Hvorfor blir noen rusmisbrukere?

[Glitter]

Eva Sofie skrev (8 timer siden):

Ja, det gikk bra for meg denne gangen, men jeg går alltid inn i vedvarende forbruk av slikt med den innstilling at det er ikke sikkert at det vil gå bra en neste gang. Jeg er med i en FB-gruppe for kroniske smertepasienter, litt sovende medlem for øyeblikket, men jeg ser at mange strever med å seponere OxyContin. Ett eksempel jeg husker veldig godt fra gruppen, var et medlem som hadde brukt store doser, og klarte å seponere, men inntil de siste 50 mg - da strevde vedkommende. Det sier meg hvor fysisk og psykisk avhengig en kan bli av slike medisiner og at det ikke nødvendigvis handler om viljestyrke. Hjernen får noe så grunnleggende som å dekke belønningssenteret i hjernen (like) og det vil den ha mer av (wanted). Vi er født med wanted og like-instinktet i det vi ønsker å ta til oss mat fra mors bryst og finner ut at det er positivt.

Selv ble jeg trappet ned 100 mg på ett døgn etter operasjonen for nå 13 måneder siden. Det gikk uproblematisk for seg uten abstinenser, men det var nok takket være epiduralen jeg hadde i en ukes tid. Uten tilførsel av smertestillende i ryggen, hadde jeg måttet igjennom abstinenser som erfart hjemme under et par tilfeller ved autoseponering.

Jeg synes det var bra av deg å klare å seponere OxyContin i en såpass høy dose over to uker når du har den bakgrunnen du har. Jeg synes også det er fint å høre at du gis smertestillende behandling med en fortid med rusavhengig. Jeg hører at noen leger mener at man særlig skal være restriktiv, fordi det er fare for videre misbruk. Jeg mener at man, uansett bakgrunn, har rett på adekvat helsehjelp. Du har vist at du ikke misbruker legens tillit. Gratulerer! Jeg mener å ha lest et sted at er man en gang rusavhengig, er man alltid rusavhengig. Trangen til det når en møter på motgang og tunge perioder vil komme der, men det er da en må øve seg på å finne andre mestringsstrategier. En tanke fra siden: Er ACT-terapi prøvd under tidligere rusavhengige?

Hehe, nei, da hadde det garantert ikke eksistert noen rusavhengige... Hadde det bare vært å "ta seg sammen" og slutte, hadde mange gjort det, men det er lettere sagt enn gjort når rusen har kontroll over personen og ikke motsatt. PS: Jeg har ingen erfaring selv, men forsøkt å forstå gjennom menneskemøter, dokumentarer og bøker. Det er mye jeg aldri kommer til å forstå fra utsiden.

Noe jeg ofte har tenkt på, er at de aller fleste rusavhengige er en gruppe mennesker som hjelpeapparatet ikke har klart å fange opp godt nok. Mange ser seg nødt til å begå kriminalitet for å finansiere eget forbruk, og mange finner vi derfor også innenfor fengslelsmurene... En gruppe mennesker samgfunnet har sviktet, kanskje helt fra barndommen av og noen vil ikke har tillit til hjelpeapparatet. Men det blir en helt annen diskusjon.

Beklager for et langt, langt innlegg... Men takk til deg som har orket å slite deg igjennom....

Det er en bra innstilling. Jeg har gått på oxy og Tramadol flere ganger, men da kun i 7-10 dager og ikke så høy dose. Da jeg lå en måned på sykehus og hadde høyere dose (de to første ukene fikk jeg også morfin iv) så var jeg redd for å bli avhengig og hun sykepleieren som fikk en lege til å først halvete dosen med påstand om at ingen fikk abstinenser av det der, gjorde at jeg fikk unødvendige abstinenser. Jeg ble trappet opp igjen dagen etter av en lege som skjønte hvor viktig det er med riktig nedtrapping for å redusere faren for at en blir trigget inn i misbruk. Jeg er jo så heldig at minusrus (opiater,,pluss = sentralstimulerende som amfetamin) ikke er den rusen jeg synes er så fryktelig digg. Den er god for all del, men jeg liker rus som tar meg opp. Så selv om jeg til og med har prøvd å injisere heroin som de liksom sier at etter første stikk er det gjort. Slik var det ikke for meg. Jeg vil ha amfetamin, Ritalin etc. Så det gikk nok like greit for meg som rusavhengig å slutte som for en vanlig person. Faktisk syntes jeg det var godt å kjenne at jeg våknet mer. Jeg hadde vært i en tåke i en måned uten å egentlig merke det for jeg fikk jo piller kontinuerlig gjennom døgnet.

Ja jeg misbruker ikke medisin jeg får på resept. Jeg har jo vival i hus hele tiden også. Men jeg har ikke et høyt forbruk. Det kan gå en uke eller tre med null bruk. Før jeg plutselig trenger det tre dager på rad igjen. Eneste er at pga historikk med overdose (ikke på benzo eller smertestillende) så får jeg bare minste pakning av gangen. Jeg har vært svært nøye på å ikke misbruke tilliten mtp å få beroligende og smertestillende. Og ja en rusavhengig har krav på smertestillende. Det der skrev jeg en oppgave om i praksis. En situasjon hvor ei ikke fikk av sykepleieren. Jeg ble sjokkert. Legen hadde jo til oh med forskrevet det til henne. Men den bedrevitende sykepleieren nektet å gi ut. Dette var før jeg selv ble rusavhengig. Men det berørte meg.

