Gå til innhold

Jeg blir så humørmessig påvirket av andre


AnonymBruker
 Del

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hehe da hadde hun blitt svært såret og fornærmet. 😅. Det hadde ikke funket på henne. Men skulle tro at hun føler seg ensom.., og at mulig det øker kontrollbehovet. Hun har min far, men det er gjerne ikke nok når man er pensjonister. Hun skulle hatt noe å ta seg til. 

Jeg har 2 søsken. Vet ikke hvordan hun er ovenfor dem. 

Anonymkode: ac935...0dd

Jeg kan tenke meg hun hadde blitt det, det hadde min mor også blitt. Det var noe humoristisk ment. Jeg forstår deg kjempe godt, det er slitsomt når de maser og maser. Jeg fikk melding i dag om jeg hadde husket å spise. Blir også snakket til som jeg skulle vært en baby. Blir så oppgitt! 

Anonymkode: 06fba...d67

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker
Vendi skrev (1 minutt siden):

Hvis avvisning er et virkemiddel hun selv bruker, forstår hun kanskje bedre om du også bruker det? At hvis du begynner å opptre litt avvisende når hun kontrollerer deg så kanskje hun vil forstå? Hvis du synes det blir vanskelig å si det direkte til henne som nevnt over, mener jeg. 

Hun sier at nå slutter vi å prate. Jeg ville bare ringe å høre om alt var ok med deg og familien. Jeg kunne vært avvisende, men hun tåler dårlig at jeg opptrer som henne. Men jeg må skylde på at jeg jobber mye osv for å få fred, tror jeg. Jeg liker å ha kontakt med henne, men liker å bli behandlet som voksen. Hun snakker ofte til meg på babyspråk også. 

Anonymkode: ac935...0dd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg kan tenke meg hun hadde blitt det, det hadde min mor også blitt. Det var noe humoristisk ment. Jeg forstår deg kjempe godt, det er slitsomt når de maser og maser. Jeg fikk melding i dag om jeg hadde husket å spise. Blir også snakket til som jeg skulle vært en baby. Blir så oppgitt! 

Anonymkode: 06fba...d67

Blir du og snakket til som baby ? Haha da er vi flere. Min mor lager stemme som om hun snakker til en liten baby når hun snakker til meg 😆

Anonymkode: ac935...0dd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Blir du og snakket til som baby ? Haha da er vi flere. Min mor lager stemme som om hun snakker til en liten baby når hun snakker til meg 😆

Anonymkode: ac935...0dd

😂 nei der går grensen. Det gjør hun heldigvis ikke. Jeg forstår ikke hvordan du klarer og svare høflig tilbake, om hun gjør det. Men ellers er våre mødre ganske like. 

Anonymkode: 06fba...d67

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vendi
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hun sier at nå slutter vi å prate. Jeg ville bare ringe å høre om alt var ok med deg og familien. Jeg kunne vært avvisende, men hun tåler dårlig at jeg opptrer som henne. Men jeg må skylde på at jeg jobber mye osv for å få fred, tror jeg. Jeg liker å ha kontakt med henne, men liker å bli behandlet som voksen. Hun snakker ofte til meg på babyspråk også. 

Anonymkode: ac935...0dd

Tror nok ikke at du kommer utenom å være direkte mot henne da. Du kan f.eks si til henne det jeg har uthevet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

😂 nei der går grensen. Det gjør hun heldigvis ikke. Jeg forstår ikke hvordan du klarer og svare høflig tilbake, om hun gjør det. Men ellers er våre mødre ganske like. 

Anonymkode: 06fba...d67

Min mor lager sånn lullilulli -språk når hun prater med meg. Haha😅. Det er derfor jeg føler meg ekstra liten når hun kontakter meg og kontrollerer hvor jeg er. 

Ja ellers har vi ganske like mødre, ser det ut til. Tror de begge trenger å lære seg å leve et liv og la barna leve sine voksne liv. 

