Ambivalent til medisiner.

[stjernestøv]

Er det egentlig noe å gjøre med det? Det er jo slitsomt å hele tiden måtte vurdere om det er noe for meg, om jeg noen gang vil klare meg uten osv. Det er jo en mulighet for det tenker jeg jo alltid, men det har ikke gått så bra hittil. Likevel er jeg ambivalent, vil det noen gang ta slutt eller er jeg bare sånn? 

Jeg har stått på medisiner i et år nå, det er jo ikke verst til å være meg. 

Endret 20. mai 2022 av stjernestøv

[stjernestøv]

Er det flere som har det sånn?

Tok medisinen i kveld men det var motvillig, bare tenker på sist sommer jeg og vil ikke bli så dårlig igjen. Det er det som får meg til å ta det nå, glemmer ikke sist sommer så lett. 

[frosken]

stjernestøv skrev (1 time siden):

Er det egentlig noe å gjøre med det? Det er jo slitsomt å hele tiden måtte vurdere om det er noe for meg, om jeg noen gang vil klare meg uten osv. Det er jo en mulighet for det tenker jeg jo alltid, men det har ikke gått så bra hittil. Likevel er jeg ambivalent, vil det noen gang ta slutt eller er jeg bare sånn? 

Jeg har stått på medisiner i et år nå, det er jo ikke verst til å være meg. 

Jeg tror du må leve med ambivalensen, - og så håper jeg du ikke seponerer, da du jo har prøvd dette mange ganger. 

Synes du har vært flink som ikke har latt ambivalensen få styre valgene dine så lenge!

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (40 minutter siden):

Er det flere som har det sånn?

Tok medisinen i kveld men det var motvillig, bare tenker på sist sommer jeg og vil ikke bli så dårlig igjen. Det er det som får meg til å ta det nå, glemmer ikke sist sommer så lett. 

Det er vel det som ofte til slutt gjør at man kommer ut av den evinnelige ambivalensen. Man må bli styggdårlig først, gjerne flere ganger, før man innser en gang for alle at medisiner er noe man må ta resten av livet.

Anonymkode: 27ce3...3b1

[AnonymBruker]

frosken skrev (1 minutt siden):

Jeg tror du må leve med ambivalensen, - og så håper jeg du ikke seponerer, da du jo har prøvd dette mange ganger. 

Synes du har vært flink som ikke har latt ambivalensen få styre valgene dine så lenge!

Vet du hva som er årsaken til at noen har sånn ambivalens? 

Anonymkode: 27ce3...3b1

[stjernestøv]

frosken skrev (4 minutter siden):

Jeg tror du må leve med ambivalensen, - og så håper jeg du ikke seponerer, da du jo har prøvd dette mange ganger. 

Synes du har vært flink som ikke har latt ambivalensen få styre valgene dine så lenge!

Ja må vel leve med det, det har jo alltid vært sånn og virker ikke til å gå over. Det er det savnet etter det åndelige da og innhold i livet, nå er det tomt men har jo stått på medisiner et år. 

Jo takk for det, skal prøve å fortsette med det. 

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er vel det som ofte til slutt gjør at man kommer ut av den evinnelige ambivalensen. Man må bli styggdårlig først, gjerne flere ganger, før man innser en gang for alle at medisiner er noe man må ta resten av livet.

Anonymkode: 27ce3...3b1

Ja det er vel noe i det, og jeg har blitt dårlig mange ganger men det er sist sommer som har hengt seg opp. Hadde ikke vært så dårlig siden barna var små. 

[Marye]

Jeg tørr ikke slutte på medisinene for å ikke tortureres av stemmer

[emilie321]

stjernestøv skrev (58 minutter siden):

Ja det er vel noe i det, og jeg har blitt dårlig mange ganger men det er sist sommer som har hengt seg opp. Hadde ikke vært så dårlig siden barna var 

Jeg er ofte lei medisinene og bivirkningene, men husker godt sist jeg var syk. Ikke bare var jeg skikkelig syk, men gjorde mye rart og dumt, samt ødela økonomien.  Tanken på å bli så syk igjen holder meg fra å slutte med medisinene. 

[stjernestøv]

Marye skrev (13 timer siden):

Jeg tørr ikke slutte på medisinene for å ikke tortureres av stemmer

Det er jo forståelig. 

[stjernestøv]

emilie321 skrev (12 timer siden):

Jeg er ofte lei medisinene og bivirkningene, men husker godt sist jeg var syk. Ikke bare var jeg skikkelig syk, men gjorde mye rart og dumt, samt ødela økonomien.  Tanken på å bli så syk igjen holder meg fra å slutte med medisinene. 

Ja det er jo en motivasjon når man husker det så godt, man vil jo ikke at det skal skje igjen. 

[emilie321]

stjernestøv skrev (32 minutter siden):

Ja det er jo en motivasjon når man husker det så godt, man vil jo ikke at det skal skje igjen. 

Helt enig!

