeldig for når en nabo, onkel, bestefar, far o.a. blir overgripere? Hva er den utløsende faktor? Ligger det latent i disse menneskene og venter på riktig tidspunkt?

For meg er dette oftere og oftere blitt et tema. Jeg er redd for å innlede ett langvarig og følelsesmessig forhold til menn,(av flere grunner, at han kun vil ha min kropp eller avvise meg o.m.m), men og fordi jeg på ett eller annet tidspunkt vil tro at han er en overgriper eller kan bli det. Jeg har en god venn, sympatisk mann og jeg har turt å bli veldig glad i han. Fornemmelsen av at han vil kunne gjøre sånne ting mot barn dukker opp i meg. Uff! Jeg føler meg fæl som kan tillegge det mennesket jeg er glad slike ting.

Jeg klarer ikke riktig å stole på noen menn. Spesielt ikke når det kommer til det der. Det frustrer meg!!!! Stress at det blir ett tema for meg. Plutselig tenker jeg; "det kan jo være hvem som helst, den mest hyggelig og sympatiske, og litt sære og rare."

Kanskje noen kjenner det igjen??

Eller har svar til spørsmål?

[Solvelv]

Hei

Velkommen til oss på forumet for overgrep.

Du skriver veldig gjennomtenkt, og det skal du ha mye ros for. Tankene dine forteller at du har kommet et godt stykke på vei allerede. På forum for overgrep kan du lese innlegget mitt om "Vendepunktet!", kanskje det kan si deg noe om veien videre.

Jeg skal forsøke å svare på spørsmålene dine.

- Er det ofte slik at overgriper selv har vært misbrukt seksuelt?

Ja, alltid vil jeg si i følge min erfaring. Men det skal visst være rundt 50%, tror jeg. Men det vet man jo ikke helt sikkert. Mange overgripere som sier at de ikke har vært utsatt kan gjerne ha vært det likevel, men ha fortrengt overgrepene.

- Hvor ofte er kvinner overgripere?

Det vet jeg ikke. Men det er nok mange mørketall. Kvinner overgriper antakelig mer gjennom vold og psykisk terror.

- Er det tilfeldig for når en nabo, onkel, bestefar, far o.a. blir overgripere?

Nei, det er ikke tilfeldig at en overgriper blir overgriper. De har vokst opp i et samfunn som er skreddersydd for å tie om overgrep. De som selv ikke har blitt utsatt, har likevel hatt en vond barndom. Det er min mening.

- Hva er den utløsende faktor?

Jeg tror den utløsende faktor gjerne er den siste dråpen som får begeret til å flyte over, så hva den er er kanskje ikke så viktig for å forstå hvorfor det kan skje. Utløsende faktor - det kan gjerne være alkohol. Eller kanskje et overgrepsminne som blir for vanskelig å takle.

Under toppen av isfjellet er det er mange faktorer som fører til seksuelle overgrep, mange grunner. Det kan være seksuell trang, makt, psykisk terror, vold, ønske om å bli elsket - hva vet jeg. Overgriper vokser som oftest opp i en familie som har dårlig kommunikasjon, usunn grensesetting, og kryssing av grensen mellom voksen og barn. (som barn ble overgriper satt i rolle som voksen, mens den voksne ble satt i rolle som barn), altså rolleforvirring, manglende anerkjennelse, utvikling av dårlig selvbilde... listen er ganske lang.

- Ligger det latent i disse menneskene og venter på riktig tidspunkt?

Jeg tror at når barn har blitt utsatt for overgrep, og blir voksen så har de to ytterpunkter, eller to valg. Det ene er å ta ett oppgjøre med det som skjedde, og det krever enormt mye. Det innebærer at man må innse at man har vokst opp i et unatulig familiesamfunn. Det andre er å bli overgriper selv. Det er enklere . Fortsetter man overgrepene, men mot andre, betyr det at livet man lever er normalt. Det er tryggere.

Det krever mye å bryte ut av en ond sirkel som har eksister i mange generasjoner (som i mitt tilfelle).

Det er mine svar. Ønsker deg all styrke og mot i framtiden.

Skriv gjerne til meg på mail:

[email protected]

Hilsen Solvelv