"Vi kan ikke holde deg tilbake"

[AnonymBruker]

Jeg skal forsøke gjøre en lang historie kort. Jeg var først innlagt på DPS, så ble jeg overflyttet til akuttpost på tvang. Etter å ha vært der i noen dager fikk jeg komme tilbake til DPS. Nå i dag ble jeg utskrevet. Det jeg synes var litt rart var at de i utskrivelses samtalen i dag sa at de ikke kunne holde meg der/tilbake. Men det var jo akkurat det de gjorde sist? Så, hva skjer egentlig?

Anonymkode: 4fe81...dee

[AnonymBruker]

De vil at du tar ansvar for eget liv selv. Skulle da bare mangle. Du er voksen og bestemmer selv om du vil leve eller dø. 

Anonymkode: 95b09...037

[Glitter]

Vil anta de tenker at de ikke kan holde deg tilbake til evig tid. Før eller siden må man jo skrives ut og da de det så brutalt at valget om å leve eller dø har man selv. 

Å holde noen igjen som forsøk i en akuttfase er én ting, men det har ikke noe for seg over lang tid.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

De vil at du tar ansvar for eget liv selv. Skulle da bare mangle. Du er voksen og bestemmer selv om du vil leve eller dø. 

Anonymkode: 95b09...037

 

Glitter skrev (16 minutter siden):

Vil anta de tenker at de ikke kan holde deg tilbake til evig tid. Før eller siden må man jo skrives ut og da de det så brutalt at valget om å leve eller dø har man selv. 

Å holde noen igjen som forsøk i en akuttfase er én ting, men det har ikke noe for seg over lang tid.

Ja, det er jo sant. Men hva kan jeg gjøre dersom jeg nå angrer meg? Jeg har jo fortsatt en plan og et ønske om å dø, men jeg føler jeg trenger hjelp til å klare komme meg igjennom det. I samtalen følte jeg verken at det hadde vært til hjelp å være der eller tro på at jeg var mulig å hjelpe. Det har jeg fortsatt ikke, men jeg har fått en slags redsel for å dø nå. 

Anonymkode: 4fe81...dee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

 

Ja, det er jo sant. Men hva kan jeg gjøre dersom jeg nå angrer meg? Jeg har jo fortsatt en plan og et ønske om å dø, men jeg føler jeg trenger hjelp til å klare komme meg igjennom det. I samtalen følte jeg verken at det hadde vært til hjelp å være der eller tro på at jeg var mulig å hjelpe. Det har jeg fortsatt ikke, men jeg har fått en slags redsel for å dø nå. 

Anonymkode: 4fe81...dee

Eller jeg har vel egentlig svaret på dette selv. Holde ut hjemme eller be om innleggelse på akuttpost og håpe der er plass. 

Anonymkode: 4fe81...dee

[Glitter]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 

Ja, det er jo sant. Men hva kan jeg gjøre dersom jeg nå angrer meg? Jeg har jo fortsatt en plan og et ønske om å dø, men jeg føler jeg trenger hjelp til å klare komme meg igjennom det. I samtalen følte jeg verken at det hadde vært til hjelp å være der eller tro på at jeg var mulig å hjelpe. Det har jeg fortsatt ikke, men jeg har fått en slags redsel for å dø nå. 

Anonymkode: 4fe81...dee

Dersom du angrer på å skulle ta selvmord? Da gjelder det å prøve å finne andre ting å fokusere på. Jeg er nok ikke helt rett person til å svare på dette da, men. Jeg er i hvert fall avhengig av å feks trene for å klare å holde meg passelig i vater. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Eller jeg har vel egentlig svaret på dette selv. Holde ut hjemme eller be om innleggelse på akuttpost og håpe der er plass. 

Anonymkode: 4fe81...dee

Hva er det du får ut av å være på en akutttavdeling blant masse ropene, utagerende psykotiske folk? 

Anonymkode: bdd44...c62

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Dersom du angrer på å skulle ta selvmord? Da gjelder det å prøve å finne andre ting å fokusere på. Jeg er nok ikke helt rett person til å svare på dette da, men. Jeg er i hvert fall avhengig av å feks trene for å klare å holde meg passelig i vater. 

Jeg tenkte mest på at jeg angrer på at jeg skrev seg ut. Men det blir vel forsåvidt det samme som å angre på å skulle ta selvmord. For når jeg hadde bestemt meg for det ville jeg ikke ha hjelp, men nå er jeg mer ambivalent og vil ha hjelp. 

Anonymkode: 4fe81...dee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva er det du får ut av å være på en akutttavdeling blant masse ropene, utagerende psykotiske folk? 

Anonymkode: bdd44...c62

Ikke så mye, men det holder meg i alle fall i live.

Anonymkode: 4fe81...dee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ikke så mye, men det holder meg i alle fall i live.

Anonymkode: 4fe81...dee

Ja men så skrives du jo ut etter en dag eller 2 eller 5 og da er du like suicidal vel? Så hjelper det i lengden? 