Anonymkode: ac935...0dd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kashmir
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hun sier at nå slutter vi å prate. Jeg ville bare ringe å høre om alt var ok med deg og familien. Jeg kunne vært avvisende, men hun tåler dårlig at jeg opptrer som henne. Men jeg må skylde på at jeg jobber mye osv for å få fred, tror jeg. Jeg liker å ha kontakt med henne, men liker å bli behandlet som voksen. Hun snakker ofte til meg på babyspråk også. 

Anonymkode: ac935...0dd

Må bare si at du virker som en utrolig tålmodig og forståelsesfull  datter! Veldig snill. Men moren din virker å slite med ubegrunnet uro for deg, og all omtenksomheten hennes, eller kanskje "omtenksomheten" hennes for ditt ve og vel, om du finner veien, at du er flink osv er jo litt å undervurdere deg. Sånn egentlig. Jeg hadde blitt skikkelig fornærmet om moren min hadde kalt meg flink for å utføre helt vanlige ting, og lurt på om jeg fant veien osv. Men, på den annen side så var moren min heller sånn at hun overvurderte meg, og det blir jo også feil fordi jeg aldri kunne innrømme svakheter eller at jeg trengte noe som hjelp osv. Så vet nesten ikke hva som er verst egentlig... 🙂

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Min mor lager sånn lullilulli -språk når hun prater med meg. Haha😅. Det er derfor jeg føler meg ekstra liten når hun kontakter meg og kontrollerer hvor jeg er. 

Ja ellers har vi ganske like mødre, ser det ut til. Tror de begge trenger å lære seg å leve et liv og la barna leve sine voksne liv. 

Anonymkode: ac935...0dd

Jeg stemmer for besøksvenn til jul😂

Anonymkode: 06fba...d67

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
Vendi skrev (2 minutter siden):

Tror nok ikke at du kommer utenom å være direkte mot henne da. Du kan f.eks si til henne det jeg har uthevet. 

Det er ikke lett å si det. Er redd for å såre henne. Men av og til trenger de å få høre det for å lære. Min datter sa tidlig ifra til meg om at hun ville bli behandlet som voksen.  Hun sa ifra som 12 åring. Jeg forsto da at jeg måtte behandle barna mer som venner istedet for mye dulling. 

Anonymkode: ac935...0dd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er ikke lett å si det. Er redd for å såre henne. Men av og til trenger de å få høre det for å lære. Min datter sa tidlig ifra til meg om at hun ville bli behandlet som voksen.  Hun sa ifra som 12 åring. Jeg forsto da at jeg måtte behandle barna mer som venner istedet for mye dulling. 

Anonymkode: ac935...0dd

Kanskje du kan tilby henne og flytte inn til deg?

Anonymkode: 06fba...d67

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
Kashmir skrev (3 minutter siden):

Må bare si at du virker som en utrolig tålmodig og forståelsesfull  datter! Veldig snill. Men moren din virker å slite med ubegrunnet uro for deg, og all omtenksomheten hennes, eller kanskje "omtenksomheten" hennes for ditt ve og vel, om du finner veien, at du er flink osv er jo litt å undervurdere deg. Sånn egentlig. Jeg hadde blitt skikkelig fornærmet om moren min hadde kalt meg flink for å utføre helt vanlige ting, og lurt på om jeg fant veien osv. Men, på den annen side så var moren min heller sånn at hun overvurderte meg, og det blir jo også feil fordi jeg aldri kunne innrømme svakheter eller at jeg trengte noe som hjelp osv. Så vet nesten ikke hva som er verst egentlig... 🙂

Ja, jeg føler at jeg blir undervurdert til helt vanlige gjøremål.  Det er den som er veldig plagsom. Skulle jo tro at jeg hadde en spesiell diagnose. Men det har jeg ikke. Derfor er det ganske kjedelig at hun må være sånn. Jeg prøver å være forståelsesfull, og tålmodig med henne. Hun er 75 år. Er glad for å ha henne I livet mitt. Men jeg kunne ønske at hun heller kunne fokusere på annet enn å kontrollere meg. Jeg har 2 søsken. Men tror ikke at hun holder på slik med dem. De ville nok vært mer bestemt med henne. Så tror det kun er meg som opplever henne sånn  

Anonymkode: ac935...0dd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kanskje du kan tilby henne og flytte inn til deg?

