Gå til innhold

Jeg blir så humørmessig påvirket av andre


AnonymBruker
 Del

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Noe som er litt plagsomt. Foreks min mor kontrollerer stadig hva jeg gjør på, ringer eller sender stadig smser der hun graver og spør. Det kan påvirke humøret mitt. Skal ikke mer til. Er glad i min mor, men jeg føler meg som et lite barn når hun holder på sånn. Jeg er nesten 50 år. 

Klarer dere å koble ut?  Jeg kan også bli plaget av forventningspress, bekymre meg for hva andre kan tenke osv? Prøver å bli flinkere å slutte med det. Noen råd og tips for hvordan koble bedre ut? 

Anonymkode: ac935...0dd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Vhanja

Min mor kan være masete med telefoner. Jeg har generelt sett alltid lyden av på min mobil. Hvis jeg ikke ønsker å være på SoMe eller prate i telefonen så lar jeg bare mobilen være. Da får jeg ikke med meg om noen melder/ringer og kan derfor heller ikke bli påvirket av dem.

Så ringer jeg dem opp igjen når det passer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
Vhanja skrev (7 timer siden):

Min mor kan være masete med telefoner. Jeg har generelt sett alltid lyden av på min mobil. Hvis jeg ikke ønsker å være på SoMe eller prate i telefonen så lar jeg bare mobilen være. Da får jeg ikke med meg om noen melder/ringer og kan derfor heller ikke bli påvirket av dem.

Så ringer jeg dem opp igjen når det passer.

Høres ut som en god løsning. Men samtidig kan det bli et problem å gjøre den taktikken med min mor. Dersom hun ikke får kontakt med meg, så får hun såpass panikk at hun begynner å kontakte andre og spørre om de kan se til meg, eller om de vet hvorfor jeg ikke svarer. Ganske frustrerende. 

Godt å høre at jeg er ikke alene om å ha en mor som maser. Hun snakker til meg på en måte som får meg til å føle meg ganske så liten. Jeg nærmer meg 50 år. Jeg var på en reise om dagen. Var med min samboer, men dro alene hjem med fly. Da begynte hun å mase den 5 km lange veien fra flyplassen om jeg klarte å finne hjem til huset mitt derfra. Fikk meldinger som dette: "Lise, er du landet?" . " Lise, finner du veien hjem?" Jeg skrev "ja selvfølgelig. Jeg er jo godt kjent fra flyplass og hjem". "Ok, skriv med en gang du er hjemme, eller ring slik at jeg kan høre at du er kommet vel hjem". "Det kan ta litt tid, for jeg må innom å handle litt på en butikk på veien. Det går helt fint. Finner frem". Da jeg kommer hjem så ringer hun plutselig. "Er du kommet tryggt inn døren nå?" Ja, det er jeg. "Du er flink , Lise". Så blir det flere godnatt meldinger før jeg skal legge meg. Samme er det når jeg skal på jobb. "God morgen, skal du på jobb i dag?" Ja, skriver jeg. "Du er flink". Og så "ha en god kveld" på slutten av arbeidsdagen min. Da venter hun at jeg svarer tilbake, men jo senere jeg venter så kommer det flere meldinger inn i mellomtiden der hun vil høre om jeg har kommet tryggt hjem fra jobben. Sånn har jeg det gående hver dag. I går ringte hun meg å spurte om hvorfor min datter ikke var blitt samboer med kjæresten. Hun var bekymret for min søster sin datter var samboer da hun var like gammel som min datter. Hun mener at min datter burde være rask med å flytte inn til sin kjæreste. Jeg sa at de må få ta tiden til hjelp. 

Kan bli litt mye av og til med all masingen, men jeg vet at en dag så kan jeg risikere at jeg mister min mor. Derfor så vil jeg ikke være ufin mot henne, selv om jeg synes at meldingene hennes er litt ubehagelige og mange kontrollerende meldinger innimellom. Men jeg må nok ta litt hensyn til meg selv også. Som du sier : Jeg mener at det kan være riktig å bare vise henne at jeg er ikke tilgjengelig hele tiden. Vet ikke om din mor driver på akkurat på samme måte, men tror det er en del av å være mamma å forsøke å ha kontroll. 

