Redd for å sitte på med folk som kjører dårlig i trafikken

[AnonymBruker]

Jeg føler meg faktisk tvunget til det, og gruer meg veldig. Skal i et besøk. Mannen min kunne ikke komme pga jobb. Jeg har litt reisevei og nå sier en som kjører dårlig i trafikken at jeg blir kjørt hjem. Jeg får fullstendig angst av tanken. Har kjørt med vedkommende før, og vedkommende kjører svært dårlig i trafikken. Var livredd hele tiden. Jeg sa at jeg vil ta bussen hjem, men da begynte de å si : Nei du blir kjørt. Jeg svarte tilbake at jeg tar bussen. Men det vil nok mulig ikke bli likt at jeg velger det. Men jeg må ærlig si at jeg har forferdelig angst om det å sitte på med vedkommende. 

Er det frekt av meg å ta bussen hjem? 

Anonymkode: faf5a...8de

[Kashmir-]

Du må komme med en grunn til at du vil ta bussen, så må de godta det. Kanskje at du så sjelden gjør det og har lyst? At du trenger alenetiden? At du ser på det som en hyggelig tur på grunn av ruten den tar? Ett eller annet. Det er ikke hyggelig å høre at man er dårlig sjåfør, og det kan bli tatt personlig om du sier at du bare ikke vil sitte på. Nå kommer de vel ikke til å være sure i all evighet da, men best å finne på noe tenker jeg. 

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (6 minutter siden):

Du må komme med en grunn til at du vil ta bussen, så må de godta det. Kanskje at du så sjelden gjør det og har lyst? At du trenger alenetiden? At du ser på det som en hyggelig tur på grunn av ruten den tar? Ett eller annet. Det er ikke hyggelig å høre at man er dårlig sjåfør, og det kan bli tatt personlig om du sier at du bare ikke vil sitte på. Nå kommer de vel ikke til å være sure i all evighet da, men best å finne på noe tenker jeg. 

De godtok ikke grunnen. Min mor begynte å gråte på telefonen fordi jeg sa nei takk. 

Anonymkode: faf5a...8de

[AnonymBruker]

Har en person som alltid tilbyr seg å kjøre, men jeg synes ikke noe om det fordi jeg føler jeg må betale bensinpenger og vet ikke hvor mye det er + vet det blir alltid noe rar ubehagelig prat, jeg sier bare bestemt "nei takk, jeg går i dag/tar buss." Trenger ikke forklare hvorfor, det har de ikke noe med uansett. Kanskje jeg skal noe på veien, skal jobbe eller lese eller ta en telefon osv. 

Anonymkode: 5b012...194

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (7 minutter siden):

Du må komme med en grunn til at du vil ta bussen, så må de godta det. Kanskje at du så sjelden gjør det og har lyst? At du trenger alenetiden? At du ser på det som en hyggelig tur på grunn av ruten den tar? Ett eller annet. Det er ikke hyggelig å høre at man er dårlig sjåfør, og det kan bli tatt personlig om du sier at du bare ikke vil sitte på. Nå kommer de vel ikke til å være sure i all evighet da, men best å finne på noe tenker jeg. 

Jeg sa at årsaken var at jeg var redd at min far skulle kjøre meg hjem når det var mørkt. Men da ble hun skuffet på meg for det. Ikke lett. Var ikke meningen å såre folk. 

Anonymkode: faf5a...8de

[Lillemus]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Er det frekt av meg å ta bussen hjem? 

Hvis vedkommende faktisk er en dårlig sjåfør så synes jeg ikke det er frekt. Problemet er jo hvordan du skal få sagt det, men gjør som Kashmir foreslår, finn på en unnskyldning som ikke er heeeelt ute. Om du ikke vil bløffe og finne på en unnskyldning må du bare si det som det er, at du synes det er ubehagelig å sitte på med vedkommende, men da risikerer du nok at vedkommende blir såret og fornærmet lenge.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har en person som alltid tilbyr seg å kjøre, men jeg synes ikke noe om det fordi jeg føler jeg må betale bensinpenger og vet ikke hvor mye det er + vet det blir alltid noe rar ubehagelig prat, jeg sier bare bestemt "nei takk, jeg går i dag/tar buss." Trenger ikke forklare hvorfor, det har de ikke noe med uansett. Kanskje jeg skal noe på veien, skal jobbe eller lese eller ta en telefon osv. 