Anonymkode: 06fba...d67

😅 ja der har du en løsning. Da får hun mer kontroll. Det er gjerne noe hun ønsker når hun blir eldre. Har hørt at folk blir mer og mer nervøse med alderen. 😅

Anonymkode: ac935...0dd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

😅 ja der har du en løsning. Da får hun mer kontroll. Det er gjerne noe hun ønsker når hun blir eldre. Har hørt at folk blir mer og mer nervøse med alderen. 😅

Anonymkode: ac935...0dd

Det kan hende det hadde stoppet henne i og kontrollere deg? Du kunne prøvd det. 

Anonymkode: 06fba...d67

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det kan hende det hadde stoppet henne i og kontrollere deg? Du kunne prøvd det. 

Anonymkode: 06fba...d67

Neste gang hun kontrollerer så skriver eller sier jeg: "mamma, kan du flytte inn hos meg, for å se til at jeg klarer meg i livet" 😅. Jeg vet ikke om jeg klarer å finne veien til og fra jobb engang. Er 2 km per vei. 😁. Nei huff. Jeg får forsøke å ignorere meldinger og svare kort at jeg er opptatt med jobb osv. Tror noen foreldre tror at barna de får blir deres eie. Men barn blir voksne individer, og klarer seg fint. 

Anonymkode: ac935...0dd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Neste gang hun kontrollerer så skriver eller sier jeg: "mamma, kan du flytte inn hos meg, for å se til at jeg klarer meg i livet" 😅. Jeg vet ikke om jeg klarer å finne veien til og fra jobb engang. Er 2 km per vei. 😁. Nei huff. Jeg får forsøke å ignorere meldinger og svare kort at jeg er opptatt med jobb osv. Tror noen foreldre tror at barna de får blir deres eie. Men barn blir voksne individer, og klarer seg fint. 

Anonymkode: ac935...0dd

Ja da skriver du ‘’god morgen mamma❤️ nå er det så lenge siden jeg har hørt fra deg at jeg ble nesten urolig. Siden du er bekymret for at jeg ikke klarer meg så godt i livet vil jeg invitere deg til å flytte inn hos oss sånn at du kan passe på at jeg tar på meg rett tøy til rett dag og kommer meg fra til A til Å uten og bli spist opp av bjørn eller ulv. 

Anonymkode: 06fba...d67

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kashmir
AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det kan hende det hadde stoppet henne i og kontrollere deg? Du kunne prøvd det. 

Anonymkode: 06fba...d67

Vet ikke helt om det der er en god idé. Jeg bodde på hybel mens jeg studerte og moren min tok for gitt at jeg klarte meg bra på alle måter til enhver tid. Så flyttet jeg hjem etter studiene i to måneder før jeg skulle til en annen by. I de to månedene spurte hun hvir jeg skulle, når jeg kom hjem, og ikke minst hvor jeg hadde vært, og noen ganger med hvem også. De blir nok ikke bedre om man bor under samme tak! Når til og med min mor begynte sånn. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hurja

Jeg plages også med det - at andres humør påvirker meg. Andres ustabilitet smitter over på meg og gjør meg ustabil. Har en kollega på jobb som påvirker meg for tiden. Stemningen er trist, og da blir jeg trist.
Det er slitsomt å ha det sånn.  Prøver å ikke la meg påvirke og ignorere, men det er vanskelig.
Min mor ga tegn til mine søsken og meg for at vi skulle vite hvordan fars humør var da vi kom hjem fra skole osv. sånn at vi var ekstra forsiktige - jeg tror det og fars ustabilitet og eksplosive sinne «ødela» meg på den fronten, jeg vil nok alltid være «på vakt» og preges av det.