 

 

Anonymkode: ac935...0dd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glitter
AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Høres ut som en god løsning. Men samtidig kan det bli et problem å gjøre den taktikken med min mor. Dersom hun ikke får kontakt med meg, så får hun såpass panikk at hun begynner å kontakte andre og spørre om de kan se til meg, eller om de vet hvorfor jeg ikke svarer. Ganske frustrerende. 

Godt å høre at jeg er ikke alene om å ha en mor som maser. Hun snakker til meg på en måte som får meg til å føle meg ganske så liten. Jeg nærmer meg 50 år. Jeg var på en reise om dagen. Var med min samboer, men dro alene hjem med fly. Da begynte hun å mase den 5 km lange veien fra flyplassen om jeg klarte å finne hjem til huset mitt derfra. Fikk meldinger som dette: "Lise, er du landet?" . " Lise, finner du veien hjem?" Jeg skrev "ja selvfølgelig. Jeg er jo godt kjent fra flyplass og hjem". "Ok, skriv med en gang du er hjemme, eller ring slik at jeg kan høre at du er kommet vel hjem". "Det kan ta litt tid, for jeg må innom å handle litt på en butikk på veien. Det går helt fint. Finner frem". Da jeg kommer hjem så ringer hun plutselig. "Er du kommet tryggt inn døren nå?" Ja, det er jeg. "Du er flink , Lise". Så blir det flere godnatt meldinger før jeg skal legge meg. Samme er det når jeg skal på jobb. "God morgen, skal du på jobb i dag?" Ja, skriver jeg. "Du er flink". Og så "ha en god kveld" på slutten av arbeidsdagen min. Da venter hun at jeg svarer tilbake, men jo senere jeg venter så kommer det flere meldinger inn i mellomtiden der hun vil høre om jeg har kommet tryggt hjem fra jobben. Sånn har jeg det gående hver dag. I går ringte hun meg å spurte om hvorfor min datter ikke var blitt samboer med kjæresten. Hun var bekymret for min søster sin datter var samboer da hun var like gammel som min datter. Hun mener at min datter burde være rask med å flytte inn til sin kjæreste. Jeg sa at de må få ta tiden til hjelp. 

Kan bli litt mye av og til med all masingen, men jeg vet at en dag så kan jeg risikere at jeg mister min mor. Derfor så vil jeg ikke være ufin mot henne, selv om jeg synes at meldingene hennes er litt ubehagelige og mange kontrollerende meldinger innimellom. Men jeg må nok ta litt hensyn til meg selv også. Som du sier : Jeg mener at det kan være riktig å bare vise henne at jeg er ikke tilgjengelig hele tiden. Vet ikke om din mor driver på akkurat på samme måte, men tror det er en del av å være mamma å forsøke å ha kontroll. 

 

 

Anonymkode: ac935...0dd

Det er ikke det at hun sliter med angst da? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Høres ut som en god løsning. Men samtidig kan det bli et problem å gjøre den taktikken med min mor. Dersom hun ikke får kontakt med meg, så får hun såpass panikk at hun begynner å kontakte andre og spørre om de kan se til meg, eller om de vet hvorfor jeg ikke svarer. Ganske frustrerende. 

Godt å høre at jeg er ikke alene om å ha en mor som maser. Hun snakker til meg på en måte som får meg til å føle meg ganske så liten. Jeg nærmer meg 50 år. Jeg var på en reise om dagen. Var med min samboer, men dro alene hjem med fly. Da begynte hun å mase den 5 km lange veien fra flyplassen om jeg klarte å finne hjem til huset mitt derfra. Fikk meldinger som dette: "Lise, er du landet?" . " Lise, finner du veien hjem?" Jeg skrev "ja selvfølgelig. Jeg er jo godt kjent fra flyplass og hjem". "Ok, skriv med en gang du er hjemme, eller ring slik at jeg kan høre at du er kommet vel hjem". "Det kan ta litt tid, for jeg må innom å handle litt på en butikk på veien. Det går helt fint. Finner frem". Da jeg kommer hjem så ringer hun plutselig. "Er du kommet tryggt inn døren nå?" Ja, det er jeg. "Du er flink , Lise". Så blir det flere godnatt meldinger før jeg skal legge meg. Samme er det når jeg skal på jobb. "God morgen, skal du på jobb i dag?" Ja, skriver jeg. "Du er flink". Og så "ha en god kveld" på slutten av arbeidsdagen min. Da venter hun at jeg svarer tilbake, men jo senere jeg venter så kommer det flere meldinger inn i mellomtiden der hun vil høre om jeg har kommet tryggt hjem fra jobben. Sånn har jeg det gående hver dag. I går ringte hun meg å spurte om hvorfor min datter ikke var blitt samboer med kjæresten. Hun var bekymret for min søster sin datter var samboer da hun var like gammel som min datter. Hun mener at min datter burde være rask med å flytte inn til sin kjæreste. Jeg sa at de må få ta tiden til hjelp. 