Anonymkode: 5b012...194

Jeg tenkte å ikke forklare hvorfor, men ble veldig pushet for de ga seg ikke. 

Anonymkode: faf5a...8de

[Lillemus]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

De godtok ikke grunnen. Min mor begynte å gråte på telefonen fordi jeg sa nei takk. 

Anonymkode: faf5a...8de

Jøsses?! Om jeg har forstått dette rett så er det din far det er snakk om? Si at du ikke vil plage ham til å være nødt til å kjøre så sent på kvelden, så kan han ta seg en dram eller noe også. At din mor begynner å gråte av det høres jo helt spinnvilt ut.

[AnonymBruker]

Lillemus skrev (Akkurat nå):

Hvis vedkommende faktisk er en dårlig sjåfør så synes jeg ikke det er frekt. Problemet er jo hvordan du skal få sagt det, men gjør som Kashmir foreslår, finn på en unnskyldning som ikke er heeeelt ute. Om du ikke vil bløffe og finne på en unnskyldning må du bare si det som det er, at du synes det er ubehagelig å sitte på med vedkommende, men da risikerer du nok at vedkommende blir såret og fornærmet lenge.

Jeg har angst for å sitte på med vedkommende. Huff.  Var leit at min mor begynte å gråte fordi jeg sa nei takk til å sitte på. Jeg sa at jeg skulle et ærend innom min manns jobb og da skulle jeg ikke den veien og var lettere å ta buss. Og deretter når de fortsatte å pushe så måtte jeg si at jeg liker best å ta bussen når det er mørkt ute. 

Anonymkode: faf5a...8de

[AnonymBruker]

Lillemus skrev (1 minutt siden):

Jøsses?! Om jeg har forstått dette rett så er det din far det er snakk om? Si at du ikke vil plage ham til å være nødt til å kjøre så sent på kvelden, så kan han ta seg en dram eller noe også. At din mor begynner å gråte av det høres jo helt spinnvilt ut.

Ja jeg såret henne sikkert med å si jeg ville ta bussen. Hun mente at det tok seg ikke ut ovenfor gjestene. Jeg tror hun sliter mye psykisk. 

Anonymkode: faf5a...8de

[Lillemus]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har angst for å sitte på med vedkommende. Huff.  Var leit at min mor begynte å gråte fordi jeg sa nei takk til å sitte på. Jeg sa at jeg skulle et ærend innom min manns jobb og da skulle jeg ikke den veien og var lettere å ta buss. Og deretter når de fortsatte å pushe så måtte jeg si at jeg liker best å ta bussen når det er mørkt ute. 

Anonymkode: faf5a...8de

Det er da litt i overkant dramaqueen å begynne å gråte for noe slikt?! Du får være mer bestemt og si klart fra om at "Jeg vil ta bussen og sånn blir det, det er ikke mer å snakke om!" Om de fremdeles gråter og blir kjempesåret over det så er det deres problem.

[Lillemus]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja jeg såret henne sikkert med å si jeg ville ta bussen. Hun mente at det tok seg ikke ut ovenfor gjestene. Jeg tror hun sliter mye psykisk. 

Anonymkode: faf5a...8de

Det tar seg ikke ut overfor gjestene!? Jeg er temmelig sikker på at det er det ingen som kommer til å tenke på, jeg hadde heller tenkt helt motsatt - at du var snill og hensynsfull overfor din far som da slapp å kjøre deg hjem i mørket og på glatta.  

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg sa at årsaken var at jeg var redd at min far skulle kjøre meg hjem når det var mørkt. Men da ble hun skuffet på meg for det. Ikke lett. Var ikke meningen å såre folk. 

Anonymkode: faf5a...8de

Det går vel bra. Du var mer ærlig og redeligere da, enn hva jeg foreslo, så et pluss til deg 😀 de får bare være sure. Det går over. 

[AnonymBruker]

Lillemus skrev (1 minutt siden):

Det er da litt i overkant dramaqueen å begynne å gråte for noe slikt?! Du får være mer bestemt og si klart fra om at "Jeg vil ta bussen og sånn blir det, det er ikke mer å snakke om!" Om de fremdeles gråter og blir kjempesåret over det så er det deres problem.

Er kjempetrist at hun gråt. Også sa hun: har ikke tid å snakke mer, vi snakkes om det når du er her, og hadet. Jeg synes det er vanskelig at hun tar det så ille opp. Får jo dårlig samvittighet og vondt inni meg av måten hun reagerte på. Føler meg rett og slett som en dårlig datter. Men samtidig så vil jeg si at det naturlige er at man får velge reisemåte selv uten at noen blir fornærmet, slik som du sier. 

