Redd for å sitte på med folk som kjører dårlig i trafikken

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (33 minutter siden):

Denne tråden har jeg lest med fascinasjon, og ikke misforstå, ikke av underholdende verdi, men fordi det jeg ser på som en dysfunksjonel familiekommunikasjon kunne ha utspilt seg i min egen familie - jeg kan tildels kjenne meg igjen. Det er tragisk å stå i midten. Og denne rollen har mange ganger indirekte blitt et tema i terapien, fordi det påvirker livet i dag på en eller annen måte.

Nei, DU er ingen dårlig datter her. Her vil jeg mene at det er HUN som ivaretar sin rolle som mor nokså dårlig, ved å både bruke en form for hersketeknikk, ved å avbryte all form for diskusjon og si at vi tar det senere, samt og begynne å gråte. Det kan nok være at hun har psykiske problemer. Om hun lager mye drama og styr rundt seg for små ting, inngår jo også det i en lidelse, populært kalt "drama queen".

Det er din egen familie, mor og far, hvor er din egen vilje oppi dette? Er du, som meg, vant til at foreldre bestemmer over deg og tar mye styringen? Jeg har bare en anelse av det... Husk at du nå er voksen og har rett til å bli hørt som en voksen kvinne. De er dine foreldre, men du er ikke lenger et barn/ungdom.

Jeg vet av erfaring at noen foreldre kan ha vansker med å slippe sin rolle som foreldre til barn/ungdom. Det er vanskelig...

Det kan være at hun gråt fordi hun ikke liker å holde så stort selskap. Det er min far som ønsket det tror jeg. Også ble hun ekstra stresset når jeg ville ta bussen istedetfor å bli kjørt. Da ble det for mye for henne kanskje. 

Anonymkode: faf5a...8de

[Fionys]

Har du gitt uttrykk for at du kanskje ikke kommer for mannen er på jobb og da må du ta buss? 

Det virker slik at de veldig gjerne vil ha deg der og prøver å ordne slik at det blir enklere for deg å komme. 

[AnonymBruker]

Fionys skrev (3 minutter siden):

Har du gitt uttrykk for at du kanskje ikke kommer for mannen er på jobb og da må du ta buss? 

Det virker slik at de veldig gjerne vil ha deg der og prøver å ordne slik at det blir enklere for deg å komme. 

Jeg vet det. Men jeg er kjemperedd for å sitte på med min far som ikke ser hvor han kjører. 

Jeg har sagt at det beste er at jeg kom en annen dag, men at jeg kommer om de vil jeg skal komme den dagen selvsagt  

Anonymkode: faf5a...8de

[AnonymBruker]

Fionys skrev (5 minutter siden):

Har du gitt uttrykk for at du kanskje ikke kommer for mannen er på jobb og da må du ta buss? 

Det virker slik at de veldig gjerne vil ha deg der og prøver å ordne slik at det blir enklere for deg å komme. 

Men ønsker risikere livet sitt for å gjøre andre glade er ikke akkurat min greie. Det er det jeg føler at jeg gjør med å bli kjørt av han. 🙈

Anonymkode: faf5a...8de

[Fionys]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men ønsker risikere livet sitt for å gjøre andre glade er ikke akkurat min greie. Det er det jeg føler at jeg gjør med å bli kjørt av han. 🙈

Anonymkode: faf5a...8de

Da gir du en klar og tydelig beskjed om at du ikke kommer eller at du kommer og tar bussen hjem. Det virker jo ikke akkurat som om du har lyst til å dra dit og da er det bedre å si at du ikke kommer i stedenfor å finne på masse grunner til å ikke komme. Da slipper også foreldrene dine å prøve og tilrettelegge for at du skal kunne være med og kan slå seg til ro med at du ikke kommer. Tenk å lage så store problemer av noe så lite.

[AnonymBruker]

Fionys skrev (3 minutter siden):

Da gir du en klar og tydelig beskjed om at du ikke kommer eller at du kommer og tar bussen hjem. Det virker jo ikke akkurat som om du har lyst til å dra dit og da er det bedre å si at du ikke kommer i stedenfor å finne på masse grunner til å ikke komme. Da slipper også foreldrene dine å prøve og tilrettelegge for at du skal kunne være med og kan slå seg til ro med at du ikke kommer. Tenk å lage så store problemer av noe så lite.