Kan bli litt mye av og til med all masingen, men jeg vet at en dag så kan jeg risikere at jeg mister min mor. Derfor så vil jeg ikke være ufin mot henne, selv om jeg synes at meldingene hennes er litt ubehagelige og mange kontrollerende meldinger innimellom. Men jeg må nok ta litt hensyn til meg selv også. Som du sier : Jeg mener at det kan være riktig å bare vise henne at jeg er ikke tilgjengelig hele tiden. Vet ikke om din mor driver på akkurat på samme måte, men tror det er en del av å være mamma å forsøke å ha kontroll. 

 

 

Anonymkode: ac935...0dd

Herregud stakkars deg. Har hun alltid vært sånn? Blir du ikke rasende? Min mor holder også på sånn og jeg holder på å klikke. 

Anonymkode: 06fba...d67

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
Glitter skrev (29 minutter siden):

Det er ikke det at hun sliter med angst da? 

Hun er 75 år. Kan være at det er alderen. Hun er blitt mer og mer bekymret med årene. Men hun har alltid vært litt sånn, men er blitt verre. 

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Herregud stakkars deg. Har hun alltid vært sånn? Blir du ikke rasende? Min mor holder også på sånn og jeg holder på å klikke. 

Anonymkode: 06fba...d67

Jeg ventet med å svare på dagens god natt melding. Da ringte hun meg. Jeg var trøtt i dag etter jobbing. Men tok telefonen. Går det bra? spurte hun. Ja, det går bra med meg svarte jeg.  Du høres så trøtt ut sa hun. Ja jeg jobber så mye ,sa jeg. Du er jammen virkelig flink , sa hun.  Også gjentar hun det flere ganger. Jobber du i morgen, spurte hun. Jeg tok en liten løgn.  Jeg har fri I morgen, men ville ikke at hun skulle vite det for da blir det så mye meldinger og telefoner  så jeg sa at jeg skulle jobbe. 

Slitsomt. Men fikk dårlig samvittighet av at jeg virket trøtt ut i stemmen. Men sånn er det. Jeg ønsker aldri å være stygg eller fornærmende mot henne tiltross for at jeg er stresset av å bli behandlet som et lite barn. 

Anonymkode: ac935...0dd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Herregud stakkars deg. Har hun alltid vært sånn? Blir du ikke rasende? Min mor holder også på sånn og jeg holder på å klikke. 

Anonymkode: 06fba...d67

Føler det samme som deg: holder på å klikke nærmest. Men fikk dårlig samvittighet fordi jeg sikkert høres sur og trøtt og lite imøtekommende i telefonen i kveld. Men jeg sa ikke noe styggt. Fikk bare dårlig samvittighet fordi jeg vet at jeg burde nok bare sette høy pris på henne,  og jeg gjør det jo,  men setter ikke høy pris på å bli passet på i en alder av nesten 50. 😇

Anonymkode: ac935...0dd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Føler det samme som deg: holder på å klikke nærmest. Men fikk dårlig samvittighet fordi jeg sikkert høres sur og trøtt og lite imøtekommende i telefonen i kveld. Men jeg sa ikke noe styggt. Fikk bare dårlig samvittighet fordi jeg vet at jeg burde nok bare sette høy pris på henne,  og jeg gjør det jo,  men setter ikke høy pris på å bli passet på i en alder av nesten 50. 😇

Anonymkode: ac935...0dd

Du er sikkert flinkere enn meg til å svare høflig tilbake. Jeg klarer ikke det. Jeg svarer tilbake irritert og sier kanskje noe jeg ikke mener der og da. Så er jeg langsint en stund. Før hun sender hundre meldinger 1 time senere. Klikker når det kommer ??? I melding. 

