Jeg må komme meg opp

[Savannah]

Min mor døde i januar.  Hun var gammel og syk de siste ukene.  Det eneste ønsket hun hadde mot slutten var å dø.  Hun sa at hun var ferdig med alt hun trengte å gjøre så nå ville hun dø.  Heldigvis fikk hun det for livskvaliteten ville aldri ha blitt bedre.  Hun bodde ikke i Norge, og det har vært litt spesielt å følge med diskusjoner om behandling av eldre her.  Hun var på sykehjem de to siste årene og fikk en fantastisk pleie hele tiden.  Det gjorde min far også som var på samme avdeling for noen år siden.

Jeg reiste hjem, men kom en dag for sent.  Jeg så henne for siste gang siste sommer.  Jeg var der hjemme i snaue to uker, var sammen med familien og planla begravelsen sammen med dem.  Begravelsen var vakker og verdig og det var godt å være sammen med alle de som var glad i henne.

Jeg fikk velferdspermisjon i to uker.  Da jeg kom tilbake var jeg sliten.  Jeg var utrolig sliten etter en lang reise og også å ha vært sammen med så mange (jeg har en stor familie) i dagesvis.  Så fikk jeg ubehagelig opplevelse i forbindelse med jobben.  Noe som gjorde at jeg ble slått ned.  Jeg har vært hjemme i åtte dager nå og ikke stått opp.  Jeg hadde feber og vondt i hodet i to dager, men etter det så er jeg bare sløv og sliten.  Jeg kontaktet legen som ga meg sykemelding til midten av neste uke.

Jeg har ikke stått opp og vil helst ligge i senga hele tiden og sove.  Jeg har ikke krefter til å gjøre noe som helst.  Det er forskjell på dager, og i dag har jeg kommet meg ut av senga, men ikke noe mer.  Jeg tenker på å dusje, gå å handle litt og spise noe godt på restaurant.  Det er bare tanker så langt.

Min mor ville ikke likt dette.  Hun gikk igjennom mye og sto alt av seg som en klippe.  Hun visste ikke hva det var å legge seg ned selv om hun var bøyd da min bror døde og en annen bror mistet barnet sitt.  Jeg savner henne enormt.  Selv om vi snakket aldri problemer så hjalp det ofte bare å skravle om et eller annet.  Hun var helt klar i hodet til siste stund, men kroppen var ferdig for lengst.

Alle kan ikke være fornøyde hele tiden, men opplevelsen av å oppleve misnøye blir sterkere i den situasjonen jeg er i nå.

Nå skal jeg i hvert fall dusje og drikke mer kaffe.  Det kan hjelpe.  Takk til dere som gidder lese dette.

[Glitter]

Kondolerer med din mor. ❤ 

Det er ikke unormalt å få en slik reaksjon som du har nå. Prøv å gi deg selv rom til å ha en nede-periode. 

[Kashmir-]

Moren din ser ut som at hun var et fantastisk menneske med mye styrke og klokskap. Skjønner veldig godt at du sørger så klart, og noen ganger blir vi helt slått ut. Det har jeg opplevd også, og det kan skje under stort press og mye stress. Så at du ble det etter dødsfall, reise og slektstreff kan jeg forstå! 

Men det er jo veldig fint at du kommer deg opp nå. Jeg syns du skal dra på restaurant jeg, og nyte et godt måltid om det blir pizza eller noe mer eksklusivt. Håper du får en hyggelig dag videre uansett hva du gjør da. 

[Lillemus]

Kondolerer. ❤️ Det er ikke det minste rart at du får en slik reaksjon, med hendelsen på jobben i tillegg. 

[Fru2020]

Kondolerer❤️

Gi deg selv tid til å sørge. Planlegg en aktivitet om gangen. Prøv å gå en liten tur i dagslys hver dag. Ikke still for store krav til deg selv.

[emilie321]

Kondolerer ❤️

Er enig med de andre. Ta deg tid til å sørge, men prøv å gjør noe positivt for deg selv hver dag. Alt fra en god dusj til ut å spise et godt måltid. Ting tar tid.

[Nicklusheletida]

Kondolerer ❤️

[AnonymBruker]

Savannah skrev (4 timer siden):

Min mor døde i januar.  Hun var gammel og syk de siste ukene.  Det eneste ønsket hun hadde mot slutten var å dø.  Hun sa at hun var ferdig med alt hun trengte å gjøre så nå ville hun dø.  Heldigvis fikk hun det for livskvaliteten ville aldri ha blitt bedre.  Hun bodde ikke i Norge, og det har vært litt spesielt å følge med diskusjoner om behandling av eldre her.  Hun var på sykehjem de to siste årene og fikk en fantastisk pleie hele tiden.  Det gjorde min far også som var på samme avdeling for noen år siden.

Jeg reiste hjem, men kom en dag for sent.  Jeg så henne for siste gang siste sommer.  Jeg var der hjemme i snaue to uker, var sammen med familien og planla begravelsen sammen med dem.  Begravelsen var vakker og verdig og det var godt å være sammen med alle de som var glad i henne.

Jeg fikk velferdspermisjon i to uker.  Da jeg kom tilbake var jeg sliten.  Jeg var utrolig sliten etter en lang reise og også å ha vært sammen med så mange (jeg har en stor familie) i dagesvis.  Så fikk jeg ubehagelig opplevelse i forbindelse med jobben.  Noe som gjorde at jeg ble slått ned.  Jeg har vært hjemme i åtte dager nå og ikke stått opp.  Jeg hadde feber og vondt i hodet i to dager, men etter det så er jeg bare sløv og sliten.  Jeg kontaktet legen som ga meg sykemelding til midten av neste uke.

