Hvordan reagerte dere når barna flyttet?

[stjernestøv]

Min datter flyttet da hun var 18 år men hun ringte meg flere ganger for dagen og sendte bilder, og jeg hadde jo min sønn hjemme derfor var det ikke så gale. Nå skal sønnen flytte og jeg lurer på hvordan det vil bli men vi kan jo ha kontakt, det er jo normalt at voksne barn flytter ut. Det blir bare meg og mannen da og vi spiser ulike middager, han er vegetarianer. Skulle ønske barnebarnet mitt bodde her, da kunne jeg jo ha hatt han på besøk. Tenk han fyller seks år i mars og det er så lenge siden vi har sett han, vi kunne reist å besøkt han men det har ikke blitt til det. 

[Gjest Vendi]

Mine flyttet hjemmefra da de var 19 og 20, og det bare med måneders mellomrom. Den ene skulle flytte sammen med kjæresten og den andre for å studere i en annen by. Det var veldig tomt og trist til å begynne med. Følte at noe vesentlig manglet, og det var uvant å få mindre å gjøre. Nå, snart fire år etter må jeg si at jeg synes det er deilig å bare være oss to (mannen og jeg) hjemme. Den erkjennelsen kom etter mindre enn fire år da

Heldigvis har vi nær og god kontakt med dem begge, selv om de ikke bor hjemme. Det er spennende og fint å se dem bli voksne og modnes, og se dem mestre livet på en god måte. 

[stjernestøv]

Vendi skrev (5 minutter siden):

Mine flyttet hjemmefra da de var 19 og 20, og det bare med måneders mellomrom. Den ene skulle flytte sammen med kjæresten og den andre for å studere i en annen by. Det var veldig tomt og trist til å begynne med. Følte at noe vesentlig manglet, og det var uvant å få mindre å gjøre. Nå, snart fire år etter må jeg si at jeg synes det er deilig å bare være oss to (mannen og jeg) hjemme. Den erkjennelsen kom etter mindre enn fire år da

Heldigvis har vi nær og god kontakt med dem begge, selv om de ikke bor hjemme. Det er spennende og fint å se dem bli voksne og modnes, og se dem mestre livet på en god måte. 

Ok. Ja det er vel tomt og trist i begynnelsen men godt å se at de mester livet sikkert, ja det går jo an å ha god kontakt med dem. 

[Gjest Hurja]

Jeg taklet det bra fordi jeg fokuserte på at det er livets gang. 

[Nicklusheletida]

Som Hurja, jeg taklet det bra fordi det er helt naturlig og livets gang. Jeg hadde vært mer bekymret om de hadde blitt boende hjemme. Jeg var selvfølgelig spent på hvordan de ville få det og jeg ringte en del. Når den yngste flyttet, synes jeg det var litt vanskelig å få tak i henne noem ganger. Jeg sa : Du kan godt ringe meg litt oftere, så jeg vet hvordan det går med deg. - Men mamma da,  jeg snakket jo med deg på onsdag. - Når hun synes jeg maser, så ga det meg egentlig bare en begreftelse på at hun er opptatt og har det bra. Jeg kan ta det med ro

Det jeg er mest opptatt av å spørre studentene om nå, er økonomien. Jeg vil stå klar til å hjelpe hvis de begynner å slite. Men ikke før de sliter, da de må lære seg å disponere riktig. 

[Lillemus]

Jeg syntes det var kjempespennende da jentungen flyttet på hybel og jeg fikk være med henne på visninger og å handle ting og tang til hybelen. Hun bodde jo i samme by og vi har god kontakt selv om vi ikke bor sammen. 

[Savannah]

Jeg flyttet selv utenlands for å studere før dem😀.  De flyttet heller ikke en dag, men hadde utenlandsopphold og var hjemme i perioder.  Kan ikke huske spesielle reaksjoner.  De er for lengst etablert og klarer seg bra.  Det er en god følelse.  Jeg savner å ikke bo nærmere dem, og da spesielt barnebarna.

[AnonymBruker]

Jeg kjente på en sorg og tomhet når sistemann flyttet ut, men det var forbigående og som flere nevner, livets gang. Nå nyter jeg friheten og synes det er deilig å ha dem ute av redet. Vi har nør og god kontakt og de klarer seg begge bra. Det er koselig når de kommer hjem på besøk, men også helt greit når de drar. 

Anonymkode: 4af9f...7ec

[stjernestøv]

Nicklusheletida skrev (10 timer siden):

Som Hurja, jeg taklet det bra fordi det er helt naturlig og livets gang. Jeg hadde vært mer bekymret om de hadde blitt boende hjemme. Jeg var selvfølgelig spent på hvordan de ville få det og jeg ringte en del. Når den yngste flyttet, synes jeg det var litt vanskelig å få tak i henne noem ganger. Jeg sa : Du kan godt ringe meg litt oftere, så jeg vet hvordan det går med deg. - Men mamma da,  jeg snakket jo med deg på onsdag. - Når hun synes jeg maser, så ga det meg egentlig bare en begreftelse på at hun er opptatt og har det bra. Jeg kan ta det med ro

Det jeg er mest opptatt av å spørre studentene om nå, er økonomien. Jeg vil stå klar til å hjelpe hvis de begynner å slite. Men ikke før de sliter, da de må lære seg å disponere riktig. 