Anonymkode: 06fba...d67

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nicklusheletida
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Høres ut som en god løsning. Men samtidig kan det bli et problem å gjøre den taktikken med min mor. Dersom hun ikke får kontakt med meg, så får hun såpass panikk at hun begynner å kontakte andre og spørre om de kan se til meg, eller om de vet hvorfor jeg ikke svarer. Ganske frustrerende. 

Godt å høre at jeg er ikke alene om å ha en mor som maser. Hun snakker til meg på en måte som får meg til å føle meg ganske så liten. Jeg nærmer meg 50 år. Jeg var på en reise om dagen. Var med min samboer, men dro alene hjem med fly. Da begynte hun å mase den 5 km lange veien fra flyplassen om jeg klarte å finne hjem til huset mitt derfra. Fikk meldinger som dette: "Lise, er du landet?" . " Lise, finner du veien hjem?" Jeg skrev "ja selvfølgelig. Jeg er jo godt kjent fra flyplass og hjem". "Ok, skriv med en gang du er hjemme, eller ring slik at jeg kan høre at du er kommet vel hjem". "Det kan ta litt tid, for jeg må innom å handle litt på en butikk på veien. Det går helt fint. Finner frem". Da jeg kommer hjem så ringer hun plutselig. "Er du kommet tryggt inn døren nå?" Ja, det er jeg. "Du er flink , Lise". Så blir det flere godnatt meldinger før jeg skal legge meg. Samme er det når jeg skal på jobb. "God morgen, skal du på jobb i dag?" Ja, skriver jeg. "Du er flink". Og så "ha en god kveld" på slutten av arbeidsdagen min. Da venter hun at jeg svarer tilbake, men jo senere jeg venter så kommer det flere meldinger inn i mellomtiden der hun vil høre om jeg har kommet tryggt hjem fra jobben. Sånn har jeg det gående hver dag. I går ringte hun meg å spurte om hvorfor min datter ikke var blitt samboer med kjæresten. Hun var bekymret for min søster sin datter var samboer da hun var like gammel som min datter. Hun mener at min datter burde være rask med å flytte inn til sin kjæreste. Jeg sa at de må få ta tiden til hjelp. 

Kan bli litt mye av og til med all masingen, men jeg vet at en dag så kan jeg risikere at jeg mister min mor. Derfor så vil jeg ikke være ufin mot henne, selv om jeg synes at meldingene hennes er litt ubehagelige og mange kontrollerende meldinger innimellom. Men jeg må nok ta litt hensyn til meg selv også. Som du sier : Jeg mener at det kan være riktig å bare vise henne at jeg er ikke tilgjengelig hele tiden. Vet ikke om din mor driver på akkurat på samme måte, men tror det er en del av å være mamma å forsøke å ha kontroll. 

 

 

Anonymkode: ac935...0dd

Dette høres sykelig ut. Har hun angst ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du er sikkert flinkere enn meg til å svare høflig tilbake. Jeg klarer ikke det. Jeg svarer tilbake irritert og sier kanskje noe jeg ikke mener der og da. Så er jeg langsint en stund. Før hun sender hundre meldinger 1 time senere. Klikker når det kommer ??? I melding. 

Anonymkode: 06fba...d67

Jeg forsøker å være høflig. Men det er vanskelig. 

Er det normalt at mor sender meldinger hver morgen og kveld til de voksne barna sine? 

Jeg er selv mor men forsøker å la mine egne voksne barn få litt pustepause fra meg. Men jeg sender iblant. Forsøker å opptre som en god venn istedet for å virke kontrollerende. 

Anonymkode: ac935...0dd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg forsøker å være høflig. Men det er vanskelig. 

Er det normalt at mor sender meldinger hver morgen og kveld til de voksne barna sine? 

Jeg er selv mor men forsøker å la mine egne voksne barn få litt pustepause fra meg. Men jeg sender iblant. Forsøker å opptre som en god venn istedet for å virke kontrollerende. 

