Gå til innhold

Ambivalent til medisiner.


stjernestøv

Anbefalte innlegg

stjernestøv
Skrevet (endret)

Er det egentlig noe å gjøre med det? Det er jo slitsomt å hele tiden måtte vurdere om det er noe for meg, om jeg noen gang vil klare meg uten osv. Det er jo en mulighet for det tenker jeg jo alltid, men det har ikke gått så bra hittil. Likevel er jeg ambivalent, vil det noen gang ta slutt eller er jeg bare sånn? 

Jeg har stått på medisiner i et år nå, det er jo ikke verst til å være meg. 

Endret av stjernestøv
Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

stjernestøv

Er det flere som har det sånn?

Tok medisinen i kveld men det var motvillig, bare tenker på sist sommer jeg og vil ikke bli så dårlig igjen. Det er det som får meg til å ta det nå, glemmer ikke sist sommer så lett. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
frosken
stjernestøv skrev (1 time siden):

Er det egentlig noe å gjøre med det? Det er jo slitsomt å hele tiden måtte vurdere om det er noe for meg, om jeg noen gang vil klare meg uten osv. Det er jo en mulighet for det tenker jeg jo alltid, men det har ikke gått så bra hittil. Likevel er jeg ambivalent, vil det noen gang ta slutt eller er jeg bare sånn? 

Jeg har stått på medisiner i et år nå, det er jo ikke verst til å være meg. 

Jeg tror du må leve med ambivalensen, - og så håper jeg du ikke seponerer, da du jo har prøvd dette mange ganger. 

Synes du har vært flink som ikke har latt ambivalensen få styre valgene dine så lenge!

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
stjernestøv skrev (40 minutter siden):

Er det flere som har det sånn?

Tok medisinen i kveld men det var motvillig, bare tenker på sist sommer jeg og vil ikke bli så dårlig igjen. Det er det som får meg til å ta det nå, glemmer ikke sist sommer så lett. 

Det er vel det som ofte til slutt gjør at man kommer ut av den evinnelige ambivalensen. Man må bli styggdårlig først, gjerne flere ganger, før man innser en gang for alle at medisiner er noe man må ta resten av livet.

Anonymkode: 27ce3...3b1

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
frosken skrev (1 minutt siden):

Jeg tror du må leve med ambivalensen, - og så håper jeg du ikke seponerer, da du jo har prøvd dette mange ganger. 

Synes du har vært flink som ikke har latt ambivalensen få styre valgene dine så lenge!

Vet du hva som er årsaken til at noen har sånn ambivalens? 

Anonymkode: 27ce3...3b1

Lenke til innlegg
Del på andre sider
stjernestøv
frosken skrev (4 minutter siden):

Jeg tror du må leve med ambivalensen, - og så håper jeg du ikke seponerer, da du jo har prøvd dette mange ganger. 

Synes du har vært flink som ikke har latt ambivalensen få styre valgene dine så lenge!

Ja må vel leve med det, det har jo alltid vært sånn og virker ikke til å gå over. Det er det savnet etter det åndelige da og innhold i livet, nå er det tomt men har jo stått på medisiner et år. 

Jo takk for det, skal prøve å fortsette med det. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

stjernestøv
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er vel det som ofte til slutt gjør at man kommer ut av den evinnelige ambivalensen. Man må bli styggdårlig først, gjerne flere ganger, før man innser en gang for alle at medisiner er noe man må ta resten av livet.

Anonymkode: 27ce3...3b1

Ja det er vel noe i det, og jeg har blitt dårlig mange ganger men det er sist sommer som har hengt seg opp. Hadde ikke vært så dårlig siden barna var små. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
emilie321
stjernestøv skrev (58 minutter siden):

Ja det er vel noe i det, og jeg har blitt dårlig mange ganger men det er sist sommer som har hengt seg opp. Hadde ikke vært så dårlig siden barna var 

Jeg er ofte lei medisinene og bivirkningene, men husker godt sist jeg var syk. Ikke bare var jeg skikkelig syk, men gjorde mye rart og dumt, samt ødela økonomien.  Tanken på å bli så syk igjen holder meg fra å slutte med medisinene. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
stjernestøv
Marye skrev (13 timer siden):

Jeg tørr ikke slutte på medisinene for å ikke tortureres av stemmer

Det er jo forståelig. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
stjernestøv
emilie321 skrev (12 timer siden):

Jeg er ofte lei medisinene og bivirkningene, men husker godt sist jeg var syk. Ikke bare var jeg skikkelig syk, men gjorde mye rart og dumt, samt ødela økonomien.  Tanken på å bli så syk igjen holder meg fra å slutte med medisinene. 

Ja det er jo en motivasjon når man husker det så godt, man vil jo ikke at det skal skje igjen. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
emilie321
stjernestøv skrev (32 minutter siden):

Ja det er jo en motivasjon når man husker det så godt, man vil jo ikke at det skal skje igjen. 

Helt enig!