Jeg har lyst å komme. Men jeg hadde synes det var bedre om mannen ble med. Jeg tenkte å komme. Men da det ble gråting pga at jeg skulle ta buss så ble det litt vel mye for meg å håndtere. Jeg klaget ikke over å ta buss. Jeg sa at det var supert for meg og at de måtte ikke tenke på transport. Men ok. Jeg får se hva det blir til. 

Anonymkode: faf5a...8de

[AnonymBruker]

Fionys skrev (7 minutter siden):

Da gir du en klar og tydelig beskjed om at du ikke kommer eller at du kommer og tar bussen hjem. Det virker jo ikke akkurat som om du har lyst til å dra dit og da er det bedre å si at du ikke kommer i stedenfor å finne på masse grunner til å ikke komme. Da slipper også foreldrene dine å prøve og tilrettelegge for at du skal kunne være med og kan slå seg til ro med at du ikke kommer. Tenk å lage så store problemer av noe så lite.

Tror det er normalt at folk har forventninger at man kommer når man er invitert i stort selskap.

Anonymkode: faf5a...8de

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg følte at jeg såret henne, og at jeg ikke klarer å leve opp til hennes forventninger på hva en datter skal gjøre/ være.

Og hva er hennes forventninger?

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Høres kanskje ut som om jeg er rar som ikke kan våge å sitte på med han ca 25 km kjøring, men jeg tør rett og slett ikke etter tidligere nervepirrende erfaringer. Det er som å sitte på med en som fyllekjører, føler jeg.

Det kan høres ut som at det er omtenksomt av deg å la ham slippe å kjøre - han er vel omtrent på samme alder og da begynner jo bl.a. synet gjerne å bli dårligere. Men jeg er enig med siste taler at det virker som at dine foreldre gjerne vil ha deg på besøk. Om jeg var deg, ville jeg ha fokusert på at din far slipper å ut i bilen, i mørket og kanskje på glatta for så lite, når du likevel synes det er greit å ta bussen. Men om det ligger en forhistorie bak hvor du egentlig strever med å ta buss, er det vanskelig... Jeg har selv oppdaget at et familiemedlem har snakket på vegne av andre, og sagt at de ikke ønsker slik og så, men senere kommer det frem at det har vedkommende kun fra sitt eget hode for å hindre deltakelse. Det er sosial manipulering - men jeg går ikke nærmere inn på den stygge saken.

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Hvis jeg ringer min mor å prater om ting så sier hun plutselig at hun ikke er interessert å høre eller gidder ikke å høre og hadet. Det gjorde hun aldri før. Så det er mulig en slags begynnende kognitiv svikt eller noe pga alder?

Det er vanskelig å si. Vi alle kan jo bli en sær skrue på våre gamle dager, ser det ut til, men det kan også være noe så "uskyldig" som dårlig hørsel. Jeg kjenner ei som har en mor som har en lignende adferd, og det kommer trolig av dårlig hørsel - men da merker du det pga. den dårlige hørselen i hverdagen. At noen rett og slett ikke helt får med seg hva man snakker om... Men jeg aner ikke - ta det hele som en gjetning og en skje salt. Det kan også være hennes personlighet - noen avbryter jo i det man kommer på noe...

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Setter du grenser ovenfor din familie?  Da har du erfaring om hvordan slikt påvirker livet. Det er veldig trist for jeg er jo veldig glad i min mor og min far.

Ja, jeg har valgt å sette grenser. Siden jeg bor på en annen kant av landet, er det enklere. Jeg snakker relativt sjelden med de, mindre enn en gang i måneden, og jeg skjermer meg bevisst fra juleferier og sommerferier. Det har blitt en vane, men det tok tid og jeg ble anbefalt dette av tre terapeuter over 12 år før jeg endelig gjorde det. Men jeg ser det gjør meg godt. Jeg har mer ro i hverdagen nå med mindre innblanding og kontrollering fra de. Når vi snakkes, er det om hverdagslige saker - så de har innfunnet seg med det.

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det kan være at hun gråt fordi hun ikke liker å holde så stort selskap. Det er min far som ønsket det tror jeg. Også ble hun ekstra stresset når jeg ville ta bussen istedetfor å bli kjørt. Da ble det for mye for henne kanskje. 

Anonymkode: faf5a...8de

Har hun selv angst for å ta buss, tro?

Mulig du senere en gang skal invitere de på kaffe og noe å bite i? Det tror jeg dere alle hadde hatt godt av...

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (3 minutter siden):

Og hva er hennes forventninger?