Anonymkode: faf5a...8de

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (3 minutter siden):

Det går vel bra. Du var mer ærlig og redeligere da, enn hva jeg foreslo, så et pluss til deg 😀 de får bare være sure. Det går over. 

Jeg var helt ærlig med at jeg synes ikke om at min far med dårlig nattsyn kjører i mørke. 

Anonymkode: faf5a...8de

[Lillemus]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg var helt ærlig med at jeg synes ikke om at min far med dårlig nattsyn kjører i mørke. 

Anonymkode: faf5a...8de

Men hva sier din far da? Det kan vel tenkes han bare er glad til for å slippe å kjøre i mørket?

[AnonymBruker]

Lillemus skrev (6 minutter siden):

Men hva sier din far da? Det kan vel tenkes han bare er glad til for å slippe å kjøre i mørket?

Hun påsto at min far ble fornærmet på at jeg ikke ville kjøres hjem. Hun og han har alltid hatt et vanskelig forhold innimellom. Hun sa at han ble vanskelig ovenfor henne hvis jeg ikke bare sa ja til å bli kjørt. Vet at han er vanskelig å leve sammen med for henne. Huff litt av et styr. Har lyst å si at jeg er syk den dagen istedet. Heller komme når mannen er med og kan kjøre meg. De skal uansett ha et veldig stort besøk og tror hun føler seg presset til å holde det.. virket sånn. 

Anonymkode: faf5a...8de

[AnonymBruker]

Lillemus skrev (14 minutter siden):

Men hva sier din far da? Det kan vel tenkes han bare er glad til for å slippe å kjøre i mørket?

Litt av et styr. Kanskje jeg skal si at han kan kjøre meg hjem for å gjøre dem glade for så å bare si at jeg har fått forkjølelse den dagen. Jeg liker ikke store besøk fordi jeg har litt sosial angst. Og jeg kunne helst tenkt å komme en annen dag pga at mannen ikke kunne være med, men det sa de i første omgang nei til. 

Anonymkode: faf5a...8de

[Eva Sofie]

Denne tråden har jeg lest med fascinasjon, og ikke misforstå, ikke av underholdende verdi, men fordi det jeg ser på som en dysfunksjonel familiekommunikasjon kunne ha utspilt seg i min egen familie - jeg kan tildels kjenne meg igjen. Det er tragisk å stå i midten. Og denne rollen har mange ganger indirekte blitt et tema i terapien, fordi det påvirker livet i dag på en eller annen måte.

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Er kjempetrist at hun gråt. Også sa hun: har ikke tid å snakke mer, vi snakkes om det når du er her, og hadet. Jeg synes det er vanskelig at hun tar det så ille opp. Får jo dårlig samvittighet og vondt inni meg av måten hun reagerte på. Føler meg rett og slett som en dårlig datter. 

Anonymkode: faf5a...8de

Nei, DU er ingen dårlig datter her. Her vil jeg mene at det er HUN som ivaretar sin rolle som mor nokså dårlig, ved å både bruke en form for hersketeknikk, ved å avbryte all form for diskusjon og si at vi tar det senere, samt og begynne å gråte. Det kan nok være at hun har psykiske problemer. Om hun lager mye drama og styr rundt seg for små ting, inngår jo også det i en lidelse, populært kalt "drama queen".

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Litt av et styr. Kanskje jeg skal si at han kan kjøre meg hjem for å gjøre dem glade for så å bare si at jeg har fått forkjølelse den dagen. Jeg liker ikke store besøk fordi jeg har litt sosial angst. Og jeg kunne helst tenkt å komme en annen dag pga at mannen ikke kunne være med, men det sa de i første omgang nei til. 

Anonymkode: faf5a...8de

Det er din egen familie, mor og far, hvor er din egen vilje oppi dette? Er du, som meg, vant til at foreldre bestemmer over deg og tar mye styringen? Jeg har bare en anelse av det... Husk at du nå er voksen og har rett til å bli hørt som en voksen kvinne. De er dine foreldre, men du er ikke lenger et barn/ungdom.

Jeg vet av erfaring at noen foreldre kan ha vansker med å slippe sin rolle som foreldre til barn/ungdom. Det er vanskelig...