Anonymkode: ac935...0dd

Nei jeg tror ikke det. Jeg tror våre mødre er unormale. Jeg blir skikkelig irritert over natta meldinger og god morgen meldinger og andre dumme spørsmål. Min mor er dog ikke 75 men hun er sikker den samme når hun blir 75. 

Anonymkode: 06fba...d67

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
Nicklusheletida skrev (1 minutt siden):

Dette høres sykelig ut. Har hun angst ?

Jeg tror at hun har mye nerveproblemer.  Hun virker veldig nervøs av seg. Hun gnir ofte hendene mot hverandre. Noe jeg selv gjør når jeg er nervøs så kjenner meg litt igjen i det. Men det virker som om hun er redd for at jeg skal bli slått ned på vei hjem fra jobb. Er 2 km hjem fra jobb. Og virker som  om hun er redd for at noe skal skje meg hele tiden. 

Anonymkode: ac935...0dd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei jeg tror ikke det. Jeg tror våre mødre er unormale. Jeg blir skikkelig irritert over natta meldinger og god morgen meldinger og andre dumme spørsmål. Min mor er dog ikke 75 men hun er sikker den samme når hun blir 75. 

Anonymkode: 06fba...d67

Jeg er redd for at min mor kan bli enda verre. Hun er 75 år, men hvordan vil hun bli når hun blir 80 foreks. Har hørt noe om at folk kan bli mer og mer nervøse med alderen. 

Anonymkode: ac935...0dd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er redd for at min mor kan bli enda verre. Hun er 75 år, men hvordan vil hun bli når hun blir 80 foreks. Har hørt noe om at folk kan bli mer og mer nervøse med alderen. 

Anonymkode: ac935...0dd

Har ikke et godt svar til deg. Jeg skulle visst det selv. 

Anonymkode: 06fba...d67

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vhanja

Du må sette grenser. Si fra at du er litt sliten om dagen/at det er travelt og at du derfor ikke kommer til å ha så mye tid til å svare på meldinger og telefoner for tiden. Så har du telefonen på lydløs og svarer sjeldnere. Ikke svar på gjentagende meldinger om "Skal du på jobb?" "Har du kommet deg hjem?"

Min mor begynte sånn da jeg skulle reise til sykehuset (annen kant av landet). En måned før begynte hun å spørre om hvordan jeg skulle komme meg til sykehuset fra Sentralbanestasjonen - skulle jeg ta taxi? Buss? Trikk? Stoppet den rett utenfor? Var det langt å gå?

For min mors del så handler det om et, på grensen usunt, behov for kontroll. Ikke kontroll over meg, men over situasjonen.

Jeg svarte henne at jeg har ikke tenkt på det enda, så langt frem, men jeg vet at det går trikk. 

Du må være ærlig, men ikke ufin, og sette grenser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vendi

Enig i at du må sette grenser. Hvis det er mulig burde du gi en slags "standard" og ikke bare midlertidig unnskyldning for at du ikke orker å svare "for tida". Si vennlig og omsorgsfullt til henne at du setter pris på at hun bryr seg om deg, men at du rett og slett ikke ønsker/orker at hun kontakter deg så ofte? Avvise vennlig at det er behov for så tett oppfølging?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
Vhanja skrev (28 minutter siden):

Du må sette grenser. Si fra at du er litt sliten om dagen/at det er travelt og at du derfor ikke kommer til å ha så mye tid til å svare på meldinger og telefoner for tiden. Så har du telefonen på lydløs og svarer sjeldnere. Ikke svar på gjentagende meldinger om "Skal du på jobb?" "Har du kommet deg hjem?"

Min mor begynte sånn da jeg skulle reise til sykehuset (annen kant av landet). En måned før begynte hun å spørre om hvordan jeg skulle komme meg til sykehuset fra Sentralbanestasjonen - skulle jeg ta taxi? Buss? Trikk? Stoppet den rett utenfor? Var det langt å gå?

For min mors del så handler det om et, på grensen usunt, behov for kontroll. Ikke kontroll over meg, men over situasjonen.

Jeg svarte henne at jeg har ikke tenkt på det enda, så langt frem, men jeg vet at det går trikk. 

Du må være ærlig, men ikke ufin, og sette grenser.

Ja, vi er jo voksne,  og føler oss dumme når de spør og spør om vi klarer å finne fram i byer osv i vårt lille land.  