Det kan høres ut som at det er omtenksomt av deg å la ham slippe å kjøre - han er vel omtrent på samme alder og da begynner jo bl.a. synet gjerne å bli dårligere. Men jeg er enig med siste taler at det virker som at dine foreldre gjerne vil ha deg på besøk. Om jeg var deg, ville jeg ha fokusert på at din far slipper å ut i bilen, i mørket og kanskje på glatta for så lite, når du likevel synes det er greit å ta bussen. Men om det ligger en forhistorie bak hvor du egentlig strever med å ta buss, er det vanskelig... Jeg har selv oppdaget at et familiemedlem har snakket på vegne av andre, og sagt at de ikke ønsker slik og så, men senere kommer det frem at det har vedkommende kun fra sitt eget hode for å hindre deltakelse. Det er sosial manipulering - men jeg går ikke nærmere inn på den stygge saken.

Det er vanskelig å si. Vi alle kan jo bli en sær skrue på våre gamle dager, ser det ut til, men det kan også være noe så "uskyldig" som dårlig hørsel. Jeg kjenner ei som har en mor som har en lignende adferd, og det kommer trolig av dårlig hørsel - men da merker du det pga. den dårlige hørselen i hverdagen. At noen rett og slett ikke helt får med seg hva man snakker om... Men jeg aner ikke - ta det hele som en gjetning og en skje salt. Det kan også være hennes personlighet - noen avbryter jo i det man kommer på noe...

Ja, jeg har valgt å sette grenser. Siden jeg bor på en annen kant av landet, er det enklere. Jeg snakker relativt sjelden med de, mindre enn en gang i måneden, og jeg skjermer meg bevisst fra juleferier og sommerferier. Det har blitt en vane, men det tok tid og jeg ble anbefalt dette av tre terapeuter over 12 år før jeg endelig gjorde det. Men jeg ser det gjør meg godt. Jeg har mer ro i hverdagen nå med mindre innblanding og kontrollering fra de. Når vi snakkes, er det om hverdagslige saker - så de har innfunnet seg med det.

Har hun selv angst for å ta buss, tro?

Mulig du senere en gang skal invitere de på kaffe og noe å bite i? Det tror jeg dere alle hadde hatt godt av...

Hvis jeg kommer så må jeg la han kjøre meg hjem. Jeg er kjemperedd for å sitte på med han.  Men jeg må for ellers blir de fornærmet. Slik er saken . Jeg ønsker ikke å fornærme noen. 

 

Anonymkode: faf5a...8de

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (9 minutter siden):

Og hva er hennes forventninger?

Det kan høres ut som at det er omtenksomt av deg å la ham slippe å kjøre - han er vel omtrent på samme alder og da begynner jo bl.a. synet gjerne å bli dårligere. Men jeg er enig med siste taler at det virker som at dine foreldre gjerne vil ha deg på besøk. Om jeg var deg, ville jeg ha fokusert på at din far slipper å ut i bilen, i mørket og kanskje på glatta for så lite, når du likevel synes det er greit å ta bussen. Men om det ligger en forhistorie bak hvor du egentlig strever med å ta buss, er det vanskelig... Jeg har selv oppdaget at et familiemedlem har snakket på vegne av andre, og sagt at de ikke ønsker slik og så, men senere kommer det frem at det har vedkommende kun fra sitt eget hode for å hindre deltakelse. Det er sosial manipulering - men jeg går ikke nærmere inn på den stygge saken.

Det er vanskelig å si. Vi alle kan jo bli en sær skrue på våre gamle dager, ser det ut til, men det kan også være noe så "uskyldig" som dårlig hørsel. Jeg kjenner ei som har en mor som har en lignende adferd, og det kommer trolig av dårlig hørsel - men da merker du det pga. den dårlige hørselen i hverdagen. At noen rett og slett ikke helt får med seg hva man snakker om... Men jeg aner ikke - ta det hele som en gjetning og en skje salt. Det kan også være hennes personlighet - noen avbryter jo i det man kommer på noe...

Ja, jeg har valgt å sette grenser. Siden jeg bor på en annen kant av landet, er det enklere. Jeg snakker relativt sjelden med de, mindre enn en gang i måneden, og jeg skjermer meg bevisst fra juleferier og sommerferier. Det har blitt en vane, men det tok tid og jeg ble anbefalt dette av tre terapeuter over 12 år før jeg endelig gjorde det. Men jeg ser det gjør meg godt. Jeg har mer ro i hverdagen nå med mindre innblanding og kontrollering fra de. Når vi snakkes, er det om hverdagslige saker - så de har innfunnet seg med det.

