Gå til innhold

Hva gjør at man kan gå fra velfungerende til katastrofe med stort behov for hjelp?


Anbefalte innlegg

Jeg har tenkt en del på det som står i overskriften her. Jeg var velfungerende frem til jeg ble 21. Etter dette ble jeg helt katastrofe med stort behov for hjelp i psykiatrien. Selvmordsforsøk, lange innleggelser, hjelp til å holde leiligheten i orden, ja... Hva er det som gjør dette egnetlig?

Anonymkode: e9b32...de8

Fortsetter under...

Du vet trolig best selv hva som er årsak i din situasjon og hva ditt liv har inneholdt som har ledet til det utfallet. Du vet også bedre enn oss hva slags diagnoser du har og hva slags hjelp du har behov for. Ingen andre kan svare på dine spørsmål her inne. Kun deg og eventuelle behandlere. Årsakene til at man kan gå fra velfungerende til dysfungerende er sammensatte og høyst individuelle. Lar seg ikke sammenfatte i et generelt svar. 

Anonymkode: d0f7b...7e8

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Egentlig ingenting. 

Anonymkode: e9b32...de8

Så ikke noe traume eller noe? 

Og hva mener du med at du ble "katastrofe"? Kanskje du rett og slett ikke tålte å måtte bli voksen, studere/jobbe og klare deg selv? 

Har du ikke hatt noe som helst kontakt med psykiatrien før 21år?

Anonymkode: 68c10...0ca

Debutalder for psykiatriske diagnoser kan variere. Dette med å være velfungerende kan for noen gå på helsa løs i form av å  kjøre på til det blir for mye, noe som resulterer  i at man til slutt krasjer i den berømmelige veggen. Belastningen på hjernen kan bli så stor at det aktiverer en eksisterende predisposisjon for enkelte sykdommer.  

Annonse

Samme skjedde meg da jeg var 25 og gikk fra far til mine barn. I journalen skrev de at jeg hadde at alvorlig og dramatisk funksjonsfall. 

Jeg har slitt fra jeg var barn, men jeg klarte å tvinge meg gjennom livet og livets krav likevel. Utdanning, jobb, barn osv. 

Hos meg startet det vel med at jeg gikk i bakken av at alle reaksjoner på forholdet jeg hadde vært i kom, og det utløste den mest alvorlige depresjonen jeg har hatt. Det utløste også symptomer på borderline, ble hypoman etter hvert osv. Før dette var det kun tilbakevendende depresjoner jeg hadde, og de oppsøkte jeg aldri hjelp for. Det falt meg ikke inn. 

Det er nok veldig ulikt fra person til person hva som er akkurat årsak til at det ble sånn, men. Sånn var det for meg i hvert fall. 

Endret av Glitter

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...