Min mor blir lett såret for den minste lille ting.  Er derfor redd å såre henne. 

Jeg vet ikke hvorfor hun er sånn, men tror det er fordi hun tydeligvis er redd for at noe forferdelig skal skje meg. Skjønner ikke helt redselen hennes for det for hun har ingen grunn til å engste seg. Jeg har av og til lurt på om det er kontrollbehov eller av ensomhet som gjør dette. Men hun har min far. Tror mer på at dette er kontrollbehov. 

Vendi skrev (26 minutter siden):

Enig i at du må sette grenser. Hvis det er mulig burde du gi en slags "standard" og ikke bare midlertidig unnskyldning for at du ikke orker å svare "for tida". Si vennlig og omsorgsfullt til henne at du setter pris på at hun bryr seg om deg, men at du rett og slett ikke ønsker/orker at hun kontakter deg så ofte? Avvise vennlig at det er behov for så tett oppfølging?

Tror hun vil bli såret av en slik beskjed. Det er sånn jeg kjenner henne. Hun blir såret for den minste lille ting. Ja jeg trenger jo ikke akkurat så tett oppfølging.  Det som er ille med det er at jeg blir stresset av det. Og det er jo ikke bra heller. Men jeg må nok være litt avvisende. Si at jeg har det travelt osv. 

Det merkelige er at dersom jeg vil prate om noe med henne, foreks om koselige ting osv så blir hun avvisende og sier at nå må vi slutte å snakke. Hun er bare ute etter å ha kontroll, virker det som. Er jo synd i henne som har det sånn. 

Anonymkode: ac935...0dd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, vi er jo voksne,  og føler oss dumme når de spør og spør om vi klarer å finne fram i byer osv i vårt lille land.  

Min mor blir lett såret for den minste lille ting.  Er derfor redd å såre henne. 

Jeg vet ikke hvorfor hun er sånn, men tror det er fordi hun tydeligvis er redd for at noe forferdelig skal skje meg. Skjønner ikke helt redselen hennes for det for hun har ingen grunn til å engste seg. Jeg har av og til lurt på om det er kontrollbehov eller av ensomhet som gjør dette. Men hun har min far. Tror mer på at dette er kontrollbehov. 

Tror hun vil bli såret av en slik beskjed. Det er sånn jeg kjenner henne. Hun blir såret for den minste lille ting. Ja jeg trenger jo ikke akkurat så tett oppfølging.  Det som er ille med det er at jeg blir stresset av det. Og det er jo ikke bra heller. Men jeg må nok være litt avvisende. Si at jeg har det travelt osv. 

Det merkelige er at dersom jeg vil prate om noe med henne, foreks om koselige ting osv så blir hun avvisende og sier at nå må vi slutte å snakke. Hun er bare ute etter å ha kontroll, virker det som. Er jo synd i henne som har det sånn. 

Anonymkode: ac935...0dd

Du kan si til henne at du lan bestille en støttekontakt eller besøskvenn til henne til jul. 

Anonymkode: 06fba...d67

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vendi
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det merkelige er at dersom jeg vil prate om noe med henne, foreks om koselige ting osv så blir hun avvisende og sier at nå må vi slutte å snakke. Hun er bare ute etter å ha kontroll, virker det som. Er jo synd i henne som har det sånn. 

Hvis avvisning er et virkemiddel hun selv bruker, forstår hun kanskje bedre om du også bruker det? At hvis du begynner å opptre litt avvisende når hun kontrollerer deg så kanskje hun vil forstå? Hvis du synes det blir vanskelig å si det direkte til henne som nevnt over, mener jeg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du kan si til henne at du lan bestille en støttekontakt eller besøskvenn til henne til jul. 

Anonymkode: 06fba...d67

Hehe da hadde hun blitt svært såret og fornærmet. 😅. Det hadde ikke funket på henne. Men skulle tro at hun føler seg ensom.., og at mulig det øker kontrollbehovet. Hun har min far, men det er gjerne ikke nok når man er pensjonister. Hun skulle hatt noe å ta seg til. 

Jeg har 2 søsken. Vet ikke hvordan hun er ovenfor dem. 

Anonymkode: ac935...0dd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
 Del

×
×
  • Opprett ny...