Ny mestringsstrategi

[stjernestøv]

Hurja skrev (15 minutter siden):

 

Jeg kan feks få en negativ følelse/tanke. Trangen til å handle på den eller fortsette å tenke eller gruble på den er til stede fordi jeg feks sliter med selvbildet. Jeg har feks lett for å tolke andres utsagn eller adferd som at jeg er mindre verd, ting som går på selvbildet mitt. 

Men så sier jeg til meg selv «nå må du velge å tenke/tolke i en positiv retning og ikke la deg rive med - se etter lyset, ikke mørket». 
Da roer den negative tanken/følelsen seg, og i stedet for å få det dårlig pga den, opplever jeg ofte at den tok feil og/eller at jeg ender opp med en mestringsfølelse (som jo er en god følelse og gjør at jeg er fornøyd med meg selv). 

Dette er iallefall min måte å jobbe på, og den funker for meg, men jeg må være bevisst på det, og det tror jeg at jeg må være inntil det skjer automatisk. 

Ikke sikkert den funker for alle. Hadde likt å vite hva slags erfaring kupton har med dette, eller å høre fra andre som den funker for. 

Det er jo ingenting som er bedre enn å klare å snu det negative til noe positivt  Det er bare ikke alltid så lett men man må nok jobbe med det. 

[Eva Sofie]

Anonym 2 skrev (På 16.5.2022 den 13.27):

Dessuten har jeg også lært av farmoren min at man alltid kan snu tankegangen til noe positivt,  når noe negativt skjer. Hun var helt fantastisk til det. Et eksempel jeg har på det var da jeg var 8 år gammel. Jeg var hos farmor, og hun lurte på om jeg kunne hente et glass i et skap hun selv akkurat hadde hengt opp i stua. Jeg åpnet døra i skapet og hele skapet falt ned fra veggen, og alle glassene knuste. Da sa hun: "Det er helt greit, for jeg likte egentlig ikke de glassene,  jeg hadde tenkt til å kaste de. Nå trenger jeg ikke å tenke mer på det" Jeg prøver selv å leve opp til å snu negative ting som skjer til positive ting.

Slik forsøker jeg også å være.Jeg finner oftest det positive også i det folk flest ellers vil synes er trist.F.eks. har det nokså mange fordeler med uurostomi og å være rullestolbruker. Jeg kan jo også komme til å si det mest utroligste ord og setninger, og istedenfor å bli irritert og sette meg ned og gråte, har jeg startet å skrive ned en liste over merkelige uttrykk og ord jeg får liret ut av meg.

Og å se det positive i ulykker slik som din bestemor, gjør jeg også ofte. En gang hadde vi et besøk som klarte å velte et glass på stuebordet hos oss, men det positive det medførte, var at stuebordet ble ryddet... Og det trengtes virkelig  Jeg kunne nok også ha sagt det samme som din bestemor, ser jeg for meg...  Jeg har sagt tilsvarende, f.eks. når et pannekakejern nå nylig bokstavelig talt gikk opp i røyk. Det hadde gjort jobben sin i lang og tro tjeneste.

Endret 23. mai 2022 av Eva Sofie

[Gjest Hurja]

Eva Sofie skrev (1 time siden):

Slik forsøker jeg også å være.Jeg finner oftest det positive også i det folk flest ellers vil synes er trist.F.eks. har det nokså mange fordeler med uurostomi og å være rullestolbruker. Jeg kan jo også komme til å si det mest utroligste ord og setninger, og istedenfor å bli irritert og sette meg ned og gråte, har jeg startet å skrive ned en liste over merkelige uttrykk og ord jeg får liret ut av meg.

Og å se det positive i ulykker slik som din bestemor, gjør jeg også ofte. En gang hadde vi et besøk som klarte å velte et glass på stuebordet hos oss, men det positive det medførte, var at stuebordet ble ryddet... Og det trengtes virkelig  Jeg kunne nok også ha sagt det samme som din bestemor, ser jeg for meg...  Jeg har sagt tilsvarende, f.eks. når et pannekakejern nå nylig bokstavelig talt gikk opp i røyk. Det hadde gjort jobben sin i lang og tro tjeneste.