Lenke til innlegg
Del på andre sider
stjernestøv

Men er det vanlig å bli så dårlig at man må holde seg i ting og vegger for å gå når man er såkalt psykotisk? Eller kan det komme av noe annet? Det er jo så skremmende, altså jeg blir så fjern at virkeligheten slår sprekker. Det gjør den noen ganger nå også men jeg klarer jo å gå, legen trodde jo det var psykisk- Det gjorde legen når barna var små og, men kan man bli så dårlig psykisk? Jeg slet jo med lavt blodtrykk og sist sommer, men det gjør jeg nå også. Hva kan det egentlig være? Jeg har ikke fått noen forklaring på det egentlig, psykiatreren trodde jeg hadde fysiske symptomer som jeg tolket feil. Men da må det jo være noe fysisk da? Og hvorfor hjelper det å ta risperdal for det? Det forsvant jo da, vil bare ikke bli sånn igjen. Er det noe galt i hjernen min? 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Glitter
stjernestøv skrev (2 timer siden):

Men er det vanlig å bli så dårlig at man må holde seg i ting og vegger for å gå når man er såkalt psykotisk? Eller kan det komme av noe annet? Det er jo så skremmende, altså jeg blir så fjern at virkeligheten slår sprekker. Det gjør den noen ganger nå også men jeg klarer jo å gå, legen trodde jo det var psykisk- Det gjorde legen når barna var små og, men kan man bli så dårlig psykisk? Jeg slet jo med lavt blodtrykk og sist sommer, men det gjør jeg nå også. Hva kan det egentlig være? Jeg har ikke fått noen forklaring på det egentlig, psykiatreren trodde jeg hadde fysiske symptomer som jeg tolket feil. Men da må det jo være noe fysisk da? Og hvorfor hjelper det å ta risperdal for det? Det forsvant jo da, vil bare ikke bli sånn igjen. Er det noe galt i hjernen min? 

Jeg vet ikke, men da jeg fikk psykotiske symptomer av Orfiril så snurret gangen og dørene seg og jeg så dobbelt. Da måtte jeg også holde meg i veggen. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
stjernestøv
Glitter skrev (1 minutt siden):

Jeg vet ikke, men da jeg fikk psykotiske symptomer av Orfiril så snurret gangen og dørene seg og jeg så dobbelt. Da måtte jeg også holde meg i veggen. 

Ok. Det er veldig ubehagelig det der, hadde jeg vist at jeg ikke fikk det igjen hadde jeg kanskje turt å slutte med medisin. Men er så redd for å få det igjen. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Glitter
stjernestøv skrev (1 minutt siden):

Ok. Det er veldig ubehagelig det der, hadde jeg vist at jeg ikke fikk det igjen hadde jeg kanskje turt å slutte med medisin. Men er så redd for å få det igjen. 

Erfaringsmessig så har du jo valgt å begynne igjen mange ganger, så det er jo åpenbart at plagene dine blir for store da. Hvis ikke hadde du jo ikke begynt på medisiner igjen så mange ganger. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
stjernestøv
Glitter skrev (1 minutt siden):

Erfaringsmessig så har du jo valgt å begynne igjen mange ganger, så det er jo åpenbart at plagene dine blir for store da. Hvis ikke hadde du jo ikke begynt på medisiner igjen så mange ganger. 

Ja det er jo sant det, det er bare den tomheten og savnet etter det åndelige men det er vel ikke verdt det å bli dårlig igjen. Blir så usikker gang på gang men det er vel bare sånn jeg er, trenger vel medisiner da. Er bare irritert på meg selv som ikke takler livet uten medisiner, føler meg svak. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Hurja
stjernestøv skrev (3 minutter siden):

Ja det er jo sant det, det er bare den tomheten og savnet etter det åndelige men det er vel ikke verdt det å bli dårlig igjen. Blir så usikker gang på gang men det er vel bare sånn jeg er, trenger vel medisiner da. Er bare irritert på meg selv som ikke takler livet uten medisiner, føler meg svak. 

Er det sånn en diabetiker skal tenke også? Eller andre som har vært uheldige her i livet og må bruke medisiner for å fungere best mulig? 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
stjernestøv
Hurja skrev (5 minutter siden):

Er det sånn en diabetiker skal tenke også? Eller andre som har vært uheldige her i livet og må bruke medisiner for å fungere best mulig? 

Nei en diabetiker må jo ha insulin, og er klar over at noen trenger medisiner. Husker jo en healer sa til meg at jeg måtte være sterk for å takle det "evnene mine", derfor føler jeg meg svak. En med nerveproblemer som ikke takler det. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Hurja
stjernestøv skrev (4 minutter siden):

Nei en diabetiker må jo ha insulin, og er klar over at noen trenger medisiner. Husker jo en healer sa til meg at jeg måtte være sterk for å takle det "evnene mine", derfor føler jeg meg svak. En med nerveproblemer som ikke takler det. 

Jeg synes ikke du er svak ❤️ Du har vært flink som har stått på medisiner lenge nå, det er et klokt valg ❤️

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...