Depressiv grubling

[Glitter]

Hvordan reduserer man skikkelig depressiv grubling? Har nådd bunnen fullstendig og jeg må tvinge meg til å ikke kun ligge helt paralysert av destruktiv og depressiv grubling. 

Det går mye på hvem jeg er, hvem som snakker sant ut av deprimerte Glitter og ikke-deprimerte Glitter osv. Jeg vikler meg inn i ren forvirring og manglende identitet. 

[ISW]

Du kan kanskje begynne med å lese denne (og annet på bloggen deres)

https://www.metakognitivterapi-oslo.no/blog/slutt-a-gruble-bli-frisk-fra-depresjon

[Glitter]

ISW skrev (50 minutter siden):

Du kan kanskje begynne med å lese denne (og annet på bloggen deres)

https://www.metakognitivterapi-oslo.no/blog/slutt-a-gruble-bli-frisk-fra-depresjon

Takk. Skal se på den.

[Glitter]

Har lest artikkelen nå og den var interessant. Eneste som er, er at jeg føler ikke jeg har kontroll over det at depresjonene kommer igjen og igjen. Jeg har jo bipolar-diagnosen og i den artikkelen stod det noe om at man lurer på hvorfor man er deprimert, når man har ting på stell? Jeg har jo dessverre ikke ting på stell og jeg vet jo ofte hvorfor jeg blir deprimert. 

Men tipsene om å roe ned grubling skal jeg forsøke. Jeg har grublet litt mindre nå på ettermiddagen, men det vil liksom ikke gi seg. Har forsøkt å rette oppmerksomheten mot TV og slikt, men ja. 

Det stod i artikkelen at veldig mange blir raskt friske av slik terapi, men gjelder det når man har slike diagnoser som jeg har da? Føler ikke det er grubling som gjør meg deprimert, men den gjør det definitivt verre, men min erfaring er at det eneste som får meg opp av myra er tid og at jeg passer på kosthold, søvn, aktivitet, rutiner og helst har litt sosial kontakt. Samt at jeg eventuelt får ordnet opp i eventuelle belastninger, eller lagt ting bak meg da. 

Tror jeg ble litt forvirret av den artikkelen. Så nå grubler jeg. 😂

Endret 29. januar 2022 av Glitter

[Fru2020]

ISW skrev (10 timer siden):

Du kan kanskje begynne med å lese denne (og annet på bloggen deres)

https://www.metakognitivterapi-oslo.no/blog/slutt-a-gruble-bli-frisk-fra-depresjon

Det var en interessant artikkel. Ble litt opptatt av det som stod om å ikke pille i sårene. Mener en da at vanlig samtaleterapi, som den jeg har, hvor vi snakker både om nåtid og fremtid, er skadelig?

[Gjest Liviane]

Glitter skrev (1 time siden):

Har lest artikkelen nå og den var interessant. Eneste som er, er at jeg føler ikke jeg har kontroll over det at depresjonene kommer igjen og igjen. Jeg har jo bipolar-diagnosen og i den artikkelen stod det noe om at man lurer på hvorfor man er deprimert, når man har ting på stell? Jeg har jo dessverre ikke ting på stell og jeg vet jo ofte hvorfor jeg blir deprimert. 

Men tipsene om å roe ned grubling skal jeg forsøke. Jeg har grublet litt mindre nå på ettermiddagen, men det vil liksom ikke gi seg. Har forsøkt å rette oppmerksomheten mot TV og slikt, men ja. 

Det stod i artikkelen at veldig mange blir raskt friske av slik terapi, men gjelder det når man har slike diagnoser som jeg har da? Føler ikke det er grubling som gjør meg deprimert, men den gjør det definitivt verre, men min erfaring er at det eneste som får meg opp av myra er tid og at jeg passer på kosthold, søvn, aktivitet, rutiner og helst har litt sosial kontakt. Samt at jeg eventuelt får ordnet opp i eventuelle belastninger, eller lagt ting bak meg da. 

Tror jeg ble litt forvirret av den artikkelen. Så nå grubler jeg. 😂

Dette er mine tanker: 

Jeg synes artikkelen får det til å virke som om man nærmest er skyld i egne depresjoner. Enkelt oppsummert står det jo rett ut at man er deprimert fordi man grubler, og at man blir kvitt depresjonen hvis man slutter å gruble. Jeg tviler ikke på at det stemmer i mange tilfeller, og det finnes jo forskning som understøtter det, men grubling er ikke årsak til all depresjon og metakognitiv terapi er ikke eneste veien ut. Og hva kommer egentlig først? Blir man deprimert av å gruble for mye, eller begynner man å gruble fordi man er deprimert? Jeg tror mye på det siste.