Sånn er jeg også. Jeg er utrolig tålmodig og positiv når det kommer til sånne ting, ytre ting. Men når det kommer til ting som går på meg som person/selvbilde, har jeg store utfordringer - men som jeg opplever hjelper meg med denne mestringstrategien, håper bare jeg ikke lurer meg selv liksom  

[Gjest Hurja]

I går hadde jeg en dårlig dag pga bl.a  sterke smerter gjennom hele dagen som gjorde meg sliten, men jeg valgte å være positiv/gjøre det beste utav det, og det gjorde at jeg ikke havnet i kjelleren. Jeg har troen på at mye handler om hvordan man velger å ta ting - «man har det som man tar det».

[Eva Sofie]

Hurja skrev (6 timer siden):

I går hadde jeg en dårlig dag pga bl.a  sterke smerter gjennom hele dagen som gjorde meg sliten, men jeg valgte å være positiv/gjøre det beste utav det, og det gjorde at jeg ikke havnet i kjelleren. Jeg har troen på at mye handler om hvordan man velger å ta ting - «man har det som man tar det».

Jeg har hatt mye smerter de siste årene, men ikke siden januar. Ble kvitt smerter etter en operasjon. Men på de mest smertefulle dagene og da jeg ikke ønsket å ta mer smertestillende, minnet jeg meg selv på hvorfor vi mennesker kjenner på smerter. At det faktisk er en livsnødvendig egenskap. Og jeg forsøkte også å si til meg selv at smerter i seg selv ikke kunne drepe... Men ikke lett å holde motet oppe når man ligger i fosterstilling, tårer renner eller kroppen skjelver av smerter... Jeg er glad det smertehelvetet der er over og at de smertene jeg nå strever med bare er en liten brøkdel i forhold...

Men, og dette er viktig, jeg har møtt mennesker som enten selv er så langt nede at de ikke evner å se det positive i egen situasjon - eller at omgivelsene ikke tillater personen å gjøre det ved å stakkarsliggjøre personen, ved å si at "du som ... kan jo ikke..." og på den måten forsterker følelsen av håpløshet og hjelpeløshet. Det er en skummel blanding om disse to skjer samtidig. Det kan skje både innen psykisk og fysisk sykdom, men personlig møter jeg på det i møte med brått påkommen fysiske tilstander. Psyke og soma hører tett sammen.

[Gjest Hurja]

Eva Sofie skrev (På 24.5.2022 den 12.55):

Jeg har hatt mye smerter de siste årene, men ikke siden januar. Ble kvitt smerter etter en operasjon. Men på de mest smertefulle dagene og da jeg ikke ønsket å ta mer smertestillende, minnet jeg meg selv på hvorfor vi mennesker kjenner på smerter. At det faktisk er en livsnødvendig egenskap. Og jeg forsøkte også å si til meg selv at smerter i seg selv ikke kunne drepe... Men ikke lett å holde motet oppe når man ligger i fosterstilling, tårer renner eller kroppen skjelver av smerter... Jeg er glad det smertehelvetet der er over og at de smertene jeg nå strever med bare er en liten brøkdel i forhold...

Men, og dette er viktig, jeg har møtt mennesker som enten selv er så langt nede at de ikke evner å se det positive i egen situasjon - eller at omgivelsene ikke tillater personen å gjøre det ved å stakkarsliggjøre personen, ved å si at "du som ... kan jo ikke..." og på den måten forsterker følelsen av håpløshet og hjelpeløshet. Det er en skummel blanding om disse to skjer samtidig. Det kan skje både innen psykisk og fysisk sykdom, men personlig møter jeg på det i møte med brått påkommen fysiske tilstander. Psyke og soma hører tett sammen.

Jeg har funnet min måte å takle livets utfordringer på. Det er sikkert galt for andre. Men jeg skal fortsette å jobbe på denne måten.