Endret av Hurja
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
Kashmir skrev (7 timer siden):

Vet ikke helt om det der er en god idé. Jeg bodde på hybel mens jeg studerte og moren min tok for gitt at jeg klarte meg bra på alle måter til enhver tid. Så flyttet jeg hjem etter studiene i to måneder før jeg skulle til en annen by. I de to månedene spurte hun hvir jeg skulle, når jeg kom hjem, og ikke minst hvor jeg hadde vært, og noen ganger med hvem også. De blir nok ikke bedre om man bor under samme tak! Når til og med min mor begynte sånn. 

Jeg mener at mor bør lære seg å la de voksne barna leve sine frie liv. Stole på at det går bra. Det hadde vært noe annet om det voksne barnet hadde en diagnose der det bør følges opp. Det er stress når man føler seg kontrollert. Det er som å føle seg litt overkjørt. Tror det er det negative i å bli mamma. En mamma kan lett ty til en slags overbeskyttelse av barna. Noe som heller ikke er sunt. Hva med far? Jeg merker ikke til at min far er lik, men han stopper ikke min mor fra å holde på som hun gjør. 

Hurja skrev (1 time siden):

Jeg plages også med det - at andres humør påvirker meg. Andres ustabilitet smitter over på meg og gjør meg ustabil. Har en kollega på jobb som påvirker meg for tiden. Stemningen er trist, og da blir jeg trist.
Det er slitsomt å ha det sånn.  Prøver å ikke la meg påvirke og ignorere, men det er vanskelig.
Min mor ga tegn til mine søsken og meg for at vi skulle vite hvordan fars humør var da vi kom hjem fra skole osv. sånn at vi var ekstra forsiktige - jeg tror det og fars ustabilitet og eksplosive sinne «ødela» meg på den fronten, jeg vil nok alltid være «på vakt» og preges av det.

Ja jeg har alltid blitt plaget av at andres humør har en smittende effekt.  Det er trist med humørsyke mennesker som må smitte sitt humør på andre.  

Min mor involverte seg til og med i precensjonsbruk. Hun ringte meg å sa at hun var bekymret for om jeg ikke beskyttet meg for å få barn. Jeg fikk barn tidlig, og ønsket flere, men ble av ukjente grunner aldri gravid igjen. Hun visste om det , men maste likevel på meg om å bruke prevensjon.  Jeg har tilgitt det, men det er viktig å huske på at voksne barn ikke er noe man eier og bestemmer over. De må få ta sine avgjørelser selv. 

 

 

Anonymkode: ac935...0dd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glitter

Får på en måte sympati for dere begge. Det må være fryktelig slitsomt for deg og du framstår veldig tålmodig. Samtidig får jeg jo en følelse av at moren din sliter med sterk angst og burde få noen form for hjelp. En psykolog kunne hjulpet henne å slippe kontrollen og stole på at det går bra med deg. Hun virker jo ikke til å mene noe vondt med det. Sett fra mitt perspektiv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
Glitter skrev (53 minutter siden):

Får på en måte sympati for dere begge. Det må være fryktelig slitsomt for deg og du framstår veldig tålmodig. Samtidig får jeg jo en følelse av at moren din sliter med sterk angst og burde få noen form for hjelp. En psykolog kunne hjulpet henne å slippe kontrollen og stole på at det går bra med deg. Hun virker jo ikke til å mene noe vondt med det. Sett fra mitt perspektiv. 

Enig med deg i at det er nok bare godt ment, og det er nok psykisk. Hun sliter nok med sterk angst for ellers ville hun nok aldri holdt på slik. Men hun ville blitt veldig fornærmet om jeg sa at hun bør oppsøke psykolog. Jeg bør kanskje spørre min søster om hun holder på med det samme ovenfor henne. Men redd for å gjøre noen feil/ og å såre min mor. Kan komme feil ut dersom min søster forteller min mor hva jeg har sagt foreks. 

 

Anonymkode: ac935...0dd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
 Del

×
×
  • Opprett ny...