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (4 minutter siden):

Denne tråden har jeg lest med fascinasjon, og ikke misforstå, ikke av underholdende verdi, men fordi det jeg ser på som en dysfunksjonel familiekommunikasjon kunne ha utspilt seg i min egen familie - jeg kan tildels kjenne meg igjen. Det er tragisk å stå i midten. Og denne rollen har mange ganger indirekte blitt et tema i terapien, fordi det påvirker livet i dag på en eller annen måte.

Nei, DU er ingen dårlig datter her. Her vil jeg mene at det er HUN som ivaretar sin rolle som mor nokså dårlig, ved å både bruke en form for hersketeknikk, ved å avbryte all form for diskusjon og si at vi tar det senere, samt og begynne å gråte. Det kan nok være at hun har psykiske problemer. Om hun lager mye drama og styr rundt seg for små ting, inngår jo også det i en lidelse, populært kalt "drama queen".

Det er din egen familie, mor og far, hvor er din egen vilje oppi dette? Er du, som meg, vant til at foreldre bestemmer over deg og tar mye styringen? Jeg har bare en anelse av det... Husk at du nå er voksen og har rett til å bli hørt som en voksen kvinne. De er dine foreldre, men du er ikke lenger et barn/ungdom.

Jeg vet av erfaring at noen foreldre kan ha vansker med å slippe sin rolle som foreldre til barn/ungdom. Det er vanskelig...

Ja, det ble en vanskelig og trist situasjon. Egentlig så burde det ikke blitt det. At jeg insisterer å ta buss istedetfor å bli kjørt hjem burde ikke vært noe dramatisk i det hele tatt. Jeg har holdt meg stille og har ikke orket å skrive eller ta kontakt med henne igjen foreløbig. Jeg følte at jeg såret henne, og at jeg ikke klarer å leve opp til hennes forventninger på hva en datter skal gjøre/ være. Men er enig med deg I at dette er noe som hun ikke burde tatt ille i det hele tatt. Hun er ca 76 år. Og kanskje dette er en begynnende normal utvikling fra hennes side pga alderdom. Hun har mye nerver, og hun blir svært lett såret, og jeg har merket meg at hun virker til å slite med psyken. Men jeg må allikevel sette grense for meg selv tiltross for at jeg er veldig glad I henne. Jeg kan ikke risikere livet mitt for at hun skal bli fornøyd,  med å sitte på med en som ikke klarer å se hvor han kjører i trafikken. Høres kanskje ut som om jeg er rar som ikke kan våge å sitte på med han ca 25 km kjøring, men jeg tør rett og slett ikke etter tidligere nervepirrende erfaringer. Det er som å sitte på med en som fyllekjører, føler jeg. Det gjør jeg ikke frivillig. 

Ja, mine foreldre har ofte forsøkt å påvirke mine valg og meninger. Egentlig så er det min far som har vært den som har vært vanskeligere å ha med å gjøre. Men i senere tid så har min mor blitt en person som skal føre samtaler, avbryte dem, og snakker til meg som et lite barn. Hvis jeg ringer min mor å prater om ting så sier hun plutselig at hun ikke er interessert å høre eller gidder ikke å høre og hadet. Det gjorde hun aldri før. Så det er mulig en slags begynnende kognitiv svikt eller noe pga alder? 

Vet at min mor har slitt i forholdet med min far. Begge har gode sider men vet at hun opplever han som vanskelig mot henne. Og jeg har vel synes det samme iblant. Vet ikke om det ødelegger henne? 

Jeg vet ikke om jeg orker å komme i besøket. Ble skremt av dette. Mulig jeg heller må ta turen på besøk når mannen min kan kjøre. Jeg følte dette bare ble ubehagelig. Men hun blir nok fornærmet om jeg ikke kommer, og det tror jeg min far også blir men jeg føler meg ikke bra med dette. Så jeg vurderer å bare si at jeg er syk. Har selv en del ting i livet som stresser meg og jeg er nødt å sette grenser for livet mitt slik at jeg ikke går på en fulstendig smell  

Setter du grenser ovenfor din familie?  Da har du erfaring om hvordan slikt påvirker livet. Det er veldig trist for jeg er jo veldig glad i min mor og min far. 

Hvordan ville du forholdt deg kontaktmessig? Ville du skrevet sms i dag eller annen dag. Lurte på om jeg skulle skrive: håper at du har en fin dag. Men er redd at hun bare blir sur av å høre fra meg nå fordi hun gråt og var så skuffet på meg. 

 

Anonymkode: faf5a...8de