Jeg kommer nok til å mase litt på sønnen om han har det bra men det går seg vel til, håper han klarer det økonomiske. 

[Fionys]

Her flytter barna på hybel for å gå på videregåendeskole når de er 15-16 år.

[stjernestøv]

Fionys skrev (2 minutter siden):

Her flytter barna på hybel for å gå på videregåendeskole når de er 15-16 år.

Uff da hadde jeg vært bekymret men det går vel også. 

[Ekstra]

Det var både vemodig, befriende og det føltes riktig at barna flyttet da de gjorde det.

[laban]

Begge mine flyttet "gradvis", dvs. til studenthybel / -kollektiv i samme by, og kom ofte tilbake for kortere eller lengre tid i starten, bl.a. fordi deltidsjobben de hadde, var i kort avstand fra der vi bor. Det syntes jeg var greit - altså at de ikke "forsvant" fullstendig sånn over natten. 

Vi hadde ikke f.eks. felles middager den siste perioden de bodde hjemme, så det var ingen veldig brå overgang fra "alt" til ingenting.

Siden det er stor aldersforskjell på våre to, hadde vi den yngste boende i mange år etter at den eldste hadde flyttet, så det gikk gradvis på den måten også. Av samme grunn har vi jo hatt barn i huset lenge, så det føltes naturlig når epoken var over. Den yngste er fortsatt student og bor i leiebolig med en kompis, så han kan fortsatt komme tilbake for en kort periode hvis det skulle skje brå endringer 😉

[påskelilje]

Jeg syntes det var fryktelig vemodig da eldstemann skulle flytte hjemmefra. jeg grein og var ganske ut av meg en periode, samtidig som jeg jo visste at det var slik det skulle være. Jeg hadde jo oppmuntret ham til å reise bort fra hjemstedet og oppleve noe annet enn byen her, og det gjorde ham jo! Jeg har alltid sagt til mine barn at de burde reise bort og se mer av verden 🙂

Da andremann flyttet, gikk det bedre, og jeg var mer innstilt på det. Hun har jeg tett kontakt med, selv om hun bor langt hjemmefra.

Dette året er trolig det siste året vi har "barn" hjemmeboende på fast basis. Yngstemor er russ, og skal etter planen flytte hjemmefra til høsten. Og jeg tror det kommer til å gå helt fint ❤️ 

Eldstemann bor litt her og litt der, og akkurat nå er han hjemme, så det er fint!

Fint å ha dem hjemme, og fint å ha huset for oss selv - det er slik det skal være!

[stjernestøv]

påskelilje skrev (1 time siden):

Jeg syntes det var fryktelig vemodig da eldstemann skulle flytte hjemmefra. jeg grein og var ganske ut av meg en periode, samtidig som jeg jo visste at det var slik det skulle være. Jeg hadde jo oppmuntret ham til å reise bort fra hjemstedet og oppleve noe annet enn byen her, og det gjorde ham jo! Jeg har alltid sagt til mine barn at de burde reise bort og se mer av verden 🙂

Da andremann flyttet, gikk det bedre, og jeg var mer innstilt på det. Hun har jeg tett kontakt med, selv om hun bor langt hjemmefra.

Dette året er trolig det siste året vi har "barn" hjemmeboende på fast basis. Yngstemor er russ, og skal etter planen flytte hjemmefra til høsten. Og jeg tror det kommer til å gå helt fint ❤️ 

Eldstemann bor litt her og litt der, og akkurat nå er han hjemme, så det er fint!

Fint å ha dem hjemme, og fint å ha huset for oss selv - det er slik det skal være!

Sikker fint å ha dem hjemme og ja. 

[Kayia]

Jeg syns også det både var vemodig og fint. Jeg gråt den dagen han dro, og syns det var stusselig og tomt i huset med det samme. Samtidig var jeg glad på hans vegne for at han flyttet fra byen en periode. Jeg tror alle har godt av å få impulser utenfra eget kjent miljø, men må jo innrømme at jeg var glad da han flyttet tilbake etter et par år slik at vi kunne sees oftere. Han har studert her i hjembyen, men bodd i kollektiv hele tiden (utenom føste covidår, da bodde han hjemme ettersom kompisene i kollektivet gjorde det samme).

Til høsten flytter han på mer permanent basis 60 mil sør, og det betyr at jeg kommer til å reise til hovedstaden langt hyppigere enn jeg har gjort de siste årene  Det blir fint det også, jeg liker at han har blitt en nysgjerrig, stødig og selvstendig kar.

Endret 20. februar 2023 av Kayia