Ja det er vanlig at det går bra å trappe ned, men så må man legges inn for å komme seg av siste rest av dosen en gikk på, hvis en har gått på høy dose over tid. Samme gjelder å komme seg av LAR-medisin som Subutex. Der er det vanlig å legge de inn når de skal fra 2 til 0 mg. 

Du gikk vel på ganske høy dose, men 100 mg er jo et stort hopp på nedtrappingen, men går man på 300 mg så er det kanskje ikke et stort hopp mtp abstinenser. Bra det gikk bra i hvert fall. 

Jeg tror også at noen får lettere abstinenser enn andre. Jeg tror jeg får abstinenser lett på opiater. 

Ja er man først ordentlig avhengig, og da mener jeg sånn at man oppfyller kriteriene for avhengighetssyndrom (det går an å misbruke uten å bli avhengig. Da er det betydelig lettere å bare kutte ut. Det blir som at jeg uten store problemer lar vær å kjøpe inn masse sukker-snacks. Jeg vet det ikke er bra derfor spiser jeg det ikke, men innimellom kan det gå over styr uten at jeg er avhengig av den grunn. Da er det faktisk bare å ta seg sammen) så vil man være det resten av livet. Jeg har diagnosen rusavhengighet av multiple stoffer. Folk som ikke har kunnskap om avhengighet eller egen erfaring bør være forsiktig med å si ting som at det er bare å ta seg sammen eller slik som på KG i går at det viser en svak karakter å bli avhengig. Det kan være direkte triggende for en rusavhengig mtp skam og selvbebreidelse. En bør heller søke informasjon og kunnskap slik du gjør Eva S. 

Ja de fleste med rusavhengighet har opplevd mye vondt og mye svik. Så mye at verden er for vond å være i. Og statistikken for å klare å bli rusfri er jo ikke oppløftende. Likevel er vi mange som prøver igjen og igjen. 

Det går fint med langt lnnlegg. Her fikk du et tilbake. 😃

Endret 6. februar 2023 av Glitter

[ISW]

AnonymBruker skrev (På 5.2.2023 den 0.37):

Er det ikke bare å slutte å drikke hvis man vil? NOK?

Anonymkode: 134c6...3ee

Alkohol er nok litt annerledes enn en del annen avhengighet.

Du har noen (relativt få) som er fysisk avhengige av alkohol. Altså som må ta seg en drink eller fem for å komme ut av sengen, og som er nødt til å ha høy promille for å i det hele tatt eksistere. Som faktisk risikerer delir og alvorlige konsekvenser hvis de slutter brått å drikke. Men de utgjør fåtallet av de som har et til dels problematisk forhold til alkohol.

I psykisk alkoholavhengighet mener jeg den beste markøren er at du ikke klarer å slutte og drikke når du først har begynt. Altså, tar du deg 2 øl, så drikker du til du får blackout, til baren stenger eller til dørvakten hiver deg ut. Så kan det godt hende du holder deg under de anbefalte maksimalt 14 enhetene i uka. Risikoen er likevel stor, ikke minst for at du skader deg når du er drita full. Og dagen derpå blir garantert ikke god. Noen er periodedrankere, slik at de forlenger alkoholinntaket med flere dager. Og holder seg klinkende edru i tre uker etterpå. Problematisk er det likevel.

Ellers er jo alkohol så integrert i både levesett og kultur, at det er vanskelig å definere når man har gått over en grense. Man kan jo teste selv: Frister det å holde seg avholds i en måned? De fleste vil svare at det ikke er noe problem, man vil bare ikke fordi man går glipp av bra fester, positive opplevelser og kos. Overgangene til et "problem" er utrolig flytende. Man kan møte venner ute og drikke fire øl hver fredag, og drikke fire glass vin til lørdagsmiddag og kos. Så blir det 5 halvlitere, så blir det 6, og plutselig er det noe å finne på på torsdagene også. Så drikker du plutselig 20-25 enheter i uka og har pr definisjon et overforbruk. Ikke at du er alkoholiker eller fysisk avhengig av alkohol, men du har et skadelig forbruk som øker risikoen for andre sykdommer.

Jeg tror det er sunt for alle å ha periodiske avholdsperioder, slik at man får "resatt" eventuell toleranse, og får reflektert litt over sitt forhold til alkohol. En edru helg, en hvit måned, etc.

For alkohol er skummelt. Og overgangen til et problem kan være umerkelig.

Endret 6. februar 2023 av ISW

[AnonymBruker]

Negative barndomsopplevelser er en viktig, kanskje den viktigste, årsaken til rusmisbruk. Det er det mange studier som underbygger.