Det er nok flere ting som kan utløse depresjon, blant annet så kan biokjemi aleine utløse depresjoner som f.eks ved bipolar lidelse. Etter hva jeg har skjønt så er depresjon en sykdom i hjernen hvor "kjemien" har kommet i ubalanse, men i artikkelen er ikke medisiner som behandling for å rette opp den ubalansen nevnt, det eneste saliggjørende er liksom metakognitiv terapi.

Grubling kan helt sikkert vedlikeholde depresjoner når de først har kommet, så rådene kan være gode å ta med seg uansett. Tror ingen har vondt av å lære seg metakognitive teknikker som ledd i å bli bedre fra en depresjon. I tillegg er jo det du nevner (kosthold, døgnrytme, aktivitet, rutiner, sosial kontakt, opprydding i belastninger m.m) viktig, og også dagslys, frisk luft m.m.

[ISW]

Liviane skrev (1 time siden):

Dette er mine tanker: 

Jeg synes artikkelen får det til å virke som om man nærmest er skyld i egne depresjoner. Enkelt oppsummert står det jo rett ut at man er deprimert fordi man grubler, og at man blir kvitt depresjonen hvis man slutter å gruble. Jeg tviler ikke på at det stemmer i mange tilfeller, og det finnes jo forskning som understøtter det, men grubling er ikke årsak til all depresjon og metakognitiv terapi er ikke eneste veien ut. Og hva kommer egentlig først? Blir man deprimert av å gruble for mye, eller begynner man å gruble fordi man er deprimert? Jeg tror mye på det siste.

Det er nok flere ting som kan utløse depresjon, blant annet så kan biokjemi aleine utløse depresjoner som f.eks ved bipolar lidelse. Etter hva jeg har skjønt så er depresjon en sykdom i hjernen hvor "kjemien" har kommet i ubalanse, men i artikkelen er ikke medisiner som behandling for å rette opp den ubalansen nevnt, det eneste saliggjørende er liksom metakognitiv terapi.

Grubling kan helt sikkert vedlikeholde depresjoner når de først har kommet, så rådene kan være gode å ta med seg uansett. Tror ingen har vondt av å lære seg metakognitive teknikker som ledd i å bli bedre fra en depresjon. I tillegg er jo det du nevner (kosthold, døgnrytme, aktivitet, rutiner, sosial kontakt, opprydding i belastninger m.m) viktig, og også dagslys, frisk luft m.m.

Jeg tror, uavhengig av årsak, at grubling vedlikeholder depresjonen. Det er nesten så jeg ikke tror at du kan ha angst uten å bekymre deg eller depresjon uten å gruble.

Jeg leter aldri etter svar i fortiden, for jeg vet at jeg ikke får gjort noe med den. Det tror jeg er en medvirkende årsak til at jeg aldri har hatt en depresjon. 

[Fru2020]

Jeg tror gjerne at grubling er med på å gjøre min tilstand verre. Jeg hatt alltid vært en grubler. Men det kan umulig være så enkelt som beskrevet i artikkelen i alle tilfeller. Men jeg tviler ikke på at det kan hjelpe mange

[Gjest Liviane]

ISW skrev (55 minutter siden):

Jeg tror, uavhengig av årsak, at grubling vedlikeholder depresjonen.

Ja, det sier jeg også, at grubling kan vedlikeholde depresjon. 

Det er nesten så jeg ikke tror at du kan ha angst uten å bekymre deg eller depresjon uten å gruble. 

Det tror ikke jeg heller, og sier det heller ikke. Det ligger jo i angstens natur å bekymre seg, og i depresjonens natur å gruble. Men hva kommer først? Oftest er det vel at man får følelsesmessige reaksjoner som følge av forutgående tankeprosesser, men noen ganger kan følelsene komme først og tankene etterpå. Akkurat som du kan få en angstreaksjon uten å ha tenkt på noe utløsende i forkant, og at jeg kan bli trist uten at det er noen åpenbar grunn. Det er det jeg mener med biokjemi, og at det skyldes ubalanse/sykdom i hjernen (og som derfor best korrigeres med medisiner og ikke metakognitiv terapi aleine. Nå spørs det jo hvilken lidelse man har, men en blanding av begge deler virker som en god behandling). 

Jeg leter aldri etter svar i fortiden, for jeg vet at jeg ikke får gjort noe med den. Det tror jeg er en medvirkende årsak til at jeg aldri har hatt en depresjon. 

I tillegg er vi jo skapt forskjellig. Der hvor en person kan bli født med "anlegg for angst" kan en annen bli født med "anlegg for depresjon". Det å lete etter svar i fortiden er ikke alltid lurt, men det kan være nyttig i noen tilfeller. Det at du aldri har lett etter svar i fortiden kan kanskje være en medvirkende årsak til at du aldri har hatt en depresjon, men jeg tror helst at det er fordi du ikke har anlegg for det. Du er rett og slett kanskje ikke skapt "sånn" at du har genetisk disposisjon for det. Jeg tror genenes makt er stor. Men mener ikke at selv om en har genetisk disposisjon for det ene eller det andre så vil man bli syk. Det kan jo hende at det aldri kommer noen utløsende faktor som får genene til å "slå ut" i sykdom. 