Anonymkode: bdd44...c62

[AnonymBruker]

Ikke ta selvmord vår så snill. Det er mange som er glade i deg. Og livet kan etterhvert bli bedre. Har du fastlege? eller så burde du evetuelt gå på legevakten

 

Tips til å holde ut: se en serie, strikke, piano, tegne, hør på en podkast

Anonymkode: 67f91...d93

[AnonymBruker]

Livet ditt er jo det samme om 5 dager så 

Anonymkode: bdd44...c62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja men så skrives du jo ut etter en dag eller 2 eller 5 og da er du like suicidal vel? Så hjelper det i lengden? 

Anonymkode: bdd44...c62

Du har et poeng. Men likevel kan noen dager hjelpe. Utenom det har jeg ofte fått plass på DPS så da blir det en lengre innleggelse der.

Anonymkode: 4fe81...dee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ikke ta selvmord vår så snill. Det er mange som er glade i deg. Og livet kan etterhvert bli bedre. Har du fastlege? eller så burde du evetuelt gå på legevakten

 

Tips til å holde ut: se en serie, strikke, piano, tegne, hør på en podkast

Anonymkode: 67f91...d93

Jeg tenker kontakte fastlege eller legevakt dersom jeg trenger det. Men akkurat nå går det fint å være hjemme. 

Anonymkode: 4fe81...dee

[Glitter]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg tenkte mest på at jeg angrer på at jeg skrev seg ut. Men det blir vel forsåvidt det samme som å angre på å skulle ta selvmord. For når jeg hadde bestemt meg for det ville jeg ikke ha hjelp, men nå er jeg mer ambivalent og vil ha hjelp. 

Anonymkode: 4fe81...dee

Blir litt forvirret nå. Hadde ikke du utskrivelsesdag i dag? At det ikke var du selv som valgte å skrive deg ut? 

Eller blander jeg deg med en annen nå? 

Det er veldig vanlig å være ambivalent. Fordi man har jo gjerne lyst til å leve dersom livet bare kan få bli bedre. Blir det bedre, vil man jo ikke dø. Men så er det jo følelsen av at det ikke kam bli bedre, som gjør at man gir opp å ville leve. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (6 minutter siden):

Blir litt forvirret nå. Hadde ikke du utskrivelsesdag i dag? At det ikke var du selv som valgte å skrive deg ut? 

Eller blander jeg deg med en annen nå? 

Det er veldig vanlig å være ambivalent. Fordi man har jo gjerne lyst til å leve dersom livet bare kan få bli bedre. Blir det bedre, vil man jo ikke dø. Men så er det jo følelsen av at det ikke kam bli bedre, som gjør at man gir opp å ville leve. 

Jo, jeg hadde utskrivelsesdag i dag, men jeg hadde mulighet til å si at jeg ønsket lengre innleggelse da datoen ble satt. Men da ønsket jeg ikke det. Men det er jo uansett ikke noe en kan gjøre noe med nå. 

Ja, det er akkurat slik det er... 

Anonymkode: 4fe81...dee

[Glitter]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jo, jeg hadde utskrivelsesdag i dag, men jeg hadde mulighet til å si at jeg ønsket lengre innleggelse da datoen ble satt. Men da ønsket jeg ikke det. Men det er jo uansett ikke noe en kan gjøre noe med nå. 

Ja, det er akkurat slik det er... 

Anonymkode: 4fe81...dee

Åja sånn sett. Jeg trodde ikke du hadde fått mulighet til det. 

Men hjelpen er der dersom du skulle trenge det. Men husk at overgangen til å komme hjem kan være ekstra tøff for mange, så om det blir ekstra tøft nå, så kan det være at det demper seg i løpet av et par dager når du har fått tilpasset deg til å være hjemme igjen. Så se om du kan klare å komme deg gjennom de første dagene hjemme, for å se om du klarer å heller komme i gang med litt hverdag igjen enn å bli innlagt på nytt. 

Kan du feks prøve å bestemme deg for at du skal gi det en sjanse i helgen? Så tar du ny vurdering på mandag om du trenger mer hjelp?

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 time siden):

Åja sånn sett. Jeg trodde ikke du hadde fått mulighet til det. 

Men hjelpen er der dersom du skulle trenge det. Men husk at overgangen til å komme hjem kan være ekstra tøff for mange, så om det blir ekstra tøft nå, så kan det være at det demper seg i løpet av et par dager når du har fått tilpasset deg til å være hjemme igjen. Så se om du kan klare å komme deg gjennom de første dagene hjemme, for å se om du klarer å heller komme i gang med litt hverdag igjen enn å bli innlagt på nytt. 

Kan du feks prøve å bestemme deg for at du skal gi det en sjanse i helgen? Så tar du ny vurdering på mandag om du trenger mer hjelp?

Ja, det er tøft å komme hjem. Jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg. Og det føles så utrygt. Men jeg lover deg, jeg skal gi det en sjanse frem til mandag.

Anonymkode: 4fe81...dee

[Glitter]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Ja, det er tøft å komme hjem. Jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg. Og det føles så utrygt. Men jeg lover deg, jeg skal gi det en sjanse frem til mandag.

Anonymkode: 4fe81...dee

Så bra! Håper du får det så greit som mulig. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (Akkurat nå):

Så bra! Håper du får det så greit som mulig. 

Takk 🙂

Anonymkode: 4fe81...dee