Har hun selv angst for å ta buss, tro?

Mulig du senere en gang skal invitere de på kaffe og noe å bite i? Det tror jeg dere alle hadde hatt godt av...

Jeg har ikke vært flink med å komme i store familiebesøk.  Årsaken er at det er ofte på en jobbdag. Og jeg har ikke fått fri. Ikke buss som er årsaken. Buss er ingen problem for meg  

Anonymkode: faf5a...8de

[Vhanja]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvis jeg kommer så må jeg la han kjøre meg hjem. Jeg er kjemperedd for å sitte på med han.  Men jeg må for ellers blir de fornærmet. Slik er saken . Jeg ønsker ikke å fornærme noen. 

 

Anonymkode: faf5a...8de

Når folk blir fornærmet eller såret for mer enn hva man generelt sett vil anse som innenfor det normale og forventede, så kan man ikke unngå å fornærme/såre dem. Alternativet er å utslette seg selv og ikke sette grenser for å tekkes abnorme forventninger. 

[AnonymBruker]

Vhanja skrev (12 minutter siden):

Når folk blir fornærmet eller såret for mer enn hva man generelt sett vil anse som innenfor det normale og forventede, så kan man ikke unngå å fornærme/såre dem. Alternativet er å utslette seg selv og ikke sette grenser for å tekkes abnorme forventninger. 

Det er sant. Det er min tankegang også. 

Anonymkode: faf5a...8de

[Nicklusheletida]

Her er det 2 stk umodne , eventuelt 2 stk som sliter psykisk. Moren din er håpløs som begynner å gråte. Du er voksen og bestemmer over deg selv, men du er også voksen nok til å dra uten mannen din. 

Du skriver at du har sosialangst og jeg lurer på om det er dette som er det egentlige problemet mer enn noe annet og at kjøreferdigheter er noe du bare finner på ? Er de så besatt på å kjøre deg fordi de skal gjøre det vanskelig for deg å " skulke" unna ? Har de erfaringer med at du ofte trekker deg ? 

I så fall synes jeg du skal utfordre deg selv litt og dra i det selskapet. 

 

 

[AnonymBruker]

Nicklusheletida skrev (6 minutter siden):

Her er det 2 stk umodne , eventuelt 2 stk som sliter psykisk. Moren din er håpløs som begynner å gråte. Du er voksen og bestemmer over deg selv, men du er også voksen nok til å dra uten mannen din. 

Du skriver at du har sosialangst og jeg lurer på om det er dette som er det egentlige problemet mer enn noe annet og at kjøreferdigheter er noe du bare finner på ? Er de så besatt på å kjøre deg fordi de skal gjøre det vanskelig for deg å " skulke" unna ? Har de erfaringer med at du ofte trekker deg ? 

I så fall synes jeg du skal utfordre deg selv litt og dra i det selskapet. 

 

 

Jeg har vært flink å besøke de. 

Men hvis jeg går så blir jeg nødt å la min far kjøre meg hjem. Det er det jeg ikke liker. De kommer ikke til å akseptere at jeg tar bussen. 

Ellers så har jeg ingen problem med å delta i selskapet. Det eneste er at de har en tendens til å kritisere enkelte ting i livet mitt, og å behandle meg som liten. Men jeg ønsker å gå i selskapet.  Problemet blir bare at da er jeg nødt å akseptere å bli kjørt hjem. 

Anonymkode: faf5a...8de

[AnonymBruker]

Nicklusheletida skrev (13 minutter siden):

Her er det 2 stk umodne , eventuelt 2 stk som sliter psykisk. Moren din er håpløs som begynner å gråte. Du er voksen og bestemmer over deg selv, men du er også voksen nok til å dra uten mannen din. 

Du skriver at du har sosialangst og jeg lurer på om det er dette som er det egentlige problemet mer enn noe annet og at kjøreferdigheter er noe du bare finner på ? Er de så besatt på å kjøre deg fordi de skal gjøre det vanskelig for deg å " skulke" unna ? Har de erfaringer med at du ofte trekker deg ? 

I så fall synes jeg du skal utfordre deg selv litt og dra i det selskapet. 