Men vet jo ikke, dette er bare tanker. 

 

 

Endret 29. januar 2022 av Liviane

[Glitter]

Liviane skrev (10 timer siden):

Dette er mine tanker: 

Jeg synes artikkelen får det til å virke som om man nærmest er skyld i egne depresjoner. Enkelt oppsummert står det jo rett ut at man er deprimert fordi man grubler, og at man blir kvitt depresjonen hvis man slutter å gruble. Jeg tviler ikke på at det stemmer i mange tilfeller, og det finnes jo forskning som understøtter det, men grubling er ikke årsak til all depresjon og metakognitiv terapi er ikke eneste veien ut. Og hva kommer egentlig først? Blir man deprimert av å gruble for mye, eller begynner man å gruble fordi man er deprimert? Jeg tror mye på det siste.

Det er nok flere ting som kan utløse depresjon, blant annet så kan biokjemi aleine utløse depresjoner som f.eks ved bipolar lidelse. Etter hva jeg har skjønt så er depresjon en sykdom i hjernen hvor "kjemien" har kommet i ubalanse, men i artikkelen er ikke medisiner som behandling for å rette opp den ubalansen nevnt, det eneste saliggjørende er liksom metakognitiv terapi.

Grubling kan helt sikkert vedlikeholde depresjoner når de først har kommet, så rådene kan være gode å ta med seg uansett. Tror ingen har vondt av å lære seg metakognitive teknikker som ledd i å bli bedre fra en depresjon. I tillegg er jo det du nevner (kosthold, døgnrytme, aktivitet, rutiner, sosial kontakt, opprydding i belastninger m.m) viktig, og også dagslys, frisk luft m.m.

Ja, det var slike tanker jeg gjorde meg også, bare at du satt bedre ord på det. 

Jeg føler egentlig ikke at jeg grubler så fryktelig over fortiden lenger heller. Jeg grubler mest rundt framtiden og også her og nå. 

Men i går kveld da jeg skulle sove tok jeg meg i å gruble på kommende samtale med behandler. Gikk på en måte igjennom ting jeg ville snakke om, hvordan jeg skulle få fram hva jeg har gjort i helgen for å være konstruktiv mtp depresjonen. Men da sa jeg til meg selv at nå grubler jeg, og dette trenger jeg ikke tenke på nå. Så da klarte jeg å stoppe den grublingen. Men jeg drømte jo veldig mye og sov urolig da. 

[Glitter]

Fru2020 skrev (9 timer siden):

Jeg tror gjerne at grubling er med på å gjøre min tilstand verre. Jeg hatt alltid vært en grubler. Men det kan umulig være så enkelt som beskrevet i artikkelen i alle tilfeller. Men jeg tviler ikke på at det kan hjelpe mange

Ja, det har jeg også vært. 

[Gjest Hurja]

ISW skrev (11 timer siden):

Jeg tror, uavhengig av årsak, at grubling vedlikeholder depresjonen. Det er nesten så jeg ikke tror at du kan ha angst uten å bekymre deg eller depresjon uten å gruble.

Jeg leter aldri etter svar i fortiden, for jeg vet at jeg ikke får gjort noe med den. Det tror jeg er en medvirkende årsak til at jeg aldri har hatt en depresjon. 

Jeg gjorde ikke det jeg heller.. jeg tenkte nesten aldri på fortiden, men jeg ble likevel alvorlig deprimert… men jeg begynte derimot å gruble da jeg ble syk/deprimert, og det er jeg sikker på var med å vedlikeholde depresjon. Men så fikk jeg ikke hjelp heller da, før over et år senere.. 

[Glitter]

ISW skrev (12 timer siden):

Jeg tror, uavhengig av årsak, at grubling vedlikeholder depresjonen. Det er nesten så jeg ikke tror at du kan ha angst uten å bekymre deg eller depresjon uten å gruble.

Jeg leter aldri etter svar i fortiden, for jeg vet at jeg ikke får gjort noe med den. Det tror jeg er en medvirkende årsak til at jeg aldri har hatt en depresjon. 

Ja, det er vel omtrent umulig å ikke gruble når man er deprimert. Nå har jeg tvunget meg til å gå en tur, og det var ekstremt vanskelig å ikke gruble. Og da jeg kom inn var jeg så sliten at nå er det vanskelig å ikke falle for dypt inn i det. Føler meg verre etter å ha gått tur i det fine været enn før jeg gikk ut. Men det er nok fordi jeg ble sliten, og da er det mer vanskelig å holde det vonde på avstand. 

Endret 30. januar 2022 av Glitter