Jeg har ikke stått opp og vil helst ligge i senga hele tiden og sove.  Jeg har ikke krefter til å gjøre noe som helst.  Det er forskjell på dager, og i dag har jeg kommet meg ut av senga, men ikke noe mer.  Jeg tenker på å dusje, gå å handle litt og spise noe godt på restaurant.  Det er bare tanker så langt.

Min mor ville ikke likt dette.  Hun gikk igjennom mye og sto alt av seg som en klippe.  Hun visste ikke hva det var å legge seg ned selv om hun var bøyd da min bror døde og en annen bror mistet barnet sitt.  Jeg savner henne enormt.  Selv om vi snakket aldri problemer så hjalp det ofte bare å skravle om et eller annet.  Hun var helt klar i hodet til siste stund, men kroppen var ferdig for lengst.

Alle kan ikke være fornøyde hele tiden, men opplevelsen av å oppleve misnøye blir sterkere i den situasjonen jeg er i nå.

Nå skal jeg i hvert fall dusje og drikke mer kaffe.  Det kan hjelpe.  Takk til dere som gidder lese dette.

Kjære gode Savannah. Sterkt tekst du har skrevet. Kondolerer så mye❤️ Kanskje du kan finne trøst i denne. Sorg er veldig vondt. La tårene falle. Klem

 

Anonymkode: 0ba2f...b42

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Kjære gode Savannah. Sterkt tekst du har skrevet. Kondolerer så mye❤️ Kanskje du kan finne trøst i denne. Sorg er veldig vondt. La tårene falle. Klem

 

Anonymkode: 0ba2f...b42

❤

[Savannah]

Jeg vet ikke om dette er sorgreaksjoner eller noe annet.  Jeg har mistet marge i min familie og både nå og da far døde har jeg andre følelser enn når barn eller noen midt i livet dør.  Jeg er ikke lei meg på samme måte som med de andre.  Følelsene min er som da far døde for seks år siden, takknemlighet, vemod og savn.

Mor ville dø og hun var ferdig med et langt liv.  Jeg savner henne enormt, men jeg gråter ikke mye.  Ikke slik jeg gråt da min lille niese døde som femåring, eller da min bror døde midt i livet.

Dette er nok blanding av litt av hvert.  Man får ikke feber av sorg.  Jeg har ikke feber nå, og jeg har dusjet i dag, kledt på meg, dratt og handlet og spist på veien hjem.  Jeg er helt utkjørt etter det og det er ikke normalt.

[AnonymBruker]

Savannah skrev (2 minutter siden):

Jeg vet ikke om dette er sorgreaksjoner eller noe annet.  Jeg har mistet marge i min familie og både nå og da far døde har jeg andre følelser enn når barn eller noen midt i livet dør.  Jeg er ikke lei meg på samme måte som med de andre.  Følelsene min er som da far døde for seks år siden, takknemlighet, vemod og savn.

Mor ville dø og hun var ferdig med et langt liv.  Jeg savner henne enormt, men jeg gråter ikke mye.  Ikke slik jeg gråt da min lille niese døde som femåring, eller da min bror døde midt i livet.

Dette er nok blanding av litt av hvert.  Man får ikke feber av sorg.  Jeg har ikke feber nå, og jeg har dusjet i dag, kledt på meg, dratt og handlet og spist på veien hjem.  Jeg er helt utkjørt etter det og det er ikke normalt.

Du er i sorg - det er normalt sanvannah❤️

Anonymkode: 0ba2f...b42

[Fru2020]

I den jobben jeg hadde før da vi alltid at alle ble syke når sommerferien kom. Det var noe med de hektiske ukene før ferien, hvor alle stod på hundre prosent og ingen hadde fravær. Så kom ferien og alle kravene falt vekk og da kom utmattelsen og ofte sykdom.

Jeg tenker du har en naturlig reaksjon på noen svært vanskelige uker. 

[Savannah]

Fru2020 skrev (22 minutter siden):

I den jobben jeg hadde før da vi alltid at alle ble syke når sommerferien kom. Det var noe med de hektiske ukene før ferien, hvor alle stod på hundre prosent og ingen hadde fravær. Så kom ferien og alle kravene falt vekk og da kom utmattelsen og ofte sykdom.

Jeg tenker du har en naturlig reaksjon på noen svært vanskelige uker. 

Det tror jeg du har rett i.  Dette er en helhetlig reaksjon på vanskeligheter.  Jeg begynner å greie å se hendelssene på jobben i mer nøytralt lys.  Først gikk alt rett innover meg.  Å få slikt i ansiktet akkurat i en av de mest sårbare situasjonene i livet setter spor.

[Fru2020]

Savannah skrev (31 minutter siden):

Det tror jeg du har rett i.  Dette er en helhetlig reaksjon på vanskeligheter.  Jeg begynner å greie å se hendelssene på jobben i mer nøytralt lys.  Først gikk alt rett innover meg.  Å få slikt i ansiktet akkurat i en av de mest sårbare situasjonene i livet setter spor.

Ja, jeg kan ikke tenke meg hvordan du nå ha opplevd det. Håper du klarer å ta vare på deg selv og at du gradvis henter styrken din tilbake❤️