Å ikke mestre å være alene

[AnonymBruker]

Jeg har et spørsmål. 
 

jeg er en voksen kvinne. Har kptsd, spiseforstyrrelse og diverse småting. 
 

Jeg har siden jeg ble alene hatt ekstra store problemer med å holde ut dagene. Jeg klarer ikke avlede meg selv. Verken tv, radio, lydbok, podcast eller å komme meg ut. Jeg lider fryktelig i mitt eget selskap. Så mye at jeg tenker mer og mer på døden. For jeg har det så vondt når jeg er alene uten hjelp til avledning fra alt det vonde, uroen og det å ikke klare å konsentrere seg om noe så lenge jeg ikke har noen rundt meg. 
 

jeg har innleggelser på dps hvor jeg får det bedre, fordi sykepleierne hjelper meg mye med samtaler og ikke minst avledning. Men klarer ikke vedlikeholde når jeg kommer hjem. 

Vi har tenkt å søke bpa men kommunen er kjent for å ikke gi det til noen. Jeg får besøk av psykiatritjenesten 1t om dagen men det er bare når de er her jeg klarer puste og ha det så greit som mulig. Og støttekontakt 3r uken. 
 

Jeg dusjer sjeldnere og sjeldnere. Maten er vanskelig. Ligger stort sett bare i sengen. Og det rare? Det er at jeg ønsker å klare å leve bedre men får det bare ikke til😔

 

har noen noe erfaring eller gode ideer? Psykiatribolig er sett på som lite aktuelt. Jeg er en beskjeden dame som gjør lite ut av meg. Og tåler støy dårlig. 
 

Helt ærlig er situasjonen slik at om de sier til meg at jeg må fortsette å holde ut, uten endring i hverdagen min (inkludert ettermiddager og helger) så er jeg redd jeg ikke holder ut mer og dør. 

Anonymkode: 6633b...1d2

[Sommerblomsten9]

Har det på samme måte. Klarer ikke bo alene. Men får bare leve med det

[Glitter]

Har hatt det ganske likt. Klarte bare noen timer alene før det begynte å gå galt for noen år siden. Men nå kan jeg klare noen uker, og selv om det er kjipt å være alene så tåler jeg det. Det er liksom ikke krise å være alene. Men jeg er jo en del innlagt da, men fungerer bedre mellom hver innleggelse enn jeg gjorde, og holder meg også hjemme lenger enn jeg før gjorde. 

Så det kan jo bli gradvis bedre for deg også, men slikt tar tid. 

[Fru2020]

I perioder har jeg det helt likt som deg.

Jeg hatt en sønn fem dager annenhver uke. Da fungerer jeg greit. Men så faller jeg helt sammen når han drar.

Det er utrolig vanskelig å ha det slikt. Jeg hatt utviklet kronisk suicidalitet av den grunn. Tankene blir så vonde når jeg er alene.

Med tiden har jeg som, Glitter ovenfor, klart å være i lengre perioder hjemme uten at symptomene tatt knekken på meg, men så kommer det tilbake i full kraft.

Kanskje det blir sånn for deg også. Men det tar tid tror jeg. Hvor lenge har du hatt det slik?

 

[AnonymBruker]

Fra jeg ble alene for tre år siden. Aldri bodd alene før det

Anonymkode: 6633b...1d2

[Glitter]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fra jeg ble alene for tre år siden. Aldri bodd alene før det

Anonymkode: 6633b...1d2

Akkurat sånn var det for meg også. Jeg ble alene for snart seks år siden og det var da jeg ikke lenger greide å fungere til tross for det psykiske. 

Har veldig veldig sakte jobbet meg fram til der jeg er nå. Fortsatt lang vei å gå da. 

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fra jeg ble alene for tre år siden. Aldri bodd alene før det

Anonymkode: 6633b...1d2

Jeg ble alene for fire år siden. Verden raskt sammen. Jeg hadde vært sterk så lenge. Da mistet jeg alt.

[AnonymBruker]

Hvilken hjelp har du? 
 

Hva gjør du om dagene? 

Anonymkode: 6633b...1d2

[AnonymBruker]

Kupton: Hva tenker du? 

Anonymkode: 6633b...1d2