[stjernestøv]

Men er det vanlig å bli så dårlig at man må holde seg i ting og vegger for å gå når man er såkalt psykotisk? Eller kan det komme av noe annet? Det er jo så skremmende, altså jeg blir så fjern at virkeligheten slår sprekker. Det gjør den noen ganger nå også men jeg klarer jo å gå, legen trodde jo det var psykisk- Det gjorde legen når barna var små og, men kan man bli så dårlig psykisk? Jeg slet jo med lavt blodtrykk og sist sommer, men det gjør jeg nå også. Hva kan det egentlig være? Jeg har ikke fått noen forklaring på det egentlig, psykiatreren trodde jeg hadde fysiske symptomer som jeg tolket feil. Men da må det jo være noe fysisk da? Og hvorfor hjelper det å ta risperdal for det? Det forsvant jo da, vil bare ikke bli sånn igjen. Er det noe galt i hjernen min? 

[Glitter]

stjernestøv skrev (2 timer siden):

Men er det vanlig å bli så dårlig at man må holde seg i ting og vegger for å gå når man er såkalt psykotisk? Eller kan det komme av noe annet? Det er jo så skremmende, altså jeg blir så fjern at virkeligheten slår sprekker. Det gjør den noen ganger nå også men jeg klarer jo å gå, legen trodde jo det var psykisk- Det gjorde legen når barna var små og, men kan man bli så dårlig psykisk? Jeg slet jo med lavt blodtrykk og sist sommer, men det gjør jeg nå også. Hva kan det egentlig være? Jeg har ikke fått noen forklaring på det egentlig, psykiatreren trodde jeg hadde fysiske symptomer som jeg tolket feil. Men da må det jo være noe fysisk da? Og hvorfor hjelper det å ta risperdal for det? Det forsvant jo da, vil bare ikke bli sånn igjen. Er det noe galt i hjernen min? 

Jeg vet ikke, men da jeg fikk psykotiske symptomer av Orfiril så snurret gangen og dørene seg og jeg så dobbelt. Da måtte jeg også holde meg i veggen. 

[stjernestøv]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Jeg vet ikke, men da jeg fikk psykotiske symptomer av Orfiril så snurret gangen og dørene seg og jeg så dobbelt. Da måtte jeg også holde meg i veggen. 

Ok. Det er veldig ubehagelig det der, hadde jeg vist at jeg ikke fikk det igjen hadde jeg kanskje turt å slutte med medisin. Men er så redd for å få det igjen. 

[Glitter]

stjernestøv skrev (1 minutt siden):

Ok. Det er veldig ubehagelig det der, hadde jeg vist at jeg ikke fikk det igjen hadde jeg kanskje turt å slutte med medisin. Men er så redd for å få det igjen. 

Erfaringsmessig så har du jo valgt å begynne igjen mange ganger, så det er jo åpenbart at plagene dine blir for store da. Hvis ikke hadde du jo ikke begynt på medisiner igjen så mange ganger. 

[stjernestøv]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Erfaringsmessig så har du jo valgt å begynne igjen mange ganger, så det er jo åpenbart at plagene dine blir for store da. Hvis ikke hadde du jo ikke begynt på medisiner igjen så mange ganger. 

Ja det er jo sant det, det er bare den tomheten og savnet etter det åndelige men det er vel ikke verdt det å bli dårlig igjen. Blir så usikker gang på gang men det er vel bare sånn jeg er, trenger vel medisiner da. Er bare irritert på meg selv som ikke takler livet uten medisiner, føler meg svak. 

[Gjest Hurja]

stjernestøv skrev (3 minutter siden):

Ja det er jo sant det, det er bare den tomheten og savnet etter det åndelige men det er vel ikke verdt det å bli dårlig igjen. Blir så usikker gang på gang men det er vel bare sånn jeg er, trenger vel medisiner da. Er bare irritert på meg selv som ikke takler livet uten medisiner, føler meg svak. 

Er det sånn en diabetiker skal tenke også? Eller andre som har vært uheldige her i livet og må bruke medisiner for å fungere best mulig? 

[stjernestøv]

Hurja skrev (5 minutter siden):

Er det sånn en diabetiker skal tenke også? Eller andre som har vært uheldige her i livet og må bruke medisiner for å fungere best mulig? 

Nei en diabetiker må jo ha insulin, og er klar over at noen trenger medisiner. Husker jo en healer sa til meg at jeg måtte være sterk for å takle det "evnene mine", derfor føler jeg meg svak. En med nerveproblemer som ikke takler det. 

[Gjest Hurja]

stjernestøv skrev (4 minutter siden):

Nei en diabetiker må jo ha insulin, og er klar over at noen trenger medisiner. Husker jo en healer sa til meg at jeg måtte være sterk for å takle det "evnene mine", derfor føler jeg meg svak. En med nerveproblemer som ikke takler det. 

Jeg synes ikke du er svak ❤️ Du har vært flink som har stått på medisiner lenge nå, det er et klokt valg ❤️