Gå til innhold

Ubevisst redd for psykisk smerte


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Hei! Jeg tenkte ta opp med psykologen det med at jeg er ubevisst redd for psykisk smerte. Men så lurer jeg egentlig på om det jeg har skrevet gir mening? Så jeg håpet på noen tilbakemeldinger fra dere på om det er forståelig eller ikke, og om jeg eventuelt burde endre på noe.

"Det vi snakket litt om sist at om man ikke hadde noen alternativer (som innleggelse, selvskading, selvmord, samtaleterapi) så ville man til slutt kommet seg ut av depresjon på egenhånd. Men det som er er at når jeg har det psykisk vondt så blir jeg ubevisst redd og gjør alt jeg kan for å komme meg unna og er til og med villig til å ta selvmord. Men psykisk smerte er jo egentlig ikke så skremmende om man setter det i perspektiv? For det er jo hvordan man reagerer på den smerten man føler som kan bli skummelt? Og man klarer jo egentlig holde ut uten å selvskade eller ta selvmord eller annet, det bare føles ikke slik ut når det står på som verst. Sånn reelt sett. Jeg tror jeg egentlig er mest redd for å miste kontrollen…"

Anonymkode: 10f4d...343

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hei! Jeg tenkte ta opp med psykologen det med at jeg er ubevisst redd for psykisk smerte. Men så lurer jeg egentlig på om det jeg har skrevet gir mening? Så jeg håpet på noen tilbakemeldinger fra dere på om det er forståelig eller ikke, og om jeg eventuelt burde endre på noe.

"Det vi snakket litt om sist at om man ikke hadde noen alternativer (som innleggelse, selvskading, selvmord, samtaleterapi) så ville man til slutt kommet seg ut av depresjon på egenhånd. Men det som er er at når jeg har det psykisk vondt så blir jeg ubevisst redd og gjør alt jeg kan for å komme meg unna og er til og med villig til å ta selvmord. Men psykisk smerte er jo egentlig ikke så skremmende om man setter det i perspektiv? For det er jo hvordan man reagerer på den smerten man føler som kan bli skummelt? Og man klarer jo egentlig holde ut uten å selvskade eller ta selvmord eller annet, det bare føles ikke slik ut når det står på som verst. Sånn reelt sett. Jeg tror jeg egentlig er mest redd for å miste kontrollen…"

Anonymkode: 10f4d...343

Du ser ut til å være ved kjernen ved noe - bra jobbet! ... Men hva tror du ville skjedd om du faktisk skulle mistet kontrollen? Er det en irrasjonell angst det også?

Jeg kan bare snakke for egen del, men de ganger jeg har vært redd for å miste kontroll over situasjonen, har jeg valgt å teste det ut i terapirommet. Da har det ofte endt med at jeg mot slutten av timen smiler litt skjevt og kan si at "verden eksisterer ennå" eller at terapeuten kan si litt spøkefullt at "det ser ut som at du overlevde dette?". Angsten for angsten, altså å miste kontrollen, viser seg mange ganger å vokse seg ekstremt mye større i hodet - kanskje fordi vi har unngått det i alle år? Bare en liten tanke...

Ønsker deg lykke til med å utforske tankene dine videre sammen med terapeuten din. Virker som om du jobber bra mellom timene :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...