 

 

Så kanskje jeg bare bør hoppe i angsten : la han kjøre meg og håpe på at jeg kommer hel hjem. Han kjører veldig dårlig. Holder på å kjøre oppå fortau , i gjerder osv . Jeg har rett og slett angst for å sitte på med han. Men må hoppe i det hvis jeg går. For ellers blir de sterkt fornærmet.  

Anonymkode: faf5a...8de

[Lillemus]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Så kanskje jeg bare bør hoppe i angsten : la han kjøre meg og håpe på at jeg kommer hel hjem. Han kjører veldig dårlig. Holder på å kjøre oppå fortau , i gjerder osv . Jeg har rett og slett angst for å sitte på med han. Men må hoppe i det hvis jeg går. For ellers blir de sterkt fornærmet.  

Anonymkode: faf5a...8de

Jeg hadde ikke risikert at han kjørte på noen eller at du og han ble skadet - da er det da mye bedre at de blir fornærmet? Det tar de ikke skade av.  Han burde kanskje ikke hatt lappen lenger?

[Fru2020]

Det høres for meg ut som to eldre mennesker som har store problemer med å akseptere at de har blitt eldre og at dette medfører endringer i funksjon. De nekter å innse at nattsynet er svekket.

Jeg ville vurdert om jeg var deg å ringe inn en bekymring til din fars fastlege. Det høres ikke ut som om han burde ha førerkort.

Jeg stemmer for at du ringer din mor og sier at du kommer kun i selskapet hvis de aksepterer at du tar bussen. Hvis ikke det er greit så får du la være å gå.

Du er ikke den eneste som har måttet ta en slik kamp rundt førerkortet til foreldre.

[Babette]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Men ønsker risikere livet sitt for å gjøre andre glade er ikke akkurat min greie. Det er det jeg føler at jeg gjør med å bli kjørt av han. 🙈

Anonymkode: faf5a...8de

Men er det bare du som reagerer på kjøreferdighetene hans? Hva med din mor, som antakelig sitter på med ham mye oftere? Eller andre i familien?

[AnonymBruker]

Lillemus skrev (21 minutter siden):

Jeg hadde ikke risikert at han kjørte på noen eller at du og han ble skadet - da er det da mye bedre at de blir fornærmet? Det tar de ikke skade av.  Han burde kanskje ikke hatt lappen lenger?

Det er derfor jeg er så redd for å kjøre med han. Kjørte med han til en flyplass i sommer. Han holdt på å kjøre midt og rett over rundkjøringer, var altfor nære andre biler, så ikke gjerder langs veien, klaget over dårlig syn, og spurte om forklaring om hvor han skulle kjøre. Er det en rundkjøring eller hva sa han. Han kjørte med veldig ujevnt varierende tempo hele tiden og klaget over at han var stresset og nervøs i trafikken pga synet. Da vi ankom flyplassen så hoppet jeg rett av bilen i full fart og var bare glad for at jeg levde. Det samme gjorde en medpassasjer som var med. Ja mye tryggere å fly sa medpassasjeren.  Jeg var faktisk bare lettet over at alt gikk bra. Men jeg er livredd for å våge å sette meg inn i bil med han igjen. Kjipt at jeg selv ikke har lappen. Men sånn er det 

Anonymkode: faf5a...8de

[Lillemus]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er derfor jeg er så redd for å kjøre med han. Kjørte med han til en flyplass i sommer. Han holdt på å kjøre midt og rett over rundkjøringer, var altfor nære andre biler, så ikke gjerder langs veien, klaget over dårlig syn, og spurte om forklaring om hvor han skulle kjøre. Er det en rundkjøring eller hva sa han. Han kjørte med veldig ujevnt varierende tempo hele tiden og klaget over at han var stresset og nervøs i trafikken pga synet. Da vi ankom flyplassen så hoppet jeg rett av bilen i full fart og var bare glad for at jeg levde. Det samme gjorde en medpassasjer som var med. Ja mye tryggere å fly sa medpassasjeren.  Jeg var faktisk bare lettet over at alt gikk bra. Men jeg er livredd for å våge å sette meg inn i bil med han igjen. Kjipt at jeg selv ikke har lappen. Men sånn er det 

Anonymkode: faf5a...8de

Jeg synes du skal ringe fastlegen hans og si at du er bekymret for at han kjører bil lengre og be fastlegen ta ham inn for en undersøkelse. For det høres definitivt ikke ut som om han skal kjøre lengre. Tenk om han treffer og dreper et barn?