Anonymkode: 9e65b...7d4

[FjellOgDalar]

Rusavhengighet skyldes nok dels kjipe opplevelser i livet, og dels genetisk sårbarhet. Jeg er en av de som bare ikke tåler alkohol. Både fysisk avhengighet og dette med "tenning," som er betegnelsen på det med å ikke klare og stoppe. Hvis man vil kalle det karaktersvakt, så vellbekomme. Imidlertid er jeg blitt fortalt flere ganger fra ulikt helsepersonell med rusavhengighet som spesiale at det gjerne er en del av bildet, en bremsemekanisme i hjernen som ikke fungerer som den skal. Samtidig har jeg også brukt sterkt vanedannende medisiner (på resept, og i foreskrevet dosering) over tid, men ikke hatt større problemer med å slutte. Kanskje var det fordi jeg var redd for å bli avhengig av flere substanser, kanskje var det at motivasjonen bak å ta det ikke var å bli beruset, eller så var jeg ikke så sårbar for å bli avhengig av akkurat de medikamentene. Jeg HATER for øvrig opioider, for jeg mister meg selv og blir et lite monster. Verbalt aggressiv, fiendtlig innstilt og paranoid. Den eneste gangen jeg har akseptert å bruke det var etter skadene jeg pådro meg i selvmordsforsøk i 2017. Da var uansett alternativene å føle seg fullstendig ødelagt med helt vanvittige smerter, eller å føle seg fullstendig ødelagt uten. Det var lettere for meg å slutte og røyke, til og med selvskading var hakket lettere enn å slutte med enn alkohollden. I sin gru er det nesten fascinerende. 

[Eva Sofie]

FjellOgDalar skrev (På 6.2.2023 den 23.07):

Rusavhengighet skyldes nok dels kjipe opplevelser i livet, og dels genetisk sårbarhet. Jeg er en av de som bare ikke tåler alkohol. Både fysisk avhengighet og dette med "tenning," som er betegnelsen på det med å ikke klare og stoppe. Hvis man vil kalle det karaktersvakt, så vellbekomme. Imidlertid er jeg blitt fortalt flere ganger fra ulikt helsepersonell med rusavhengighet som spesiale at det gjerne er en del av bildet, en bremsemekanisme i hjernen som ikke fungerer som den skal.

Jeg synes du setter så flott ord på problematikken her. Jeg tenker imidlertid at å legge skylden på dårlig håndtering og dårlige trekk ved personligheten i tillegg til alle andre de negative tankene jeg ser at ofte en alkoholavhengig går med, som man gjør ved å f.eks. kalle det "karaktersvakt", er å gjøre alt annet enn å støtte en person med vanskene sine. Jeg leste en artikkel et sted at man bør møte ulik problematikk og personlighet på ulik måte, men ikke med anklager og bebreidelser - det klarer man fint på egenhånd...

FjellOgDalar skrev (På 6.2.2023 den 23.07):

Jeg HATER for øvrig opioider, for jeg mister meg selv og blir et lite monster. Verbalt aggressiv, fiendtlig innstilt og paranoid. 

Det du nevner her, er jo bivirkninger som kan oppstå av enkelte opioider. Mulig også derfor du responderer dårlig på narkose, for der blander man ofte inn smertestillende... Det er utrolig bra at du har innsikt i det selv. Og vær stolt over deg selv over alt du har klart å slutte med!

[FjellOgDalar]

Eva Sofie skrev (På 8.2.2023 den 10.59):

Jeg synes du setter så flott ord på problematikken her. Jeg tenker imidlertid at å legge skylden på dårlig håndtering og dårlige trekk ved personligheten i tillegg til alle andre de negative tankene jeg ser at ofte en alkoholavhengig går med, som man gjør ved å f.eks. kalle det "karaktersvakt", er å gjøre alt annet enn å støtte en person med vanskene sine. Jeg leste en artikkel et sted at man bør møte ulik problematikk og personlighet på ulik måte, men ikke med anklager og bebreidelser - det klarer man fint på egenhånd...

Det du nevner her, er jo bivirkninger som kan oppstå av enkelte opioider. Mulig også derfor du responderer dårlig på narkose, for der blander man ofte inn smertestillende... Det er utrolig bra at du har innsikt i det selv. Og vær stolt over deg selv over alt du har klart å slutte med!

Takk for positiv tilbakemelding og fine refleksjoner
Narkose har jeg hatt en del ganger ifm noen operasjoner, og ECT-behandling. Jeg vil ikke si at det er det verste for mitt vedkommende. Likevel er det ingen tvil om at jeg har vært litt greiere å ha med å gjøre etter oppvåkning fra narkose med lite opioider, som heldigvis er det som brukes ved ECT. Jeg har vært en hissigpropp rett etter oppvåkning fra lengre narkoser med mer opioider, men likevel vil jeg ikke si at det er det verste i og med at de preparatene gjerne har kort virketid. Det var heller da jeg lå på intensiven og ble pumpet full av fentanyl i flere dager. Oxycodonpreparater er heller ikke noen god match, blir helt kokko av det.